HR-2019-2038-A: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 88: Linje 88:
(27) Eg tek utgangspunkt i førearbeida til straffelova § 267, Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 148–149, som presiserer fylgjande:
(27) Eg tek utgangspunkt i førearbeida til straffelova § 267, Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 148–149, som presiserer fylgjande:


<span id="rp-innrykk"><b>«Retten til diskresjon om private forhold er ikke absolutt, og beskyttelsesinteressen må avveies mot hensynet til ytringsfriheten. Både privatlivets fred og ytringsfriheten har krav på vern. EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 verner privatlivets fred, mens Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 og SP art. 19 verner ytringsfriheten. Ved avveiningen har EMDs praksis inntatt en sentral posisjon i de senere årene. Ved vurderingen er det spesielt av betydning om forholdene som blir gjort offentlige har allmenn interesse, herunder om de personene som blir omtalt innehar sentrale samfunnsfunksjoner, jf. [[HR-2007-823-A - Rt-2007-687|Rt-2007-687]] og [[HR-2008-00647 - Rt-2008-489|Rt-2008-489]].»</b></span>
<span id="rp-innrykk"><b>«Retten til diskresjon om private forhold er ikke absolutt, og beskyttelsesinteressen må avveies mot hensynet til ytringsfriheten. Både privatlivets fred og ytringsfriheten har krav på vern. EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 verner privatlivets fred, mens Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 og SP art. 19 verner ytringsfriheten. Ved avveiningen har EMDs praksis inntatt en sentral posisjon i de senere årene. Ved vurderingen er det spesielt av betydning om forholdene som blir gjort offentlige har allmenn interesse, herunder om de personene som blir omtalt innehar sentrale samfunnsfunksjoner, jf. [[HR-2007-823-A - Rt-2007-687|Rt-2007-687]] og [[HR-2008-647-A - Rt-2008-489|Rt-2008-489]].»</b></span>


(28) Det må altså gjennomførast ei avveging mellom retten til privatliv etter Grunnlova § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK – artikkel 8 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettar – SP – artikkel 17 på den eine sida og ytringsfridomen etter Grunnlova § 100, EMK artikkel 10 og SP artikkel 19 på den andre sida. Når det er eit barn som er eksponert, vil også Grunnlova § 104 tredje ledd fyrste punktum vera relevant. Her heiter det at barn har rett til vern om sin personlege integritet. Det same fylgjer av FNs barnekonvensjon artikkel 16.
(28) Det må altså gjennomførast ei avveging mellom retten til privatliv etter Grunnlova § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK – artikkel 8 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettar – SP – artikkel 17 på den eine sida og ytringsfridomen etter Grunnlova § 100, EMK artikkel 10 og SP artikkel 19 på den andre sida. Når det er eit barn som er eksponert, vil også Grunnlova § 104 tredje ledd fyrste punktum vera relevant. Her heiter det at barn har rett til vern om sin personlege integritet. Det same fylgjer av FNs barnekonvensjon artikkel 16.
Linje 126: Linje 126:
(38) Etter røystinga sa Høgsterett slik
(38) Etter røystinga sa Høgsterett slik


<b>DOM:</b>
<b>D O M :</b>


Anken blir forkasta.
Anken blir forkasta.


[[Kategori:Høyesterett]]
[[Kategori:Høyesterett]]