Rt-1982-241: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 150:

«Alta herredsretts skjønn stadfestes.»

Det reelle hovedspørsmål i saken - hvis prosessuelle side jeg senere kommer tilbake til - er gyldigheten av den kongelige resolusjon av 15. juni 1979 om utbygging av Altavassdraget. Jeg er når det gjelder dette spørsmål kommet til samme resultat som skjønnsrettens flertall. Men jeg kan i stor utstrekning ikke tiltre den begrunnelse flertallet har gitt for sitt standpunkt, herunder den til dels skarpe kritikk som også flertallet har rettet mot konsesjonsmyndighetenes saksbehandling. Når det gjelder delskjønnene, er jeg kommet til at reineiernes anke må forkastes, mens anken fra Alta Laksefiskeri Interessentskap bør tas til følge.

Det reelle hovedspørsmål i saken - hvis prosessuelle side jeg senere kommer tilbake til - er gyldigheten av den kongelige resolusjon av 15. juni 1979 om utbygging av Altavassdraget.

<b>Jeg er når det gjelder dette spørsmål kommet til</b> samme resultat som skjønnsrettens flertall. Men jeg kan i stor utstrekning ikke tiltre den begrunnelse flertallet har gitt for sitt standpunkt, herunder den til dels skarpe kritikk som også flertallet har rettet mot konsesjonsmyndighetenes saksbehandling. Når det gjelder delskjønnene, er jeg kommet til at reineiernes anke må forkastes, mens anken fra Alta Laksefiskeri Interessentskap bør tas til følge.

I det følgende behandler jeg først de prosessuelle spørsmål som saken reiser. Innledningsvis har jeg også funnet det hensiktsmessig å gi en kortfattet oversikt over det faktiske omfang av nærværende vassdragsregulering, fordi rettsanvendelsen må ses på bakgrunn av dette saksforhold. Dette vil bli utdypet under den senere gjennomgåelse av konsesjonsmyndighetenes faktiske grunnlag for vedtaket om vassdragsregulering. Etter de to innledningsavsnitt ser jeg nærmere på vassdragsreguleringsloven regler om saksbehandlingen. De folkerettslige anførsler har jeg funnet det naturlig å behandle sammen med de samiske spørsmål, som danner neste hovedavsnitt. Her drøfter jeg alle anførsler som har vært reist i tilknytning til forhold ovenfor den dam som skal bygges i Savtso. Deretter behandler jeg manøvreringsreglementet, som danner overgangen til det neste store interessefelt som reguleringen berører, nemlig lakseinteressene. Etter å ha tatt stilling til de øvrige angrep på konsesjonsmyndighetenes saksbehandling og faktiske grunnlag for deres vedtak, vil jeg til slutt drøfte ankene over delskjønnene.

Linje 1 298:

Linje 1 300:

Jeg stemmer for denne

Dom:

<b>Dom</b>:

1. Skjønnsrettens fastsettelse av erstatning til de reinbeiteberettigede i reinbeitedistriktene nr. 20 Geritnjarga, nr. 21 Kvaløya, nr. 22 Fieddar, nr. 23 Seinos/Navgastak og nr. 24 Seiland - skjønnsslutningens post II - stadfestes.

@@ Linje 150: / Linje 150: @@
 «Alta herredsretts skjønn stadfestes.»
-Det reelle hovedspørsmål i saken - hvis prosessuelle side jeg senere kommer tilbake til - er gyldigheten av den kongelige resolusjon av 15. juni 1979 om utbygging av Altavassdraget. Jeg er når det gjelder dette spørsmål kommet til samme resultat som skjønnsrettens flertall. Men jeg kan i stor utstrekning ikke tiltre den begrunnelse flertallet har gitt for sitt standpunkt, herunder den til dels skarpe kritikk som også flertallet har rettet mot konsesjonsmyndighetenes saksbehandling. Når det gjelder delskjønnene, er jeg kommet til at reineiernes anke må forkastes, mens anken fra Alta Laksefiskeri Interessentskap bør tas til følge.
+Det reelle hovedspørsmål i saken - hvis prosessuelle side jeg senere kommer tilbake til - er gyldigheten av den kongelige resolusjon av 15. juni 1979 om utbygging av Altavassdraget.
+<b>Jeg er når det gjelder dette spørsmål kommet til</b> samme resultat som skjønnsrettens flertall. Men jeg kan i stor utstrekning ikke tiltre den begrunnelse flertallet har gitt for sitt standpunkt, herunder den til dels skarpe kritikk som også flertallet har rettet mot konsesjonsmyndighetenes saksbehandling. Når det gjelder delskjønnene, er jeg kommet til at reineiernes anke må forkastes, mens anken fra Alta Laksefiskeri Interessentskap bør tas til følge.
 I det følgende behandler jeg først de prosessuelle spørsmål som saken reiser. Innledningsvis har jeg også funnet det hensiktsmessig å gi en kortfattet oversikt over det faktiske omfang av nærværende vassdragsregulering, fordi rettsanvendelsen må ses på bakgrunn av dette saksforhold. Dette vil bli utdypet under den senere gjennomgåelse av konsesjonsmyndighetenes faktiske grunnlag for vedtaket om vassdragsregulering. Etter de to innledningsavsnitt ser jeg nærmere på vassdragsreguleringsloven regler om saksbehandlingen. De folkerettslige anførsler har jeg funnet det naturlig å behandle sammen med de samiske spørsmål, som danner neste hovedavsnitt. Her drøfter jeg alle anførsler som har vært reist i tilknytning til forhold ovenfor den dam som skal bygges i Savtso. Deretter behandler jeg manøvreringsreglementet, som danner overgangen til det neste store interessefelt som reguleringen berører, nemlig lakseinteressene. Etter å ha tatt stilling til de øvrige angrep på konsesjonsmyndighetenes saksbehandling og faktiske grunnlag for deres vedtak, vil jeg til slutt drøfte ankene over delskjønnene.
@@ Linje 1 298: / Linje 1 300: @@
 Jeg stemmer for denne
-Dom:
+<b>Dom</b>:
 . Skjønnsrettens fastsettelse av erstatning til de reinbeiteberettigede i reinbeitedistriktene nr. 20 Geritnjarga, nr. 21 Kvaløya, nr. 22 Fieddar, nr. 23 Seinos/Navgastak og nr. 24 Seiland - skjønnsslutningens post II - stadfestes.