LH-1997-483

{{|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |Dato= 1997-07-14 |Publisert= LH-1997-00483 |Sammendrag=

|Stikkord= Sivilprosess, Rettskraft |Saksgang= Hålogaland Lagmannsrett LH-1997-00483. Påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lagmannsrettens kjennelse stadfestet, se HR-1997-00535 K. |Parter= Kjærende part: Isak Hansen, Karasjok. Kjæremotpart: Sparebanken Nord-Norge, Alta. |Forfatter= Lagdommer Kjell H. Jakobsen. Lagdommer Brynjar Østgård. Lagdommer Synnøve Nordnes |Lovhenvisninger= Tvistemålsloven (1915) §63, §163, §23 }}

Isak Hansen har ved stevning av 13.05.97 anlagt søksmål for Tana og Varanger herredsrett mot Sparebanken Nord-Norge. I stevningen er det nedlagt slik påstand:

"1. Isak Hansen er vederlagsfritt eier av bankbygget som Øst-Finnmark Sparebank bygget i 1980 på Isak Hansens eiendom gnr. 9 bnr. 89. Dette som følge av herredsrettens dom av 13.11.81 som er stadfestet i Høyesteretts dom 01.04.87. Tomten bnr 114 er ikke utskilt fra gnr. 9 bnr 89 før i 1993.

2. Subsidiært dømmes banken til å betale Isak Hansen en dagsbot begrenset oppover efter rettens skjønn til kr 1500,- i den tid Øst-Finnmark Sparebank har okkupert Isak Hansens eiendom og har drevet bankvirksomhet på gnr. 9 bnr. 89.

3. Øst-Finnmark Sparebank, nu Sparebanken Nord-Norge dømmes til å betale sakens omkostninger."

Herredsretten har ved kjennelse av 23.05.97 avvist søksmålet idet herredsretten er kommet til at søksmålet - både dets prinsipale og dets subsidiære krav - er rettskraftig avgjort, jfr. tvistemålsloven §163.

Isak Hansen har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten med krav om at den oppheves idet han nå er blitt kjent med at banken har sitt regionskontor i Alta slik at søksmålet kunne ha vært reist der - noe han også vil gjøre dersom kjennelsen blir opphevet. I kjæremålserklæringen er det også vist til Hansens brev av 07.06.1997 til Tana og Varanger herredsrett som vedligger kjæremålserklæringen, og som anses som en utdyping av de anførsler som gjøres gjeldende.

Isak Hansen har nedlagt slik påstand:

"1. Herredsrettens kjennelse i sak 97-274 A oppheves og saken tillates fremmet ved Alta herredsrett.

2. Isak Hansen tilkjennes sakens omkostninger." Lagmannsrettens bemerkninger:

I Hålogaland lagmannsretts dom av 20.10.1993, sak 474/91 A, er det gitt en oversikt over de forskjellige søksmål som har versert mellom Hansen og banken. Det finnes hensiktsmessig å gjengi denne her:

"Øst-Finnmark Sparebank i Karasjok, nå en avdeling av Sparebanken Nord-Norge, oppførte i 1980 et bankbygg på Isak Hansens eiendom gnr 9 bnr 114 i Karasjok. Dette skjedde i henhold til festekontrakt datert 3 mars 1978. Nærværende sak har sitt utspring i rettslige problemer oppstått etter at Høyesterett ved dom av 1 april 1987 kom til at festekontrakten var ugyldig. Om sakens bakgrunn for så vidt vises til Høyesteretts dom, som er inntatt i Rt-1987-442.

Det bemerkes at banken ved Tana og Varanger herredsretts dom av 13 november 1981 ble frifunnet for et krav fra Isak Hansen om å istandsette tomten slik den var før byggearbeidene startet. Denne del av dommen var ikke gjenstand for ankeforhandling.

I etterfølgende sak for Tana og Varanger herredsrett om bl a eiendomsretten til bankbygningen, avsa Tana og Varanger herredsrett 23 mars 1988 dom som for de aktuelle spørsmåls vedkommende har slik slutning:

"2. Øst-Finnmark sparebank har rett til å flytte det bygg banken har oppført på eiendommen gnr. 9 bnr. 114 i Karasjok.

3. Øst-Finnmark sparebank dømmes til å betale til Isak Hansen kr 100000,- etthundretusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynelse.

Banken skal dessuten betale Isak Hansen kr 7500,- sjutusenfemhundre - pr. år fra og med 1988 og inntil tomten er ryddiggjort."

Isak Hansen påanket herredsrettens dom med prinsipal påstand om at han er eier av bankbygget. Denne del av anken ble imidlertid frafalt ved den ankende parts prosesskrift av 27 okober 1989. Ved lagmannsrettens kjennelse og dom av 9 mars 1990 ble ankesaken hevet for så vidt, mens herredsrettens dom for øvrig ble stadfestet.

Isak Hansen har begjært gjenopptakelse av herredsrettens dom av 23 mars 1988. Gjenopptakelsesbegjæringen er endelig forkastet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 21 januar 1993.

Ved stevning til Tana og Varanger herredsrett den 21 januar 1991 har Isak Hansen reist ny sak mot Sparebanken Nord-Norge med påstand om at banken ikke har rett til å flytte bygningen (punkt 1) og om at banken skal forbys å utøve bankvirksomhet på eiendommen (punkt 2). Under hovedforhandlingen ble punkt 1 endret til en påstand om at Isak Hansen i forhold til Sparebanken Nord-Norge er eier av bankbygget på gnr 9 bnr 114.

Herredsretten avsa 20 juni 1991 dom med slik slutning:

"1. Sparebanken Nord-Norge frifinnes.

2. Isak Hansen dømmes til å betale saksomkostninger til Sparebanken Nord-Norge med kr 9.000 innen 14 dager fra dommens forkynnelse."

Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.

Det bemerkes at Isak Hansen ikke lenger er eier av eiendommen gnr 9 bnr 114, der bankbygningen er oppført. Tana og Varanger namsrett stadfestet ved kjennelse avsagt 10 mai 1990 bud avgitt av Norsk Kausjon på annen gangs tvangsauksjon 26 januar 1990 for denne og Isak Hansens øvrige eiendom gnr 9 bnr 89. Kjennelsen ble etter anke fra Isak Hansen stadfestet ved lagmannsrettens dom av 30 august 1991. Eiendommene er etter auksjonen overdratt til Sparebanken Nord-Norge iht auksjonsskjøter utstedt 15 april og 4 august 1993 på henholdsvis bnr 89 og bnr 114. Tvangsauksjonen over eiendommene omfattet imidlertid ikke selve bankbygningen. Konsekvensen av at Isak Hansen eventuelt vinner frem med sitt søksmål, vil derfor være at han nå er eier av bygningen på bankens grunn, en speilvendig av den situasjon som forelå etter herredsrettens dom av 23 mars 1988".

Herredsrettens dom i nevnte sak ble stadfestet av lagmannsretten, og lagmannsrettens dom er rettskraftig.

Etter reglene om særlig verneting, jfr. tvistemålsloven §23, er søksmålet med rette anlagt for Tana og Varanger herredsrett slik at kjennelsen ikke kan oppheves på det grunnlag at søksmålet er anlagt ved feil herredsrett.

Det følger videre av den redegjørelse som er gitt ovenfor i lagmannsrettens dom av 20.10.1993, samt premissene i herredsrettens kjennelse av 23.05.1997 som lagmannsretten tiltrer, at søksmålet med rette er avvist, jfr. tvistemålsloven §163. Såvel det prinsipale som det subsidiære kravet er tidligere rettskraftig avgjort, og det tilføyes at resultatet - avvisning - måtte blitt det samme dersom søksmålet hadde blitt anlagt for Alta herredsrett. Om søksmålet også kunne vært anlagt for Alta herredsrett er det ikke nødvendig å komme inn på.

Såvidt skjønnes er bnr 114 skilt ut fra bnr 89. For rettskraftspørsmålet er det imidlertid uten betydning fra hvilket tidspunkt bnr 114 kan ansees å være skilt ut og eventuelt fra når det fikk eget grunnbokblad. Disse spørsmål var til behandling i Borgarting lagmannsretts sak nr 93-272 A ( LB-1993-00272 A) hvor Hansen saksøkte staten med krav om erstatning for tinglysingsfeil. Staten var frifunnet i Oslo byrett, og byrettens dom ble stadfestet ved Borgarting lagmannsretts dom av 4. april 1997.

Det er ikke påløpt saksomkostninger for banken idet hverken herredsretten eller lagmannsretten har funnet det nødvendig å innhente tilsvar fra banken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Herredsrettens kjennelse stadfestes.