HR-2019-1725-A: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 4:

|Publisert=HR-2019-1725-A (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]])

|Stikkord=(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader

|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet ~~forbyr~~ offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medførte innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven.

|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet forbød offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medførte innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven.

~~Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos byfogden. Dermed gjenstod tvist~~ om høyesterettsavgjørelser for ~~perioden 2003-2007 og spørsmål~~ om ~~sakskostnader~~.

Overordnet handlet saken om noen kunne hevde enerett til høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og nødvendig for innsikt i gjeldende rett, samt om det norske folk har en grunnleggende rett til innsikt i slike demokratiske dokumenter.

~~Høyesterett kom til at uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett~~ av det ~~aktuelle materialet var i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven § 24 for så vidt gjaldt avgjørelser fra en DVD utgitt av Lovdata~~ i ~~2005 og Lovdatas onlinedatabaser~~. ~~Det~~ var enighet om at ~~materiale hentet fra en CD utgitt av~~ Lovdata i 2002 ~~kunne benyttes fritt fordi verneperioden på~~ 15 ~~år var utløpt~~.

Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos byfogden. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD, som falt utenfor databasevernets 15-års regel. Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007 og spørsmål om sakskostnader.

Åndsverkloven bygger på internasjonale rettskilder og reflekterer lovgivers bevisste avveining av rettighetshavernes legitime rettigheter på den ene siden og ytringsfriheten på den andre siden. Hensynet til ytringsfriheten kunne ~~i denne saken ikke~~ slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser.

Høyesterett kom til at hensynet til ytringsfriheten ikke kunne slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser. Dermed var uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett av det aktuelle materialet i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven § 24, som gjaldt avgjørelser fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. For onlinedatabaser, som oppdateres, innebærer det at databasevernet omfatter hele databasen, selv om vernet egentlig bare gjelder i 15 år.

~~Kjennelsen~~ gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. ~~Kjennelsen~~ gir ~~videre~~ veiledning om tolkningen av Åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.

Høyesterett mener kjennelsen gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. Videre at den gir veiledning om tolkningen av Åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.

Høyesterett behandlet ikke spørsmålet om informasjonsfrihet - den grunnleggende rettigheten det norske folk har til innsikt i høyesterettsavgjørelser, som gir innsikt i gjeldende rett og er grunnlag for å avklare egen rettsstilling. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ eller om [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet] er korrekt implementert i norsk lovgivning. Det ble heller ikke vurdert om det var grunnlag for å unnta Rettspraksis.no for sakskostnader, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven § 20-2 (3)].

Les mer om Rettspraksis-saken her:

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 |Publisert=HR-2019-1725-A (read it in English [[HR-2019-1725-A-English|here]])
 |Stikkord=(Rettspraksis-saken), Immaterialrett, Opphavsrett, Databasevern, Midlertidig forføyning, Hovedkrav, Sikringsgrunn, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Sakskostnader
-|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet forbyr offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medførte innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven.
+|Sammendrag=Saken gjaldt videre anke over en kjennelse om midlertidig forføyning som blant annet forbød offentliggjøring av høyesterettsavgjørelser hentet fra Lovdatas databaser. Det sentrale spørsmål i saken var om retten til ytringsfrihet medførte innskrenkninger i det vern som gjelder for databasene etter Åndsverkloven.
-Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos byfogden. Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007 og spørsmål om sakskostnader.
+Overordnet handlet saken om noen kunne hevde enerett til høyesterettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og nødvendig for innsikt i gjeldende rett, samt om det norske folk har en grunnleggende rett til innsikt i slike demokratiske dokumenter.
-Høyesterett kom til at uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett av det aktuelle materialet var i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven § 24 for så vidt gjaldt avgjørelser fra en DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. Det var enighet om at materiale hentet fra en CD utgitt av Lovdata i 2002 kunne benyttes fritt fordi verneperioden på 15 år var utløpt.
+Lovdata frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos byfogden. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD, som falt utenfor databasevernets 15-års regel. Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser for perioden 2003-2007 og spørsmål om sakskostnader.
-Åndsverkloven bygger på internasjonale rettskilder og reflekterer lovgivers bevisste avveining av rettighetshavernes legitime rettigheter på den ene siden og ytringsfriheten på den andre siden. Hensynet til ytringsfriheten kunne i denne saken ikke slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser.
+Høyesterett kom til at hensynet til ytringsfriheten ikke kunne slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser. Dermed var uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett av det aktuelle materialet i strid med Lovdatas enerett etter Åndsverkloven § 24, som gjaldt avgjørelser fra DVD utgitt av Lovdata i 2005 og Lovdatas onlinedatabaser. For onlinedatabaser, som oppdateres, innebærer det at databasevernet omfatter hele databasen, selv om vernet egentlig bare gjelder i 15 år.
-Kjennelsen gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. Kjennelsen gir videre veiledning om tolkningen av Åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.
+Høyesterett mener kjennelsen gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter Åndsverkloven og ytringsfriheten. Videre at den gir veiledning om tolkningen av Åndsverkloven § 14, som gjelder verk og andre rettigheter uten vern etter loven.
+Høyesterett behandlet ikke spørsmålet om informasjonsfrihet - den grunnleggende rettigheten det norske folk har til innsikt i høyesterettsavgjørelser, som gir innsikt i gjeldende rett og er grunnlag for å avklare egen rettsstilling. Høyesterett tok ikke stilling til om Lovdata er et offentlig organ eller om [https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32013L0037&from=DA Gjenbruksdirektivet] er korrekt implementert i norsk lovgivning. Det ble heller ikke vurdert om det var grunnlag for å unnta Rettspraksis.no for sakskostnader, jf. [https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2 Tvisteloven § 20-2 (3)].
 Les mer om Rettspraksis-saken her: