TOBYF-2018-88856: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13:

Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.

Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand på hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.

Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.

Spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24. Det var også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ, ved at de er opprettet, finansiert og kontrollert av Staten. I så fall ville Lovdata være omfattet av Offentleglova, som pålegger offentlige organ å dele offentlig informasjon (f.eks. rettsavgjørelser) med alle som ber om det.

@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 Bakgrunnen var at en gruppe privatpersoner gikk til aksjon mot myndighetene og publiserte over 40.0000 på Rettspraksis.no. Dette for å belyse at det er et demokratisk problem når staten legger fellesskapets rettskilder bak en betalingsmur, tildeler Lovdata monopol og lar Lovdata utøve enerett.
-Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand på hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.
+Noen dager før rettssaken frafalt Lovdata størstedelen av det opprinnelige kravet. Lovdata aksepterte at deres opprinnelige påstand om hacking var feil. Etter dette var det enighet om at Rettspraksis.no fritt kunne bruke innholdet på Lovdata 2002 CD (1836-2002), som falt utenfor databasevernets 15-års regel, samt at avgjørelser hentet fra Domstol.no falt utenfor (2008-2018). Dermed gjenstod tvist om høyesterettsavgjørelser fra årene 2003-2007, om korte sammendrag er åndsverk og spørsmål om sakskostnader.
 Spørsmålet var om unntaket for rettsavgjørelser i Åndsverkloven (2018) § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, stod seg mot EU-regelen om databasevern i Åndsverkloven (2018) § 24. Det var også spørsmål om Lovdata er et offentlig organ, ved at de er opprettet, finansiert og kontrollert av Staten. I så fall ville Lovdata være omfattet av Offentleglova, som pålegger offentlige organ å dele offentlig informasjon (f.eks. rettsavgjørelser) med alle som ber om det.