HR-2019-1725-A: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
|Publisert=HR-2019-1725-A (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]]) | |Publisert=HR-2019-1725-A (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]]) | ||
|Stikkord=(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader | |Stikkord=(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader | ||
|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet | |Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet forbød offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medførte innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven. | ||
Overordnet handlet saken om noen kunne hevde enerett til høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og nødvendig for innsikt i gjeldende rett, samt om det norske folk har en grunnleggende rett til innsikt i slike demokratiske dokumenter. | |||
Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos byfogden. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD, som falt utenfor databasevernets 15-års regel. Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007 og spørsmål om sakskostnader. | |||
Høyesterett kom til at hensynet til ytringsfriheten ikke kunne slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser. Dermed var uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett av det aktuelle materialet i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven § 24, som gjaldt avgjørelser fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. For onlinedatabaser, som oppdateres, innebærer det at databasevernet omfatter hele databasen, selv om vernet egentlig bare gjelder i 15 år. | |||
Høyesterett mener kjennelsen gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. Videre at den gir veiledning om tolkningen av Åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven. | |||
Høyesterett behandlet ikke spørsmålet om informasjonsfrihet - den grunnleggende rettigheten det norske folk har til innsikt i høyesterettsavgjørelser, som gir innsikt i gjeldende rett og er grunnlag for å avklare egen rettsstilling. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ eller om [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet] er korrekt implementert i norsk lovgivning. Det ble heller ikke vurdert om det var grunnlag for å unnta Rettspraksis.no for sakskostnader, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven § 20-2 (3)]. | |||
Les mer om Rettspraksis-saken her: | Les mer om Rettspraksis-saken her: | ||