HR-2019-1725-A: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 254:

(65) Vår sak er et godt eksempel på begrunnelsen for å beskytte rettigheter etter åndsverkloven. Det har krevet store ressurser å bringe Lovdatas rettsinformasjonssystemer dit de er i dag. Lovdata anslår at det er medgått minst 52 årsverk til å bygge opp databasene over høyesterettsavgjørelser, og samlet har Lovdata siden oppstarten på begynnelsen av 1980-tallet foretatt investeringer og pådratt seg driftskostnader på flere hundre millioner kroner. Midlene er i hovedsak bragt til veie gjennom salgsinntekter fra lisenser og annet. Tilsvarende som for Rettspraksis.no er det ingen privat profittinteresse knyttet til Lovdata. Norge har gjennom Lovdata fått et meget godt juridisk informasjonssystem. Det er på ingen måte opplagt at Lovdata i fravær av lisensinntekter ville ha kunnet få de nødvendige midler som støtte fra det offentlige eller private givere, og kommersielle aktører ville neppe ha vært interessert i å investere uten rettslig beskyttelse av sine databaser.

(66) Videre legger jeg betydelig vekt på at saken ikke dreier seg om tilgang til informasjon som ikke ellers vil være tilgjengelig, eller adgang til å gjøre informasjon gjeldende for domstolene eller i samfunnsdebatten. Høyesterettsavgjørelser er således ikke opphavsrettslig vernet, og de er allment tilgjengelige ved å kreve innsyn etter reglene i rettergangslovene - så langt de rekker - ved å kjøpe en lisens fra Lovdata eller en konkurrent av Lovdata og ved å oppsøke et bibliotek som har Lovdatalisens eller Norsk Retstidende i bokform. Avgjørelser avsagt fra og med 2008 er som nevnt dessuten fritt tilgjengelige på Høyesteretts hjemmeside på internett. Vår sak står her i en annen stilling enn saken i HR-2015-2536-A og de saker fra EMD som det er vist til der, og som gjelder saker der informasjonen ellers ikke ville være tilgjengelig for offentligheten.

(66) Videre legger jeg betydelig vekt på at saken ikke dreier seg om tilgang til informasjon som ikke ellers vil være tilgjengelig, eller adgang til å gjøre informasjon gjeldende for domstolene eller i samfunnsdebatten. Høyesterettsavgjørelser er således ikke opphavsrettslig vernet, og de er allment tilgjengelige ved å kreve innsyn etter reglene i rettergangslovene - så langt de rekker - ved å kjøpe en lisens fra Lovdata eller en konkurrent av Lovdata og ved å oppsøke et bibliotek som har Lovdatalisens eller Norsk Retstidende i bokform. Avgjørelser avsagt fra og med 2008 er som nevnt dessuten fritt tilgjengelige på Høyesteretts hjemmeside på internett. Vår sak står her i en annen stilling enn saken i [[HR-2015-2536-A - Rt-2015-1467|HR-2015-2536-A]] og de saker fra EMD som det er vist til der, og som gjelder saker der informasjonen ellers ikke ville være tilgjengelig for offentligheten.

(67) Jeg er etter dette kommet til at lagmannsrettens anvendelse av åndsverkloven ikke innebærer noen krenkelse av EMK artikkel 10.

@@ Linje 254: / Linje 254: @@
 (65) Vår sak er et godt eksempel på begrunnelsen for å beskytte rettigheter etter åndsverkloven. Det har krevet store ressurser å bringe Lovdatas rettsinformasjonssystemer dit de er i dag. Lovdata anslår at det er medgått minst 52 årsverk til å bygge opp databasene over høyesterettsavgjørelser, og samlet har Lovdata siden oppstarten på begynnelsen av 1980-tallet foretatt investeringer og pådratt seg driftskostnader på flere hundre millioner kroner. Midlene er i hovedsak bragt til veie gjennom salgsinntekter fra lisenser og annet. Tilsvarende som for Rettspraksis.no er det ingen privat profittinteresse knyttet til Lovdata. Norge har gjennom Lovdata fått et meget godt juridisk informasjonssystem. Det er på ingen måte opplagt at Lovdata i fravær av lisensinntekter ville ha kunnet få de nødvendige midler som støtte fra det offentlige eller private givere, og kommersielle aktører ville neppe ha vært interessert i å investere uten rettslig beskyttelse av sine databaser.
-(66) Videre legger jeg betydelig vekt på at saken ikke dreier seg om tilgang til informasjon som ikke ellers vil være tilgjengelig, eller adgang til å gjøre informasjon gjeldende for domstolene eller i samfunnsdebatten. Høyesterettsavgjørelser er således ikke opphavsrettslig vernet, og de er allment tilgjengelige ved å kreve innsyn etter reglene i rettergangslovene - så langt de rekker - ved å kjøpe en lisens fra Lovdata eller en konkurrent av Lovdata og ved å oppsøke et bibliotek som har Lovdatalisens eller Norsk Retstidende i bokform. Avgjørelser avsagt fra og med 2008 er som nevnt dessuten fritt tilgjengelige på Høyesteretts hjemmeside på internett. Vår sak står her i en annen stilling enn saken i HR-2015-2536-A og de saker fra EMD som det er vist til der, og som gjelder saker der informasjonen ellers ikke ville være tilgjengelig for offentligheten.
+(66) Videre legger jeg betydelig vekt på at saken ikke dreier seg om tilgang til informasjon som ikke ellers vil være tilgjengelig, eller adgang til å gjøre informasjon gjeldende for domstolene eller i samfunnsdebatten. Høyesterettsavgjørelser er således ikke opphavsrettslig vernet, og de er allment tilgjengelige ved å kreve innsyn etter reglene i rettergangslovene - så langt de rekker - ved å kjøpe en lisens fra Lovdata eller en konkurrent av Lovdata og ved å oppsøke et bibliotek som har Lovdatalisens eller Norsk Retstidende i bokform. Avgjørelser avsagt fra og med 2008 er som nevnt dessuten fritt tilgjengelige på Høyesteretts hjemmeside på internett. Vår sak står her i en annen stilling enn saken i [[HR-2015-2536-A - Rt-2015-1467|HR-2015-2536-A]] og de saker fra EMD som det er vist til der, og som gjelder saker der informasjonen ellers ikke ville være tilgjengelig for offentligheten.
 (67) Jeg er etter dette kommet til at lagmannsrettens anvendelse av åndsverkloven ikke innebærer noen krenkelse av EMK artikkel 10.