TOSLO-2020-20518: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 61: Linje 61:
hatt tilgang til informasjonen. Informasjonen vil også være av vesentlig betydning for å avdekke påtalemyndighetens spekulasjoner om en eventuell medhjelper og dennes eventuelle kontakt med tiltalte. Også dette vil ha betydning for skyldspørsmålet i saken. Det er ikke klart hva som ligger i den informasjonen som skal utleveres, men det er den betydning dette potensielt kan ha for forsvaret som må tillegges vekt.
hatt tilgang til informasjonen. Informasjonen vil også være av vesentlig betydning for å avdekke påtalemyndighetens spekulasjoner om en eventuell medhjelper og dennes eventuelle kontakt med tiltalte. Også dette vil ha betydning for skyldspørsmålet i saken. Det er ikke klart hva som ligger i den informasjonen som skal utleveres, men det er den betydning dette potensielt kan ha for forsvaret som må tillegges vekt.


Utgangspunktet er at kildevernet må vike i de tilfeller hvor opplysningene trengs for å hindre at noen blir uskyldig dømt, jf. Ot.prp. nr. 55 (1997-1998) punkt 3.2.6.2. I denne saken vil den etterspurte informasjonen være av vesentlig betydning for å vurdere om tiltalte er skyldig eller ikke. Det er vist til straffeprosessloven § 119, 3. ledd hvor bevisforbudet for lovbestemt taushetsplikt faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen blir uskyldig blir straffet. Det fremgår videre av EMDs sak 8406/06, Stichting Ostade Blade mot Nederland, dom 27. mai 2014, at kildevernet er svakere der en person under dekke av anonymitet benytter pressen som talerør for å få publisitet om egne forbrytelser
Utgangspunktet er at kildevernet må vike i de tilfeller hvor opplysningene trengs for å hindre at noen blir uskyldig dømt, jf. Ot.prp. nr. 55 (1997-1998) punkt 3.2.6.2. I denne saken vil den etterspurte informasjonen være av vesentlig betydning for å vurdere om tiltalte er skyldig eller ikke. Det er vist til straffeprosessloven § 119, 3. ledd hvor bevisforbudet for lovbestemt taushetsplikt faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen blir uskyldig blir straffet. Det fremgår videre av EMDs sak 8406/06, Stichting Ostade Blade mot Nederland, dom 27. mai 2014 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-145098 EMD-2014-8406]), at kildevernet er svakere der en person under dekke av anonymitet benytter pressen som talerør for å få publisitet om egne forbrytelser


Kildevernet kan ikke hindre vitneplikt i saken og det foreligger derfor utleveringsplikt av det etterspurte materialet.
Kildevernet kan ikke hindre vitneplikt i saken og det foreligger derfor utleveringsplikt av det etterspurte materialet.
Linje 81: Linje 81:
I denne saken ble kildevern avtalt med NRK og det var ikke mulig å få verifisert hvem som sto bak henvendelsene. NRK har ikke publisert noe som følge av henvendelsen. Det er ikke tvilsomt at upublisert materiale omfattes også av kildevernet. Kildens identitet er også vernet selv om pressen selv velger å ikke bruke kilden, jf. [[Rt-2013-1290]] avsnitt 34.
I denne saken ble kildevern avtalt med NRK og det var ikke mulig å få verifisert hvem som sto bak henvendelsene. NRK har ikke publisert noe som følge av henvendelsen. Det er ikke tvilsomt at upublisert materiale omfattes også av kildevernet. Kildens identitet er også vernet selv om pressen selv velger å ikke bruke kilden, jf. [[Rt-2013-1290]] avsnitt 34.


Grunnvilkårene i straffeprosessloven § 125 tredje ledd første punktum er ikke oppfylt da opplysningene ikke er av vesentlig betydning. Det er allerede kjent at det er mottatt slike henvendelser og tvilen er skapt og er kjent. Den etterspurte informasjon vil ikke avdekke hvem som står bak e-postene. Det er videre vist til EMDs sak 8406/06, Stichting Ostade Blade mot Nederland, dom 27. mai 2014, som gjaldt en annen situasjon med frykt for nye terrorhandlinger. At e-postene ikke lar seg spore måt holdes opp mot at ethvert inngrep i kildevernet er svært alvorlig og vil ha en dempende effekt.
Grunnvilkårene i straffeprosessloven § 125 tredje ledd første punktum er ikke oppfylt da opplysningene ikke er av vesentlig betydning. Det er allerede kjent at det er mottatt slike henvendelser og tvilen er skapt og er kjent. Den etterspurte informasjon vil ikke avdekke hvem som står bak e-postene. Det er videre vist til EMDs sak 8406/06, Stichting Ostade Blade mot Nederland, dom 27. mai 2014 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-145098 EMD-2014-8406]), som gjaldt en annen situasjon med frykt for nye terrorhandlinger. At e-postene ikke lar seg spore måt holdes opp mot at ethvert inngrep i kildevernet er svært alvorlig og vil ha en dempende effekt.


Det er lagt ned følgende påstand:
Det er lagt ned følgende påstand:
Linje 93: Linje 93:
Unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven § 125 tredje ledd kommer ikke til anvendelse og et eventuelt pålegg om utlevering vil være i strid med EMK artikkel 10.
Unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven § 125 tredje ledd kommer ikke til anvendelse og et eventuelt pålegg om utlevering vil være i strid med EMK artikkel 10.


Det kan ikke trekkes paralleller fra EMDs sak 8406/06, Stichting Ostade Blade mot Nederland, dom 27. mai 2014. I denne saken er det ikke tale om å avverge en særlig fare og det er heller ikke tale om å bruke Dagbladet som et talerør.
Det kan ikke trekkes paralleller fra EMDs sak 8406/06, Stichting Ostade Blade mot Nederland, dom 27. mai 2014 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-145098 EMD-2014-8406]). I denne saken er det ikke tale om å avverge en særlig fare og det er heller ikke tale om å bruke Dagbladet som et talerør.


Opplysningene er heller ikke av vesentlig betydning da tvilen allerede er oppstått som følge av Dagbladets publisering.
Opplysningene er heller ikke av vesentlig betydning da tvilen allerede er oppstått som følge av Dagbladets publisering.
Linje 130: Linje 130:
Side:6
Side:6


Det er ikke bestridt at e-postene med tilhørende metadata er omfattet av kildevernet i straffeprosessloven § 125, og retten er enig i det. Det vises til [[Rt-2015-1286]] avsnitt 56 hvor Høyesterett uttaler at det ikke er avgjørende om materialet faktisk inneholder kildeopplysninger, såfremt «(...) beslaget kunne ha avslørt journalistens kilder». Kildevernet omfatter altså ikke bare navnet på kilder, men også materiale som kan lede til at kilder blir avslørt. Dette samme følger av EMDs praksis om EMK artikkel 10, jf. blant annet EMDs storkammerdom Sanoma Uitgevers B.V mot Nederland avsnitt 72.
Det er ikke bestridt at e-postene med tilhørende metadata er omfattet av kildevernet i straffeprosessloven § 125, og retten er enig i det. Det vises til [[Rt-2015-1286]] avsnitt 56 hvor Høyesterett uttaler at det ikke er avgjørende om materialet faktisk inneholder kildeopplysninger, såfremt «(...) beslaget kunne ha avslørt journalistens kilder». Kildevernet omfatter altså ikke bare navnet på kilder, men også materiale som kan lede til at kilder blir avslørt. Dette samme følger av EMDs praksis om EMK artikkel 10, jf. blant annet EMDs storkammerdom Sanoma Uitgevers B.V mot Nederland avsnitt 72 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=003-3257807-3631969 EMD-2010-38224]).


Også upublisert materiale vil i utgangspunktet omfattes av kildevernet. Dette er lagt til grunn av Høyesterett i [[Rt-2015-1286]] avsnitt 54 med henvisning til Appendix to Recommendation no R (2000) 7 fra Europarådets Ministerkomité artikkel 1 hvor det fremgår at kildevernet omfatter «the unpublished content of the information provided by a source to a journalist». Også det upubliserte materialet som NRK og Dagbladet er i besittelse av, omfattes derfor av kildevernet.
Også upublisert materiale vil i utgangspunktet omfattes av kildevernet. Dette er lagt til grunn av Høyesterett i [[Rt-2015-1286]] avsnitt 54 med henvisning til Appendix to Recommendation no R (2000) 7 fra Europarådets Ministerkomité artikkel 1 hvor det fremgår at kildevernet omfatter «the unpublished content of the information provided by a source to a journalist». Også det upubliserte materialet som NRK og Dagbladet er i besittelse av, omfattes derfor av kildevernet.
Linje 144: Linje 144:
Den samlede vurderingen skal gjøres i samsvar med EMDs praksis om EMK artikkel 10. Dette er beskrevet slik av Høyesterett i [[Rt-2013-1290]] avsnitt 25 til 27:
Den samlede vurderingen skal gjøres i samsvar med EMDs praksis om EMK artikkel 10. Dette er beskrevet slik av Høyesterett i [[Rt-2013-1290]] avsnitt 25 til 27:


<span id="rp-innrykk">(25). (...) Etter lovens ordlyd skal denne være relativt åpen. Det er imidlertid på det rene at vurderingen må foretas i samsvar med EMK artikkel 10. Selv om det ikke fremgår direkte av bestemmelsen, er det klart at artikkel 10 sikrer journalisters kildevern, jf. saken Goodwin mot Storbritannia avsagt 27. mars 1996 avsnitt 39 [EMD-1990-17488], der EMD uttalte:</span>
<span id="rp-innrykk">(25). (...) Etter lovens ordlyd skal denne være relativt åpen. Det er imidlertid på det rene at vurderingen må foretas i samsvar med EMK artikkel 10. Selv om det ikke fremgår direkte av bestemmelsen, er det klart at artikkel 10 sikrer journalisters kildevern, jf. saken Goodwin mot Storbritannia avsagt 27. mars 1996 avsnitt 39 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-57974 EMD-1996-17488]), der EMD uttalte:</span>


<span id="rp-innrykk">«Protection of journalistic sources is one of the basic conditions for press freedom,</span><br />
<span id="rp-innrykk">«Protection of journalistic sources is one of the basic conditions for press freedom,</span><br />
Linje 157: Linje 157:
<span id="rp-innrykk">«In sum, limitations on the confidentiality of journalistic sources call for the most careful scrutiny by the Court.»</span>
<span id="rp-innrykk">«In sum, limitations on the confidentiality of journalistic sources call for the most careful scrutiny by the Court.»</span>


<span id="rp-innrykk">(27) Disse synspunktene har EMD gjentatt i en rekke avgjørelser, for eksempel Tillack mot Belgia avsagt 27. november 2007 avsnitt 53 [EMD-2005-20477] og Financial Times Ltd. med flere mot Storbritannia avsagt 15. desember 2009 avsnitt 59 [EMD-2003-821]. I Ot.prp.nr.55 (1997–1998) side 16 uttales at det følger av Goodwin saken at «det må foreligge betydelig interesseovervekt for de motstående hensyn for at kildevernet skal vike». Og videre at kildevernet ikke er absolutt, men at unntak bare bør være aktuelt der «meget tungtveiende hensyn» kan oppveie de hensyn som taler for kildevern, jf. proposisjonen side 27.</span>
<span id="rp-innrykk">(27) Disse synspunktene har EMD gjentatt i en rekke avgjørelser, for eksempel Tillack mot Belgia avsagt 27. november 2007 avsnitt 53 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=003-2189531-2328879 EMD-2007-20477]) og Financial Times Ltd. med flere mot Storbritannia avsagt 15. desember 2009 avsnitt 59 ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-96157 EMD-2009-821]). I Ot.prp.nr.55 (1997–1998) side 16 uttales at det følger av Goodwin saken at «det må foreligge betydelig interesseovervekt for de motstående hensyn for at kildevernet skal vike». Og videre at kildevernet ikke er absolutt, men at unntak bare bør være aktuelt der «meget tungtveiende hensyn» kan oppveie de hensyn som taler for kildevern, jf. proposisjonen side 27.</span>


Retten går så over til å vurdere forholdet i denne saken.
Retten går så over til å vurdere forholdet i denne saken.
Linje 179: Linje 179:
<span id="rp-innrykk">(...) Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at det – uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det – vil avleire seg et generelt inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen. Som det fremheves i [[Rt-2010-1381]] avsnitt 62, må det ses hen til «den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte 'chilling effect'», og at det i «det lange løp er ... en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medføre at viktige kilder blir borte</span>
<span id="rp-innrykk">(...) Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at det – uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det – vil avleire seg et generelt inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen. Som det fremheves i [[Rt-2010-1381]] avsnitt 62, må det ses hen til «den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte 'chilling effect'», og at det i «det lange løp er ... en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medføre at viktige kilder blir borte</span>


Det kan i denne sammenheng også vises til EMDs dom 27. mai 2014 Stichting Ostade Blade mot Nederland som fastslår at kildevernet er svakere der en personen under dekke av anonymitet benytter pressen som talerør for å få publisitet om egne forbrytelser, jf. [[Rt-2015-1286]] avsnitt 75. Retten mener denne saken ikke uten videre kan sammenlignes med vår sak, ettersom kildevernet ble fraveket i Stichting Ostade Blade-saken for å forhindre fremtidige bombeangrep. I denne saken er det ikke tale om å forhindre nye alvorlige lovbrudd. Videre er avsenders formål i vår sak ukjent. Av det publiserte materialet fremgår det blant annet at avsender /gjerningspersonen(e) er en annen enn tiltalte, Det kan derfor ikke legges til grunn at pressen ble kontaktet kun for å være talerør og for å få oppmerksomhet.
Det kan i denne sammenheng også vises til EMDs dom 27. mai 2014 Stichting Ostade Blade mot Nederland ([http://hudoc.echr.coe.int/fre?i=001-145098 EMD-2014-8406]) som fastslår at kildevernet er svakere der en personen under dekke av anonymitet benytter pressen som talerør for å få publisitet om egne forbrytelser, jf. [[Rt-2015-1286]] avsnitt 75. Retten mener denne saken ikke uten videre kan sammenlignes med vår sak, ettersom kildevernet ble fraveket i Stichting Ostade Blade-saken for å forhindre fremtidige bombeangrep. I denne saken er det ikke tale om å forhindre nye alvorlige lovbrudd. Videre er avsenders formål i vår sak ukjent. Av det publiserte materialet fremgår det blant annet at avsender /gjerningspersonen(e) er en annen enn tiltalte, Det kan derfor ikke legges til grunn at pressen ble kontaktet kun for å være talerør og for å få oppmerksomhet.


Side:9
Side:9