LB-2018-162009: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.
Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.


Lovdata hadde frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos Byfogden. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.
Lovdata hadde frafalt størstedelen av det opprinnelige kravet i andre runde hos Byfogden. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.


Det sentrale spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24.
Det sentrale spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24.