Rettspraksis

Rettspraksis.no:Om: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endringNeste endring →
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Import, Byråkrater, emailconfirmed, Grensesnittadministratorer, Administratorer
79 437 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Rettspraksis.no ble opprettet etter initiativ fra Fredrik Ljone og i tillegg til anonyme bidragsytere er Håkon Wium Lie og Arthur Cideron sentrale bidragsytere.
Rettspraksis.no ble opprettet etter initiativ fra Fredrik Ljone og i tillegg til anonyme bidragsytere er Håkon Wium Lie og Arthur Cideron sentrale bidragsytere.
__NOTOC__
__NOTOC__
== Formål ==
=== Slik ble vi født ===
Rettspraksis.no har til hensikt å publisere rettsavgjørelser for allmennheten, slik at alle får mulighet til å forstå hva som er gjeldende rett og ivareta egen rettsstilling.
Som norske statsborgere har vi alle inngått en samfunnskontrakt med staten, der vi overlater til myndighetene å lage regler som gir oss rettigheter og plikter. I en rettsstat er det grunnleggende at alle borgere gjøres kjent med hvilke rettigheter og plikter man har, slik at vi kan oppfylle vår del av samfunnskontrakten, men myndighetene har dessverre forsømt seg og overlatt til en privat kommersiell virksomhet (Lovdata) å forvalte våre viktigste rettskilder bak en betalingsmur.


== Bakgrunn ==
Selv om vi har fri tilgang til de generelle reglene i norsk regeltekst (Grunnloven, Norges lover, forskrifter, provisoriske anordninger), trenger vi også tilgang til rettspraksis for å vite hvordan vi skal forstå disse reglene. Domstolene både tolker rett og skaper rett og gir oss derfor viktig innsikt i forståelsen av innhold og rekkevidde til norsk regeltekst. I Norge har vi dessuten ulovfestet rett, regler som ikke står skrevet i norsk regeltekst, men som skaper de samme plikter og rettigheter. Innsikt i ulovfestet rett får vi først og fremst gjennom rettspraksis og særlig høyesterettsavgjørelser.
Rettsavgjørelser er, sammen med Norsk regeltekst (lover, forskrifter mv.), en av de viktigste rettskildene vi har for innsikt i hva som er gjeldende rett og særlig høyesterettsavgjørelser er en viktig kilde for å forstå meningsinnholdet og virkningen av de regler Stortinget har vedtatt.


Et grunnleggende prinsipp i en rettsstat er at myndighetene offentliggjør hva som er gjeldende rett overfor borgerne sine (publicato legis). I Norge har myndighetene valgt å overlate forvaltningen og publiseringen av de viktigste rettskildene til Lovdata, en privat kommersiell virksomhet organisert som en selvfinansierende stiftelse. For å få full tilgang til rettspraksis og andre rettskilder må man i dag tegne abonnement på Lovdata Pro, som koster ca. kr 11.000 pr. år.
Norsk presse har også et særlig ansvar for å kontrollere domstolenes virksomhet, da maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetene. Pressen har imidlertid begrenset tilgang til rettspraksis og saksdokumenter, da Domstoladministrasjonen begrenser innsikten gjennom sin pressetjeneste. Det innebærer at pressen bare har tilgang til et lite og tilfeldig utvalg av rettspraksis og saksdokumenter for de siste 3 mnd. Pressen er dermed satt i en posisjon hvor de ikke leve opp til sitt samfunnsansvar som kontrollør av domstolenes virksomhet.


Som følge av at rettsavgjørelser er stengt bak en betalingsmur har ikke folk flest tilgang på en av de viktigste rettskildene, slik at bare de med betalingsevne har mulighet til å sette seg inn i gjeldende rett.
Det er et rettssikkerhetsproblem at ikke informasjon om gjeldende rett er åpent og fritt tilgjengelig for alle, men likevel har ingen gjort noe med det. Før nå.
Vi er noen privatpersoner, en dugnadsgjeng, som lenge har forundret oss over hvorfor ikke alle har fri tilgang til gjeldende rett. Enkelte av oss har gjennom flere år forsøkt å gjøre noe med det, men møtt motstand både hos Domstoladministrasjonen og myndighetene. Vi ga likevel aldri opp og har nå klart å samle sammen over 40.000 høyesterettsavgjørelser for perioden 1836 til 2018 og publisert dem fritt tilgjengelig for alle på Rettspraksis.no.


Det at pressen ikke har fri tilgang er også problematisk. Som følge av maktfordelingsprinsippet og at domstolene skal være uavhengige, er det bare pressen som kan kontrollere domstolenes virksomhet, men når journalister mangler tilgang blir kontrollen deretter og det er et stort samfunnsproblem.
Og sånn kom Rettspraksis.no til verden.


== Mål ==
Nå er det opp til det norske folk, pressen og myndighetene (og kanskje domstolene) om Rettspraksis.no skal stenges ned eller støtte vår aksjon for frie rettskilder til alle!
Rettspraksis.no er å anse som en aksjon mot domstolenes og myndighetens manglende vilje til å ta ansvar for å opplyse borgerne om gjeldende rett og for å glemme pressens viktige kontrollfunksjon.
 
Målsettingen er at enten Domstoladministrasjonen kommer opp med en god løsning eller at myndighetene sørger for at Lovdata blir finansiert av offentlige midler og fjerner betalingsmuren.
 
Domstoladministrasjonen vil være avhengig av finansiering fra myndighetene, så uansett løsning er det myndighetene som må komme på banen.
 
Inntil en løsning er på plass vil Rettspraksis.no fortsette sin opplysende funksjon, legge til flere rettsavgjørelser og oppfordre brukere til å bidra.
 
Dugnadsgjengen bak Rettspraksis.no jobber også for å frigjøre andre rettskilder, som lovforabeider, forvaltningspraksis m.v.


=== Kontakt ===
=== Kontakt ===
Hentet fra «https://rettspraksis.no/wiki/Rettspraksis.no:Om»