HR-2020-184-A: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 78:

(21) Jeg konstaterer først at det ikke har selvstendig betydning for bedømmelsen av ytringens straffbarhet at den er fremsatt på Facebook. Vilkåret er at ytringen er fremsatt «offentlig», som er definert nærmere i straffeloven § 10. En Facebook-gruppe med omkring 20 000 medlemmer, slik tilfellet var her, oppfyller utvilsomt denne definisjonen, selv om gruppen var lukket. Dette har ikke vært omtvistet.

(22) Den straffbare handlingen består i å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I § 185 andre ledd er dette definert slik at ytringen må «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse …». Høyesterett har i en rekke tidligere dommer klarlagt hva som nærmere kreves, sett i lys av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 på den ene siden, og vernet mot rasediskriminering i FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 4 og FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter artikkel 20 nr. 2 på den andre siden. Jeg viser her til [[HR-1997-75-P - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]], Hvit Valgallianse-avgjørelsen, og [[HR-2007-2150-A - Rt-2007-1807|Rt-2007-1807]] avsnitt 32, Vigrid-avgjørelsen.

(22) Den straffbare handlingen består i å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I § 185 andre ledd er dette definert slik at ytringen må «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse …». Høyesterett har i en rekke tidligere dommer klarlagt hva som nærmere kreves, sett i lys av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 på den ene siden, og vernet mot rasediskriminering i FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 4 og FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter artikkel 20 nr. 2 på den andre siden. Jeg viser her til [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]], Hvit Valgallianse-avgjørelsen, og [[HR-2007-2150-A - Rt-2007-1807|Rt-2007-1807]] avsnitt 32, Vigrid-avgjørelsen.

(23) I rettspraksis er det på denne bakgrunn trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer. Jeg viser til [[Rt-1981-1305]] på side 1314, løpeseddeldommen, hvor førstvoterende, her med tilslutning fra de øvrige dommerne, uttaler:

Linje 90:

(26) Hva som her nærmere kreves, er oppsummert i [[HR-2012-689-A - Rt-2012-536|Rt-2012-536]] avsnitt 28, dørvaktdommen, som siterer Vigrid-avgjørelsen avsnitt 33:

«I [[HR-1997-75-P - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] [Hvit Valgallianse-avgjørelsen] er på side 1826 rettspraksis oppsummert slik at det bare er de grove forhold som rammes. Det er vist til Ot.prp. nr. 29 (1980–1981), som i forbindelse med tilføyelsen av annet punktum i [straffeloven 1902] § 135 a, presiserer at det bare er ‘ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet’. I [[HR-2001-1428 - Rt-2002-1618|Rt-2002-1618]] er dette på side 1624 utdypet dit hen at utsagn som ‘oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser’, vil kunne være av en slik karakter. Det samme gjelder om utsagnene ‘innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd’.»

«I [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] [Hvit Valgallianse-avgjørelsen] er på side 1826 rettspraksis oppsummert slik at det bare er de grove forhold som rammes. Det er vist til Ot.prp. nr. 29 (1980–1981), som i forbindelse med tilføyelsen av annet punktum i [straffeloven 1902] § 135 a, presiserer at det bare er ‘ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet’. I [[HR-2001-1428 - Rt-2002-1618|Rt-2002-1618]] er dette på side 1624 utdypet dit hen at utsagn som ‘oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser’, vil kunne være av en slik karakter. Det samme gjelder om utsagnene ‘innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd’.»

(27) Det er med andre ord bare ytringer av «kvalifisert krenkende karakter» som rammes. Dette inkluderer ytringer som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser», og de som innebærer en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Forutsetningen er at den grove krenkelsen er fremsatt på grunn av personens «hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse», eventuelt på grunn av et av de andre alternativene opplistet i § 185.

Linje 106:

(33) A har gjort gjeldende at ytringen må forstås som en del av det politiske ordskiftet. Jeg er enig i at Facebook-gruppen må forstås som en støttegruppe til det Sylvi Listhaug sto for politisk, som ansvarlig for innvandrings- og integreringsspørsmål i regjeringen. C hadde uttalt seg kritisk til Listhaug. Videre var det i «B»s innlegg trukket frem at C hadde feriert i det landet hun flyktet fra, hvilket har tilknytning til et innvandringspolitisk tema.

(34) As ytring berører imidlertid ikke disse emnene. Hun knytter sin kommentar utelukkende til Cs person, slik jeg har beskrevet. Straffeloven § 185 rammer også grovt krenkende ytringer fremsatt mot noen i det som i utgangspunktet er en politisk debatt, se [[HR-1997-75-P - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] på side 1831, Hvit Valgallianse-avgjørelsen. I As tilfelle var dessuten tilknytningen til politiske temaer så vidt svak at dette ikke påvirker tolkningen av hennes ytring.

(34) As ytring berører imidlertid ikke disse emnene. Hun knytter sin kommentar utelukkende til Cs person, slik jeg har beskrevet. Straffeloven § 185 rammer også grovt krenkende ytringer fremsatt mot noen i det som i utgangspunktet er en politisk debatt, se [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] på side 1831, Hvit Valgallianse-avgjørelsen. I As tilfelle var dessuten tilknytningen til politiske temaer så vidt svak at dette ikke påvirker tolkningen av hennes ytring.

(35) As ytring kom etter en rekke krenkende ytringer mot C i kommentarfeltet fra andre personer. A kan ikke straffes for andres kommentarer, og jeg er ikke enig med lagmannsretten i at A har gitt sin «tilslutning» til dem. Men disse andre kommentarene er egnet til å styrke den forståelse av As ytring som kan utledes av de ordene hun selv valgte, og som jeg har redegjort for.

@@ Linje 78: / Linje 78: @@
 (21) Jeg konstaterer først at det ikke har selvstendig betydning for bedømmelsen av ytringens straffbarhet at den er fremsatt på Facebook. Vilkåret er at ytringen er fremsatt «offentlig», som er definert nærmere i straffeloven § 10. En Facebook-gruppe med omkring 20 000 medlemmer, slik tilfellet var her, oppfyller utvilsomt denne definisjonen, selv om gruppen var lukket. Dette har ikke vært omtvistet.
-(22) Den straffbare handlingen består i å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I § 185 andre ledd er dette definert slik at ytringen må «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse …». Høyesterett har i en rekke tidligere dommer klarlagt hva som nærmere kreves, sett i lys av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 på den ene siden, og vernet mot rasediskriminering i FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 4 og FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter artikkel 20 nr. 2 på den andre siden. Jeg viser her til [[HR-1997-75-P - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]], Hvit Valgallianse-avgjørelsen, og [[HR-2007-2150-A - Rt-2007-1807|Rt-2007-1807]] avsnitt 32, Vigrid-avgjørelsen.
+(22) Den straffbare handlingen består i å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I § 185 andre ledd er dette definert slik at ytringen må «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse …». Høyesterett har i en rekke tidligere dommer klarlagt hva som nærmere kreves, sett i lys av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 på den ene siden, og vernet mot rasediskriminering i FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 4 og FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter artikkel 20 nr. 2 på den andre siden. Jeg viser her til [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]], Hvit Valgallianse-avgjørelsen, og [[HR-2007-2150-A - Rt-2007-1807|Rt-2007-1807]] avsnitt 32, Vigrid-avgjørelsen.
 (23) I rettspraksis er det på denne bakgrunn trukket et skille mellom kritiske ytringer om et <i>emne</i>, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere <i>personer</i>. Jeg viser til [[Rt-1981-1305]] på side 1314, løpeseddeldommen, hvor førstvoterende, her med tilslutning fra de øvrige dommerne, uttaler:
@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 (26) Hva som her nærmere kreves, er oppsummert i [[HR-2012-689-A - Rt-2012-536|Rt-2012-536]] avsnitt 28, dørvaktdommen, som siterer Vigrid-avgjørelsen avsnitt 33:
-<span id="rp-innrykk"><b>«I [[HR-1997-75-P - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] [Hvit Valgallianse-avgjørelsen] er på side 1826 rettspraksis oppsummert slik at det bare er de grove forhold som rammes. Det er vist til Ot.prp. nr. 29 (1980–1981), som i forbindelse med tilføyelsen av annet punktum i [straffeloven 1902] § 135 a, presiserer at det bare er ‘ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet’. I [[HR-2001-1428 - Rt-2002-1618|Rt-2002-1618]] er dette på side 1624 utdypet dit hen at utsagn som ‘oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser’, vil kunne være av en slik karakter. Det samme gjelder om utsagnene ‘innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd’.»</b></span>
+<span id="rp-innrykk"><b>«I [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] [Hvit Valgallianse-avgjørelsen] er på side 1826 rettspraksis oppsummert slik at det bare er de grove forhold som rammes. Det er vist til Ot.prp. nr. 29 (1980–1981), som i forbindelse med tilføyelsen av annet punktum i [straffeloven 1902] § 135 a, presiserer at det bare er ‘ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet’. I [[HR-2001-1428 - Rt-2002-1618|Rt-2002-1618]] er dette på side 1624 utdypet dit hen at utsagn som ‘oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser’, vil kunne være av en slik karakter. Det samme gjelder om utsagnene ‘innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd’.»</b></span>
 (27) Det er med andre ord bare ytringer av «kvalifisert krenkende karakter» som rammes. Dette inkluderer ytringer som «oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser», og de som innebærer en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Forutsetningen er at den grove krenkelsen er fremsatt på grunn av personens «hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse», eventuelt på grunn av et av de andre alternativene opplistet i § 185.
@@ Linje 106: / Linje 106: @@
 (33) A har gjort gjeldende at ytringen må forstås som en del av det politiske ordskiftet. Jeg er enig i at Facebook-gruppen må forstås som en støttegruppe til det Sylvi Listhaug sto for politisk, som ansvarlig for innvandrings- og integreringsspørsmål i regjeringen. C hadde uttalt seg kritisk til Listhaug. Videre var det i «B»s innlegg trukket frem at C hadde feriert i det landet hun flyktet fra, hvilket har tilknytning til et innvandringspolitisk tema.
-(34) As ytring berører imidlertid ikke disse emnene. Hun knytter sin kommentar utelukkende til Cs person, slik jeg har beskrevet. Straffeloven § 185 rammer også grovt krenkende ytringer fremsatt mot noen i det som i utgangspunktet er en politisk debatt, se [[HR-1997-75-P - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] på side 1831, Hvit Valgallianse-avgjørelsen. I As tilfelle var dessuten tilknytningen til politiske temaer så vidt svak at dette ikke påvirker tolkningen av hennes ytring.
+(34) As ytring berører imidlertid ikke disse emnene. Hun knytter sin kommentar utelukkende til Cs person, slik jeg har beskrevet. Straffeloven § 185 rammer også grovt krenkende ytringer fremsatt mot noen i det som i utgangspunktet er en politisk debatt, se [[HR-1997-75-B - Rt-1997-1821|Rt-1997-1821]] på side 1831, Hvit Valgallianse-avgjørelsen. I As tilfelle var dessuten tilknytningen til politiske temaer så vidt svak at dette ikke påvirker tolkningen av hennes ytring.
 (35) As ytring kom etter en rekke krenkende ytringer mot C i kommentarfeltet fra andre personer. A kan ikke straffes for andres kommentarer, og jeg er ikke enig med lagmannsretten i at A har gitt sin «tilslutning» til dem. Men disse andre kommentarene er egnet til å styrke den forståelse av As ytring som kan utledes av de ordene hun selv valgte, og som jeg har redegjort for.