LB-2018-43087: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Saken gjelder krav om prisavslag for påstått mangelfull utførelse av oppdrag som forvalter av aksjefond. De ankende parter krever også erstatning for avsavnstap. | Saken gjelder krav om prisavslag for påstått mangelfull utførelse av oppdrag som forvalter av aksjefond. De ankende parter krever også erstatning for avsavnstap. | ||
De ankende parter er om lag 180 000 andelseiere i tre verdipapirfond (aksjefond) i perioden 2010–2014: | De ankende parter er om lag 180 000 andelseiere i tre verdipapirfond (aksjefond) i perioden 2010–2014:<br /> | ||
<span id="rp-innrykk">- Avanse Norge (I), opprettet i 1966,</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">- DNB Norge (I), opprettet i 1981,</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">- DNB Norge, opprettet i 1995.</span> | |||
I 2014 ble Avanse Norge (1) og DNB Norge (1) fusjonert inn i DNB Norge. Fondene vil i det følgende i all hovedsak bli omtalt under samlebetegnelsen DNB Norge. | I 2014 ble Avanse Norge (1) og DNB Norge (1) fusjonert inn i DNB Norge. Fondene vil i det følgende i all hovedsak bli omtalt under samlebetegnelsen DNB Norge. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Side:2 | Side:2 | ||
= | <span id="rp-tittel2">Sentrale begreper</span> | ||
Lagmannsretten vil, på samme måte som tingretten, innledningsvis forklare hvilket innhold retten legger i noen av begrepene som brukes i dommen: | Lagmannsretten vil, på samme måte som tingretten, innledningsvis forklare hvilket innhold retten legger i noen av begrepene som brukes i dommen: | ||
<b>Referanseindeks:</b> Fondene tvisten gjelder ble i søksmålsperioden målt mot to ulike indekser ved Oslo Børs: Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) og Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX). OSEFX er en capped versjon av hovedindeksen, ved at vekten av enkeltaksjer er begrenset oppad i tråd med UCITS-regelverket, et EU-regelverk for fond. Fram til fusjonen i 2013 var bare Avanse-fondet et UCITS-fond, som hadde OSEFX som referanseindeks. Etter fusjonen er DNB Norge et UCITS-fond. For å lette framstillingen vil lagmannsretten omtale referanseindeksene som Oslo Børs Hovedindeks. | |||
Det er opplyst at indeksene er en teoretisk sammensetning av aksjer og består av om lag 70 av de rundt 150 selskapene på Oslo børs. De toneangivende selskapene på Oslo børs er med i indeksene. Et indeksfond vil tilstrebe samme relative aksjesammensetning som referanseindeksen, mens det i et aktivt forvaltet fond vil bli gjennomført avvikende handler, også omtalt som veddemål eller posisjoner, for å forsøke å oppnå bedre verdiutvikling enn det en kopiering av indeksen ville gi. En god forvalter finner «vinneraksjer» og «taperaksjer» og kjøper «vinnere» og selger «tapere». | Det er opplyst at indeksene er en teoretisk sammensetning av aksjer og består av om lag 70 av de rundt 150 selskapene på Oslo børs. De toneangivende selskapene på Oslo børs er med i indeksene. Et indeksfond vil tilstrebe samme relative aksjesammensetning som referanseindeksen, mens det i et aktivt forvaltet fond vil bli gjennomført avvikende handler, også omtalt som veddemål eller posisjoner, for å forsøke å oppnå bedre verdiutvikling enn det en kopiering av indeksen ville gi. En god forvalter finner «vinneraksjer» og «taperaksjer» og kjøper «vinnere» og selger «tapere». | ||
<b>Absolutt risiko:</b> Risikoen for at fondets midler stiger/faller i verdi, uavhengig av den aktive forvaltningen. Den absolutte risikoen til fondene i denne saken har nær sammenheng med svingningene på Oslo børs. Generelt har aksjefond større svingninger i verdi og høyere absolutt risiko enn for eksempel penge- og obligasjonsfond og klart større risiko enn ved plassering i bankkonto. På en standardisert skala fra 1–7 hvor 1 angir lavest risiko og avkastning og 7 høyest risiko og avkastning, anga investeringsdokumentene fra 2011 høyeste risiko- og avkastningsnivå: 7. | |||
<b>Relativ risiko:</b> Risikoen for at verdiene i fondets aksjeportefølje utvikler seg annerledes enn den indeksen fondet måles mot (fondets referanseindeks). Den relative risikoen til et fond avhenger av hvilke avvikende posisjoner (handler/veddemål) som tas i forvaltningen av fondet, og hvordan disse avvikende posisjonene utvikler seg verdimessig sammenlignet med referanseindeksen. Avvikende posisjoner tas ved at aksjer vektes annerledes i fondet enn i indeksen, såkalt over- og undervekting. Over- og undervektingen oppstår ved at forvalter kjøper flere eller færre aksjer i et eller flere selskap enn det referanseindeksen tilsier. Avvik kan også skje ved at fondet kjøper aksjer i selskaper som ikke inngår i referanseindeksen, eller ved at fondet lar være å kjøpe aksjer i selskaper som inngår i indeksen. | |||
Sparing i aktivt forvaltede fond bygger på en tro på at forvalteren av akkurat dette fondet er bedre enn andre til å finne «vinnere» og «tapere» og dermed dyktigere enn andre til å ta vare på sparepengene. | Sparing i aktivt forvaltede fond bygger på en tro på at forvalteren av akkurat dette fondet er bedre enn andre til å finne «vinnere» og «tapere» og dermed dyktigere enn andre til å ta vare på sparepengene. | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
Side:3 | Side:3 | ||
<b>Differanseavkastning før kostnader:</b> Mål på forskjellen mellom avkastningen i fondet og i fondets indeks før kostnadene ved forvaltningen er trukket fra. Avkastning måles i prosent, og differanseavkastningen viser forskjellen i prosentpoeng. | |||
<b>Differanseavkastning etter kostnader:</b> Mål på forskjellen mellom avkastningen i referanseindeksen og avkastningen i fondet etter at andelseiernes kostnader i fondet – i denne saken forvaltningshonoraret - er trukket fra. Dersom differanseavkastningen skal måle avviket mellom fondet og et tenkt indeksfond, vil også kostnadene i indeksfondet være trukket fra. | |||
<b>Meravkastning:</b> Positiv differanseavkastning. Hvis ikke noe annet er presisert, er meravkastning et mål på differanseavkastningen etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. | |||
<b>Mindreavkastning:</b> Negativ differanseavkastning. Hvis ikke noe annet er presisert, er også mindreavkastning et mål på differanseavkastningen etter at kostnaden i fondet (forvaltningshonoraret) er trukket fra. | |||
<b>Active share/aktiv andel:</b> Øyeblikksbilder over hvor stor andel av aksjeporteføljen i fondet som avviker fra referanseindeksen/er plassert annerledes enn det en kopiering av referanseindeksen ville tilsi. | |||
<b>Tracking error:</b> Mål for svingningene på avkastningen av den delen av aksjeporteføljen som er plassert annerledes enn referanseindeksen (den aktive avkastningen), definert ved standardavviket til differansen mellom fondets avkastning og referanseindeksens avkastning over en gitt periode. DNB har i søksmålsperioden hatt interne retningslinjer for måltall for tracking error og har i ettertid målt hvilken tracking error som faktisk ble oppnådd. | |||
<b>Aktiv kost:</b> Den meravkastningen som må oppnås på den aktive delen av porteføljen for å tjene inn forvaltningshonoraret. I denne saken må aktiv kost (meravkastningen) være høyere enn honoraret på 1,8 % før andelseierne får del i meravkastningen ved den aktive forvaltningen. | |||
<span id="rp-tittel2">Bakgrunnen for tvisten</span> | |||
Etter en forutgående prosess fattet Finanstilsynet 2. mars 2015 vedtak med pålegg om retting overfor DNB Asset Management AS. Finanstilsynet hadde undersøkt hvordan DNB Norge-fondet, herunder de innfusjonerte fondene, hadde vært forvaltet de siste fem årene, og tilsynet mente at den faktiske forvaltningen «over lang tid har avveket fra det som forutsettes i DNB Norges vedtekter og prospekt, og som investorene er forespeilet». Etter tilsynets vurdering hadde selskapet ikke ivaretatt andelseiernes interesser tilstrekkelig sett i lys av kostnadene. Pålegget lød slik: | Etter en forutgående prosess fattet Finanstilsynet 2. mars 2015 vedtak med pålegg om retting overfor DNB Asset Management AS. Finanstilsynet hadde undersøkt hvordan DNB Norge-fondet, herunder de innfusjonerte fondene, hadde vært forvaltet de siste fem årene, og tilsynet mente at den faktiske forvaltningen «over lang tid har avveket fra det som forutsettes i DNB Norges vedtekter og prospekt, og som investorene er forespeilet». Etter tilsynets vurdering hadde selskapet ikke ivaretatt andelseiernes interesser tilstrekkelig sett i lys av kostnadene. Pålegget lød slik: | ||
Side:4 | Side:4 | ||
<span id="rp-innrykk">... Foretaket pålegges</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">1) enten å:</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk2">i) innrette forvaltningen av DNB Norge i samsvar med de kjennetegn aktiv forvaltning har, og som reflekteres i fondets prospekt og forvaltningsgodtgjørelse, eller</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk2">ii) tilpasse prisingen av fondet til den forvaltningsstrategi som reelt sett følges, og samtidig gjennomføre endringer i vedtekter og prospekt slik at forvaltningsstrategien tydelig fremgår. Alternativet forutsetter andelseiernes samtykke.</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">2) å informere andelseierne om Finanstilsynets konklusjoner og pålegg om retting, samt om hvordan Foretaket velger å innrette seg.</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">3) ...</span> | |||
DNB var ikke enig i vedtaket, men valgte ikke å påklage det. I informasjonsskriv 11. mai 2015 til andelseierne informerte selskapet om at det «har innrettet forvaltningen etter pålegget ved å gjennomføre en betydelig økning av den relative risikoen (avvik fra referanseindeksen) i DNB Norge». I tillegg ble forvaltningshonoraret satt ned til 1,4 %, alternativt 0,7 % med tillegg av 20 % på eventuell meravkastning. I selskapets interne investeringsinstruks ble måltallene for tracking error økt fra 2–4 % til 3–6 %. Måltallet for active share satt til 30 %. | DNB var ikke enig i vedtaket, men valgte ikke å påklage det. I informasjonsskriv 11. mai 2015 til andelseierne informerte selskapet om at det «har innrettet forvaltningen etter pålegget ved å gjennomføre en betydelig økning av den relative risikoen (avvik fra referanseindeksen) i DNB Norge». I tillegg ble forvaltningshonoraret satt ned til 1,4 %, alternativt 0,7 % med tillegg av 20 % på eventuell meravkastning. I selskapets interne investeringsinstruks ble måltallene for tracking error økt fra 2–4 % til 3–6 %. Måltallet for active share satt til 30 %. | ||
| Linje 84: | Linje 86: | ||
Etter å ha holdt hovedforhandling avsa Oslo tingrett 12. januar 2018 dom med slik domsslutning: | Etter å ha holdt hovedforhandling avsa Oslo tingrett 12. januar 2018 dom med slik domsslutning: | ||
<span id="rp-innrykk">1. DNB Asset Management AS frifinnes.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">2. Sakskostnader idømmes ikke.</span> | |||
Side:5 | Side:5 | ||
| Linje 96: | Linje 98: | ||
Dommen er avsagt etter fristen i tvisteloven § 19-4 femte ledd på grunn av påskeferien og reisefravær for én av dommerne i uke 19. | Dommen er avsagt etter fristen i tvisteloven § 19-4 femte ledd på grunn av påskeferien og reisefravær for én av dommerne i uke 19. | ||
De ankende parter, <b>Andelseierne i verdipapirfondet DNB Norge ved Forbrukerrådet</b>, har lagt ned slik påstand: | |||
<span id="rp-innrykk">1. DNB Asset Management AS betaler til hvert gruppemedlem et beløp tilsvarende differansen mellom det forvaltningshonorar som er belastet vedkommende i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 og det som etter rettens skjønn utgjør korrekt forvaltningshonorar for den forvaltning som er utført, begrenset oppad til 1% av vedkommendes andel per år.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">2. DNB Asset Management AS betaler til hvert gruppemedlem et beløp tilsvarende den faktiske avkastning vedkommende andelseier har tapt i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 ved urettmessig belastning av beløp som fremkommer av slutningen punkt 1.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">3. DNB Asset Management AS erstatter grupperepresentantens sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.</span> | |||
Til støtte for påstanden har andelseierne i korte trekk anført at de ikke har fått den forvaltningstjenesten DNB i henhold til investorinformasjonen har forpliktet seg til å levere. Dette er et obligasjonsrettslig krav som domstolen er den rette til å avgjøre, ikke lovgiver, slik tingretten synes å ha ment. DNB har påtatt seg en innsatsforpliktelse som måles gjennom avvikende posisjoner sammenlignet med fondet referanseindeks, Oslo Børs hovedindeks. Gjennom aktiv forvaltning skulle DNB forsøke å levere bedre avkastning enn referanseindeksens avkastning, men i søksmålsperioden ble hele åtte av ni kroner plassert indeksnært. DNBs innsats kan etterprøves ved bruk av målbare kriterier som active share/aktiv andel og tracking error. | Til støtte for påstanden har andelseierne i korte trekk anført at de ikke har fått den forvaltningstjenesten DNB i henhold til investorinformasjonen har forpliktet seg til å levere. Dette er et obligasjonsrettslig krav som domstolen er den rette til å avgjøre, ikke lovgiver, slik tingretten synes å ha ment. DNB har påtatt seg en innsatsforpliktelse som måles gjennom avvikende posisjoner sammenlignet med fondet referanseindeks, Oslo Børs hovedindeks. Gjennom aktiv forvaltning skulle DNB forsøke å levere bedre avkastning enn referanseindeksens avkastning, men i søksmålsperioden ble hele åtte av ni kroner plassert indeksnært. DNBs innsats kan etterprøves ved bruk av målbare kriterier som active share/aktiv andel og tracking error. | ||
| Linje 126: | Linje 128: | ||
DNB kan ikke høres med at innsatsen må vurderes over minst 10 år. Anbefalt investeringshorisont er 5 år, og selskapet må tåle å bli vurdert på bakgrunn av forvaltningsaktivitet over en 5-årsperiode. | DNB kan ikke høres med at innsatsen må vurderes over minst 10 år. Anbefalt investeringshorisont er 5 år, og selskapet må tåle å bli vurdert på bakgrunn av forvaltningsaktivitet over en 5-årsperiode. | ||
Den mangelfulle forvaltningen gir rett til prisavslag, idet mangelen representerer et verdiminus. Det er ikke noe krav om at det påvises en konstaterbar prisforskjell, idet også mangelens betydning for kunden gir rett til prisavslag, jf. blant annet HR-2017-2102-A og HR-2018-392-A. Under enhver omstendighet er markedsverdien av indeksnær forvaltning lavere enn for aktiv forvaltning. Undersøkelser viser signifikant sammenheng mellom pris og aktivitet. DNB-fondene har ligget alene som en mellomgruppe der forvaltningen verken er aktiv eller etter indeks. | Den mangelfulle forvaltningen gir rett til prisavslag, idet mangelen representerer et verdiminus. Det er ikke noe krav om at det påvises en konstaterbar prisforskjell, idet også mangelens betydning for kunden gir rett til prisavslag, jf. blant annet [[HR-2017-2102-A]] og [[HR-2018-392-A]]. Under enhver omstendighet er markedsverdien av indeksnær forvaltning lavere enn for aktiv forvaltning. Undersøkelser viser signifikant sammenheng mellom pris og aktivitet. DNB-fondene har ligget alene som en mellomgruppe der forvaltningen verken er aktiv eller etter indeks. | ||
Det anføres at prisavslaget må fastsettes etter skjønn og slik at prisen blir et sted mellom prisen for indeksfond og aktive fond. En mulig innfallsvinkel er å ta utgangspunkt i forholdet mellom pris og active share i lys av Finanstilsynets konklusjoner i 2015 overfor DNB og et annet fond forvaltet av Nordea. I så fall vil riktig pris være ca. 0,75–0,8 % av forvaltningskapitalen. Også det sakkyndige vitnet Halvor Hoddeviks tilnærming med utgangspunkt i historisk treffrate i perioden 2005–2014 og en fordeling av brutto meravkastning med 75 % til andelseierne og 25 % til DNB, tilsier at riktig pris vil være 0,8 %. | Det anføres at prisavslaget må fastsettes etter skjønn og slik at prisen blir et sted mellom prisen for indeksfond og aktive fond. En mulig innfallsvinkel er å ta utgangspunkt i forholdet mellom pris og active share i lys av Finanstilsynets konklusjoner i 2015 overfor DNB og et annet fond forvaltet av Nordea. I så fall vil riktig pris være ca. 0,75–0,8 % av forvaltningskapitalen. Også det sakkyndige vitnet Halvor Hoddeviks tilnærming med utgangspunkt i historisk treffrate i perioden 2005–2014 og en fordeling av brutto meravkastning med 75 % til andelseierne og 25 % til DNB, tilsier at riktig pris vil være 0,8 %. | ||
| Linje 144: | Linje 146: | ||
Kravet er ikke gått tapt ved passivitet. | Kravet er ikke gått tapt ved passivitet. | ||
Ankemotparten, <b>DNB Asset Management AS</b>, har lagt ned slik påstand: | |||
<span id="rp-innrykk">1. Anken forkastes.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">2. DNB Asset Management AS tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.</span> | |||
Til støtte for påstanden har selskapet i korte trekk anført at det ikke har brutt sine kontraktsmessige forpliktelser over andelseierne i perioden 2010–2014. DNBs forpliktelse fulgte av vedtekter, investorprospekt og nøkkelinformasjon, som samlet dannet investeringsmandatet. Det anføres at mandatet gikk ut på å søke å skape høyest mulig meravkastning innenfor rammene av den avtalte investeringsstrategien på bakgrunn av en faglig forsvarlig innsats. Det var opp til forvalters faglige skjønn å vurdere hvor høy relativ risiko det var fornuftig å ta. Generelt ønsker andelseiere høyest mulig avkastning og lavest mulig risiko. Også Finanstilsynet har lagt til grunn at fondene skulle forvaltes slik at andelseierne gis en reell mulighet til avkastning ut over referanseindeksen, etter fradrag for forvaltningshonorar. | Til støtte for påstanden har selskapet i korte trekk anført at det ikke har brutt sine kontraktsmessige forpliktelser over andelseierne i perioden 2010–2014. DNBs forpliktelse fulgte av vedtekter, investorprospekt og nøkkelinformasjon, som samlet dannet investeringsmandatet. Det anføres at mandatet gikk ut på å søke å skape høyest mulig meravkastning innenfor rammene av den avtalte investeringsstrategien på bakgrunn av en faglig forsvarlig innsats. Det var opp til forvalters faglige skjønn å vurdere hvor høy relativ risiko det var fornuftig å ta. Generelt ønsker andelseiere høyest mulig avkastning og lavest mulig risiko. Også Finanstilsynet har lagt til grunn at fondene skulle forvaltes slik at andelseierne gis en reell mulighet til avkastning ut over referanseindeksen, etter fradrag for forvaltningshonorar. | ||
| Linje 204: | Linje 206: | ||
Deler av kravet er uansett foreldet. Det er ikke grunnlag for tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10, idet andelseierne løpende har mottatt informasjon om de faktiske forhold som ligger til grunn for kravet om prisavslag og kravet om erstatning for avsavn. | Deler av kravet er uansett foreldet. Det er ikke grunnlag for tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10, idet andelseierne løpende har mottatt informasjon om de faktiske forhold som ligger til grunn for kravet om prisavslag og kravet om erstatning for avsavn. | ||
= | <span id="rp-tittel">Lagmannsretten bemerker:</span> | ||
<b>Lagmannsretten</b> er kommet til at andelseierne har rett til prisavslag og kompensasjon for avsavn, og bemerker: | |||
<span id="rp-tittel2">Var DNBs utførelse av forvalteroppdraget mangelfull?</span> | |||
Forvaltning av aksjefond reguleres i verdipapirfondloven fra 2011, som setter generelle krav til organisering, risikospredning, likviditet, innløsningsrett og informasjon. Loven har flere bestemmelser som skal sikre at fondet har sentrale styringsdokumenter som vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt, og at forvaltningen skjer i samsvar med disse styringsdokumentene. Det vises til lovens § 4-4 (vedtekter), § 8-2 (prospekt) og §§ 8-3 og 8-4 (nøkkelinformasjon). Reglene er utdypet i forskrift til verdipapirfondloven. Partene er enige om at lovreguleringen i første del av tvisteperioden, fram til 2011-loven med forskrift trådte i kraft, ikke har andre regler av betydning for tvisten. Retten vil derfor benytte 2011-loven så langt regelverket gir veiledning for spørsmålet om DNB har levert en mangelfull ytelse som gir rett til prisavslag. | Forvaltning av aksjefond reguleres i verdipapirfondloven fra 2011, som setter generelle krav til organisering, risikospredning, likviditet, innløsningsrett og informasjon. Loven har flere bestemmelser som skal sikre at fondet har sentrale styringsdokumenter som vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt, og at forvaltningen skjer i samsvar med disse styringsdokumentene. Det vises til lovens § 4-4 (vedtekter), § 8-2 (prospekt) og §§ 8-3 og 8-4 (nøkkelinformasjon). Reglene er utdypet i forskrift til verdipapirfondloven. Partene er enige om at lovreguleringen i første del av tvisteperioden, fram til 2011-loven med forskrift trådte i kraft, ikke har andre regler av betydning for tvisten. Retten vil derfor benytte 2011-loven så langt regelverket gir veiledning for spørsmålet om DNB har levert en mangelfull ytelse som gir rett til prisavslag. | ||
Partene er enige om at DNB Asset Management AS hadde påtatt seg en obligasjonsrettslig forpliktelse overfor andelseierne: Selskapet skulle forvalte fondet mot en godtgjørelse på 1,8 % av kapitalen i fondet. Partene er videre enige om forvaltningen er en innsatsforpliktelse, ikke en resultatforpliktelse. Det var andelseiernes risiko om forvaltningen ga gevinst eller tap. Det nærmere innholdet i innsatsforpliktelsen kommer lagmannsretten tilbake til nedenfor. | Partene er enige om at DNB Asset Management AS hadde påtatt seg en obligasjonsrettslig forpliktelse overfor andelseierne: Selskapet skulle forvalte fondet mot en godtgjørelse på 1,8 % av kapitalen i fondet. Partene er videre enige om forvaltningen er en innsatsforpliktelse, ikke en resultatforpliktelse. Det var andelseiernes risiko om forvaltningen ga gevinst eller tap. Det nærmere innholdet i innsatsforpliktelsen kommer lagmannsretten tilbake til nedenfor. | ||
= | <span id="rp-tittel3">Hvordan kan innsatsforpliktelsen måles?</span> | ||
Verdipapirfondloven med tilhørende forskrift har ikke regler om hvordan innsats i fondsforvaltning kan måles. Lovens § 6-8 har unntak fra generelle regler om plasseringsbegrensninger for såkalte indeksfond. Etter bestemmelsens første ledd nr. 1 gjelder dette fond der «det fremgår av fondets vedtekter at investeringene skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks», jf. også forskrift til verdipapirfondloven (FOR-2011-12-21-1467) § 6-16. Partene er enige om at fondene tvisten gjelder ikke er indeksfond. DNBs innsatsforpliktelse var dermed noe mer enn å etterligne sammensetningen av en bestemt aksjeindeks. Utover dette er partene enige om at det er lite veiledning å hente om kravet til innsats i lovverket eller i rundskriv. Det forelå heller ikke skriftlige bransjenormer om dette i søksmålsperioden. Heller ikke investorinformasjonen i vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt inneholder noen konkrete parametere for måling av innsatsen. Partene har brukt uttrykket aktiv forvaltning om DNBs innsatsforpliktelse. Dette er en vanlig samlebetegnelse i bransjen på forvaltning av fond som ikke er indeksfond, og lagmannsretten vil også bruke dette uttrykket i denne betydningen. | Verdipapirfondloven med tilhørende forskrift har ikke regler om hvordan innsats i fondsforvaltning kan måles. Lovens § 6-8 har unntak fra generelle regler om plasseringsbegrensninger for såkalte indeksfond. Etter bestemmelsens første ledd nr. 1 gjelder dette fond der «det fremgår av fondets vedtekter at investeringene skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks», jf. også forskrift til verdipapirfondloven (FOR-2011-12-21-1467) § 6-16. Partene er enige om at fondene tvisten gjelder ikke er indeksfond. DNBs innsatsforpliktelse var dermed noe mer enn å etterligne sammensetningen av en bestemt aksjeindeks. Utover dette er partene enige om at det er lite veiledning å hente om kravet til innsats i lovverket eller i rundskriv. Det forelå heller ikke skriftlige bransjenormer om dette i søksmålsperioden. Heller ikke investorinformasjonen i vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt inneholder noen konkrete parametere for måling av innsatsen. Partene har brukt uttrykket aktiv forvaltning om DNBs innsatsforpliktelse. Dette er en vanlig samlebetegnelse i bransjen på forvaltning av fond som ikke er indeksfond, og lagmannsretten vil også bruke dette uttrykket i denne betydningen. | ||
| Linje 234: | Linje 238: | ||
Meravkastning er det andelseierne ønsker å oppnå ved å spare i et aktivt forvaltet fond. Historisk avkastning er imidlertid ingen garanti for framtidig avkastning. Som det står i fondets prospekt vil framtidig avkastning «blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning». Det er videre opplyst at det ikke gjelder noen garanti for det investerte beløpet, i motsetning til bankinnskudd (inntil to millioner kroner). | Meravkastning er det andelseierne ønsker å oppnå ved å spare i et aktivt forvaltet fond. Historisk avkastning er imidlertid ingen garanti for framtidig avkastning. Som det står i fondets prospekt vil framtidig avkastning «blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning». Det er videre opplyst at det ikke gjelder noen garanti for det investerte beløpet, i motsetning til bankinnskudd (inntil to millioner kroner). | ||
En nærmere analyse av fondets resultater gir ikke et entydig bilde av hvordan fondet har prestert historisk. Siden forvaltningsstrategien ble lagt i 1998 og ut søksmålsperioden (1998–2014) har fondet hatt gjennomsnittlig meravkastning etter kostnader sammenlignet med et indeksfond; i snitt 0,37 % meravkastning. Det sakkyndige vitnet Halvor Hoddevik i Rann Rådgivning AS har foretatt flere analyser av fondets prestasjoner. Hvis man deler perioden til og med 2013 inn i selvstendige, ikke overlappende 4-årsperioder, viser Hoddeviks analyser at fondet ga meravkastning i den første og tredje perioden, og mindreavkastning i den andre og fjerde perioden (de fire første årene i søksmålsperioden). Differanseavkastningen fordeler seg slik: | En nærmere analyse av fondets resultater gir ikke et entydig bilde av hvordan fondet har prestert historisk. Siden forvaltningsstrategien ble lagt i 1998 og ut søksmålsperioden (1998–2014) har fondet hatt gjennomsnittlig meravkastning etter kostnader sammenlignet med et indeksfond; i snitt 0,37 % meravkastning. Det sakkyndige vitnet Halvor Hoddevik i Rann Rådgivning AS har foretatt flere analyser av fondets prestasjoner. Hvis man deler perioden til og med 2013 inn i selvstendige, ikke overlappende 4-årsperioder, viser Hoddeviks analyser at fondet ga meravkastning i den første og tredje perioden, og mindreavkastning i den andre og fjerde perioden (de fire første årene i søksmålsperioden). Differanseavkastningen fordeler seg slik:<br /> | ||
<span id="rp-innrykk">1998–2001: meravkastningen på 1,32 %,</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">2002–2005: mindreavkastning på 1,89 %,</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">2006–2009: meravkastning på 2,47 %,</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">2010–2013: mindreavkastning på 1,37 %.</span> | |||
Hvis man ser på søksmålsperioden og den forutgående 5-årsperioden var resultatet en mindreavkastning på 1,52 % i søkmålsperioden og en meravkastning på 1,92 % i den forutgående 5-årsperioden. Historisk ser det dermed ut til at fondet har vekslet mellom mer- og mindreavkastning etter kostnader fra én periode til en annen. | Hvis man ser på søksmålsperioden og den forutgående 5-årsperioden var resultatet en mindreavkastning på 1,52 % i søkmålsperioden og en meravkastning på 1,92 % i den forutgående 5-årsperioden. Historisk ser det dermed ut til at fondet har vekslet mellom mer- og mindreavkastning etter kostnader fra én periode til en annen. | ||
| Linje 266: | Linje 270: | ||
Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at active share og tracking error i kombinasjon gir et godt mål på graden av aktiv forvaltning. | Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at active share og tracking error i kombinasjon gir et godt mål på graden av aktiv forvaltning. | ||
= | <span id="rp-tittel3">Hvor stor innsats hadde DNB forpliktet seg til i søksmålsperioden?</span> | ||
Hvor stor innsats DNB hadde forpliktet seg til må klarlegges med utgangspunkt i investorinformasjonen. Hva som kan utledes av investorinformasjonen i vedtekter, nøkkelinformasjon og investorprospekt beror på en tolkning, der en objektiv forståelse vil stå sentralt ettersom det er tale om masseavtaler. Ved tvil om forståelsen vil DNB måtte bære risikoen for at teksten gir rom for flere tolkingsalternativer, ettersom avtaledokumentene er ensidig utformet av DNB. | Hvor stor innsats DNB hadde forpliktet seg til må klarlegges med utgangspunkt i investorinformasjonen. Hva som kan utledes av investorinformasjonen i vedtekter, nøkkelinformasjon og investorprospekt beror på en tolkning, der en objektiv forståelse vil stå sentralt ettersom det er tale om masseavtaler. Ved tvil om forståelsen vil DNB måtte bære risikoen for at teksten gir rom for flere tolkingsalternativer, ettersom avtaledokumentene er ensidig utformet av DNB. | ||
Av avtaledokumentene har vedtektene høyest rang. Den overordnete målsettingen er formulert slik i vedtektene § 3: | Av avtaledokumentene har vedtektene høyest rang. Den overordnete målsettingen er formulert slik i vedtektene § 3: | ||
<span id="rp-innrykk">Formålet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig relativ avkastning.</span> | |||
Uttrykket «relativ avkastning» må her bety meravkastning/differanseavkastning, idet siktemålet med den aktive forvaltningen er å slå referanseindeksen. | Uttrykket «relativ avkastning» må her bety meravkastning/differanseavkastning, idet siktemålet med den aktive forvaltningen er å slå referanseindeksen. | ||
| Linje 279: | Linje 284: | ||
Side:17 | Side:17 | ||
<span id="rp-innrykk">Underfondets midler skal plasseres i finansielle instrumenter og/eller bankinnskudd slik det fremgår av vedtektene § 4, plasseres i de markeder/land som fremgår av vedtektene § 5 og være plassert i sektorene konsumvare, forbruksvare, energi, finans, helse, industri, IT, material, telekom og forsyning. Fondet skal normalt være plassert i de angitte sektorene.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">Underfondets investeringsstrategi er dessuten å</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk2">1) Velge enkeltpapirer (seleksjon/alfa-forvaltning) i sektorer</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk2">2) Benytte aktivaallokering (timing/allokering) mellom sektorer</span> | |||
<span id="rp-innrykk">Underfondet har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Porteføljen har god spredning mellom selskaper og bransjer.</span> | |||
I nøkkelinformasjonen, som er på neste trinnivå, er målet oppgitt til «[m]aksimal avkastning på fondets investeringer på mellomlang til lang sikt uten å ta mer risiko enn nødvendig». I tillegg ble det opplyst blant annet om følgende: | I nøkkelinformasjonen, som er på neste trinnivå, er målet oppgitt til «[m]aksimal avkastning på fondets investeringer på mellomlang til lang sikt uten å ta mer risiko enn nødvendig». I tillegg ble det opplyst blant annet om følgende: | ||
<span id="rp-innrykk"><b>Investeringer:</b> Fondet investerer hovedsakelig i aksjer i norske selskaper.</span> | |||
<span id="rp-innrykk"><b>Investeringsprosess:</b> Forvalteren investerer, på bakgrunn av egne analyser i aksjer som vil kunne stige i verdi over tid.</span> | |||
Det ble opplyst at fondet er beregnet på andelseiere som har en sparehorisont på minst 5 år. På en skala fra 1–7, der 1 er lav avkastning og risiko og 7 er høy avkastning og risiko, var det krysset av for 7. Det er enighet om at dette beskriver fondets absolutte risiko, den risikoen som alltid følger ved investering i børsnoterte aksjer. Samtidig leder informasjonen tanken mot at andelseierne måtte være villige til å ta høy risiko for å kunne oppnå høy avkastning. | Det ble opplyst at fondet er beregnet på andelseiere som har en sparehorisont på minst 5 år. På en skala fra 1–7, der 1 er lav avkastning og risiko og 7 er høy avkastning og risiko, var det krysset av for 7. Det er enighet om at dette beskriver fondets absolutte risiko, den risikoen som alltid følger ved investering i børsnoterte aksjer. Samtidig leder informasjonen tanken mot at andelseierne måtte være villige til å ta høy risiko for å kunne oppnå høy avkastning. | ||
| Linje 297: | Linje 302: | ||
I prospektet, som i henhold til prospektets innledning har som formål å gi «de opplysninger som er nødvendige for at andelstegnere skal kunne foreta en velfundert vurdering av den investering som foreslås», er investeringsmålet fra vedtektene gjentatt og utdypet: | I prospektet, som i henhold til prospektets innledning har som formål å gi «de opplysninger som er nødvendige for at andelstegnere skal kunne foreta en velfundert vurdering av den investering som foreslås», er investeringsmålet fra vedtektene gjentatt og utdypet: | ||
<span id="rp-innrykk">Fondet passer for deg som setter avkastning foran trygghet for sparingen, for å oppnå høyest mulig avkastning over tid. Fondet egner seg for deg som ønsker å ta del i den utviklingen det norske aksjemarkedet [gir]. Det er ingen bindingstid på sparing i fond, men vi anbefaler at du sparer i 5 år eller mer.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">Formålet er å plassere fondets midler i det norske aksjemarkedet, med hovedtyngde i et bredt utvalg av de dominerende selskapene på Oslo Børs, for å oppnå høyest mulig avkastning for deg som sparer i fondet. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX).</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">...</span> | |||
Investeringsstrategien er presentert slik: | Investeringsstrategien er presentert slik: | ||
| Linje 306: | Linje 311: | ||
Side:18 | Side:18 | ||
<span id="rp-innrykk">Fondet er et fond i fond med DNB Norge (IV) og har en sammensetning som i stor grad reflekterer totalmarkedet. Hovedtyngden av midlene investeres i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene notert på Oslo Børs. Fondet kan uttover dette investere inntil 20 prosent i utenlandske selskaper som ikke er notert eller omsatt på et norsk marked. Porteføljen har god spredning mellom selskaper og bransjer. Investeringsbeslutninger tas med utgangspunkt i fundamentale analyser av markeder, bransjer og selskaper.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">Egenanalyse danner grunnlaget for de investeringsbeslutninger som gjennomføres. Gjennom en veldefinert og strukturert investeringsprosess analyserer forvalterteamet makroøkonomiske trender, sektorer og selskaper med det formål å generere investeringsideer som gir bedre avkastning enn referanseindeksen generelt. Hovedtyngden av investeringene foretas i selskaper notert på Oslo Børs.</span> | |||
Både i nøkkelinformasjonen og i prospektet er vederlaget oppgitt til 1,8 % av fondets verdi per år. | Både i nøkkelinformasjonen og i prospektet er vederlaget oppgitt til 1,8 % av fondets verdi per år. | ||
| Linje 326: | Linje 331: | ||
Verdipapirfondloven § 2-15 har regler om god forretningsskikk. Bestemmelsen lyder slik: | Verdipapirfondloven § 2-15 har regler om god forretningsskikk. Bestemmelsen lyder slik: | ||
<span id="rp-innrykk">§ 2-15.God forretningsskikk</span><br /> | |||
<span id="rp-innrykk">(1) Et forvaltningsselskap skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">(2) Forvaltningsselskapet skal påse at verdipapirfondenes og andelseiernes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:</span> | |||
<span id="rp-innrykk2">1. opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet,</span> | |||
<span id="rp-innrykk2">2. utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden,</span> | |||
<span id="rp-innrykk2">3. har og effektivt benytter de ressurser og de framgangsmåter som er nødvendige for å kunne utøve virksomheten på en god måte,</span> | |||
<span id="rp-innrykk2">4. bestreber seg på å unngå interessekonflikter ved blant annet å sørge for at andelseiernes og fondenes interesser går foran forvaltningsselskapets, samt at enkelte fond eller andelseiere ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre fond eller andelseiere.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for selskapets ansatte og tillitsvalgte og for personer og selskap som har slik innflytelse over forvaltningsselskapet som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om krav til god forretningsskikk</span> | |||
Ved vurderingen av om fondet har vært forvaltet i tråd med god forretningsskikk er prisen en viktig tolkingsfaktor. I søksmålsperioden kunne andelseierne velge å spare i indeksfond eller i aktivt forvaltede fond. Dersom de valgte DNBs indeksfond ville prisen være 0,3 % av fondets verdi, mens prisen var 1,8 %. For at produktet overhodet skulle ha noe for seg måtte innsatsen innrettes med sikte på høyere gjennomsnittlig meravkastning enn 1,5 %. Lagmannsretten er enig med Forbrukerrådet i at prisen – 1,8 % – tilsier at målet om høyest mulig meravkastning sammenlignet med referanseindeksen gjennom egenanalyser, ga andelseierne berettiget grunn til å forvente både at det ble gjort analyser med tanke på konkrete veddemål og at analysene ble omsatt i konkrete veddemål i et ikke ubetydelig omfang. | Ved vurderingen av om fondet har vært forvaltet i tråd med god forretningsskikk er prisen en viktig tolkingsfaktor. I søksmålsperioden kunne andelseierne velge å spare i indeksfond eller i aktivt forvaltede fond. Dersom de valgte DNBs indeksfond ville prisen være 0,3 % av fondets verdi, mens prisen var 1,8 %. For at produktet overhodet skulle ha noe for seg måtte innsatsen innrettes med sikte på høyere gjennomsnittlig meravkastning enn 1,5 %. Lagmannsretten er enig med Forbrukerrådet i at prisen – 1,8 % – tilsier at målet om høyest mulig meravkastning sammenlignet med referanseindeksen gjennom egenanalyser, ga andelseierne berettiget grunn til å forvente både at det ble gjort analyser med tanke på konkrete veddemål og at analysene ble omsatt i konkrete veddemål i et ikke ubetydelig omfang. | ||
| Linje 351: | Linje 356: | ||
imidlertid vanskelig å se for seg at dette kan være situasjonen over en så lang periode som 5 år. Etter at Finanstilsynet varslet pålegg økte DNB aktiviteten betydelig innenfor samme investeringsmandat uten at det er kommet fram opplysninger som tyder på at det har vært foretatt handler som var ufornuftige etter en faglig vurdering da den enkelte handelen ble foretatt. Lagmannsretten viser videre til Døskelands redegjørelse for at Oljefondets aktivitet på Oslo Børs har vært på samme nivå som DNB Norges i søksmålsperioden, til tross for at volumet er ti ganger større. Dette viser at volumøkning hadde vært fullt mulig. I tillegg kommer at investorinformasjonen opplyste at inntil 20 % kunne plasseres i aksjer utenfor Oslo Børs. Det går ikke fram av investorinformasjonen at opplysningen var gitt av formelle grunner eller at adgangen ikke var tenkt nevneverdig brukt, slik DNB har opplyst. DNB må bære risikoen for det inntrykket denne opplysningen er egnet til å skape om innsatsen i forvaltningen. | imidlertid vanskelig å se for seg at dette kan være situasjonen over en så lang periode som 5 år. Etter at Finanstilsynet varslet pålegg økte DNB aktiviteten betydelig innenfor samme investeringsmandat uten at det er kommet fram opplysninger som tyder på at det har vært foretatt handler som var ufornuftige etter en faglig vurdering da den enkelte handelen ble foretatt. Lagmannsretten viser videre til Døskelands redegjørelse for at Oljefondets aktivitet på Oslo Børs har vært på samme nivå som DNB Norges i søksmålsperioden, til tross for at volumet er ti ganger større. Dette viser at volumøkning hadde vært fullt mulig. I tillegg kommer at investorinformasjonen opplyste at inntil 20 % kunne plasseres i aksjer utenfor Oslo Børs. Det går ikke fram av investorinformasjonen at opplysningen var gitt av formelle grunner eller at adgangen ikke var tenkt nevneverdig brukt, slik DNB har opplyst. DNB må bære risikoen for det inntrykket denne opplysningen er egnet til å skape om innsatsen i forvaltningen. | ||
= | <span id="rp-tittel3">Var DNBs innsats mangelfull?</span> | ||
De sakkyndige vitnene Bjerksund og Døskeland har beregnet gjennomsnittlig active share og tracking error i søksmålsperioden til henholdsvis 12,38 % og 1,39 %. Dette er svært lave tall sammenlignet med andre aktivt forvaltede fond. Forbrukerrådet har med bistand fra det sakkyndige vitnet Halvor Hoddevik utarbeidet nøkkeltall for innsatsen målt ved active share og tracking error med utgangspunkt i tall fra investeringsanalyseselskapet Morningstar. Analysene viser at ingen andre aktivt forvaltede fond lå under 20 % i active share. Bare ett annet fond hadde en tracking error på under 2 %. | De sakkyndige vitnene Bjerksund og Døskeland har beregnet gjennomsnittlig active share og tracking error i søksmålsperioden til henholdsvis 12,38 % og 1,39 %. Dette er svært lave tall sammenlignet med andre aktivt forvaltede fond. Forbrukerrådet har med bistand fra det sakkyndige vitnet Halvor Hoddevik utarbeidet nøkkeltall for innsatsen målt ved active share og tracking error med utgangspunkt i tall fra investeringsanalyseselskapet Morningstar. Analysene viser at ingen andre aktivt forvaltede fond lå under 20 % i active share. Bare ett annet fond hadde en tracking error på under 2 %. | ||
I følge DNBs interne retningslinjer – investeringsinstruksen – skulle man i forvaltningen søke å oppnå en tracking error på mellom 2 og 4 %. Dette ligger i området rundt 3 %, som er varselnivået i henhold til ESMAs uttalelse fra 2016. DNB oppnådde imidlertid ikke minst 2 % i gjennomsnitt i søksmålsperioden. I 2010 var tracking error på 1 %, økende til 1,31 % i 2013. I 2014 var tracking error på 1,82 %, men 2014 inkluderer også omleggingen til høyere aktivitet fra oktober det året, etter varselet om pålegg fra Finanstilsynet. | I følge DNBs interne retningslinjer – investeringsinstruksen – skulle man i forvaltningen søke å oppnå en tracking error på mellom 2 og 4 %. Dette ligger i området rundt 3 %, som er varselnivået i henhold til ESMAs uttalelse fra 2016. DNB oppnådde imidlertid ikke minst 2 % i gjennomsnitt i søksmålsperioden. I 2010 var tracking error på 1 %, økende til 1,31 % i 2013. I 2014 var tracking error på 1,82 %, men 2014 inkluderer også omleggingen til høyere aktivitet fra oktober det året, etter varselet om pålegg fra Finanstilsynet. | ||
De lave tallene for tracking error ble påpekt av ulike interne kontrollorganer. DNBs konsernrevisjon anbefalte i halvårsrapporten for andre halvår 2013 at selskapet «ser etter at det er en rimelig sammenheng mellom bruk av frihetsgrader i forvaltningen i de enkelte fond og kundens provisjonskostnader. | De lave tallene for tracking error ble påpekt av ulike interne kontrollorganer. DNBs konsernrevisjon anbefalte i halvårsrapporten for andre halvår 2013 at selskapet «ser etter at det er en rimelig sammenheng mellom bruk av frihetsgrader i forvaltningen i de enkelte fond og kundens provisjonskostnader. ...». I Risk Committees Risk & Performance Report for april 2013 ble det påpekt «[v]ery low historical tracking error» (1,46 %) på blant annet DNB Norge-fondet. Misforholdet mellom tracking error og honorar ble også påpekt i rapporten for september 2014, der det videre ble uttalt at «[a]ctive vs Index management in relation to Management fee charges has an increased focus. We have funds which may receive attention.». | ||
Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at aktivitetsnivået i søksmålsperioden har vært lavere enn andelseierne hadde en berettiget grunn til å forvente ut fra vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt og størrelsen på forvaltningshonoraret. Lagmannsretten er | Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at aktivitetsnivået i søksmålsperioden har vært lavere enn andelseierne hadde en berettiget grunn til å forvente ut fra vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt og størrelsen på forvaltningshonoraret. Lagmannsretten er | ||
| Linje 366: | Linje 372: | ||
Konklusjonen er at forvaltningen av fondet har vært mangelfull. | Konklusjonen er at forvaltningen av fondet har vært mangelfull. | ||
= | <span id="rp-tittel2">Har andelseierne rett til prisavslag?</span> | ||
Prisavslag forutsetter i utgangspunktet at verdien av den mangelfulle ytelsen er lavere enn verdien av den kontraktsmessige ytelsen. Partene har ikke påvist noen entydig markedspris for forvaltning av fond med lav innsats i forvaltningen som prisen kan sammenlignes med. Prisen for forvaltning av indeksfond indikerer imidlertid at det er en markedsmessig sammenheng mellom pris og innsats. Mangelsvurderingen foran bygger videre på en presumsjon for at liten innsats gir mindre utfallsrom for meravkastning. Også empiriske undersøkelser taler for at det er en sammenheng mellom pris og innsats. Forbrukerrådet har innhentet nøkkeltall for søksmålsperioden for Norge og Sverige fra analyseselskapet Morningstar. Tallene er bearbeidet av Forbrukerrådet med bistand fra det sakkyndige vitnet Hoddevik, og indikerer en sammenheng mellom pris og graden av active share og tracking error både i Norge og Sverige. DNB Norge-fondet utmerker seg ved høy pris i forhold til aktivitetsnivå. | Prisavslag forutsetter i utgangspunktet at verdien av den mangelfulle ytelsen er lavere enn verdien av den kontraktsmessige ytelsen. Partene har ikke påvist noen entydig markedspris for forvaltning av fond med lav innsats i forvaltningen som prisen kan sammenlignes med. Prisen for forvaltning av indeksfond indikerer imidlertid at det er en markedsmessig sammenheng mellom pris og innsats. Mangelsvurderingen foran bygger videre på en presumsjon for at liten innsats gir mindre utfallsrom for meravkastning. Også empiriske undersøkelser taler for at det er en sammenheng mellom pris og innsats. Forbrukerrådet har innhentet nøkkeltall for søksmålsperioden for Norge og Sverige fra analyseselskapet Morningstar. Tallene er bearbeidet av Forbrukerrådet med bistand fra det sakkyndige vitnet Hoddevik, og indikerer en sammenheng mellom pris og graden av active share og tracking error både i Norge og Sverige. DNB Norge-fondet utmerker seg ved høy pris i forhold til aktivitetsnivå. | ||
| Linje 383: | Linje 390: | ||
Den nærmere fastsettingen av prisavslaget må bli skjønnsmessig. I alminnelighet fastsettes prisavslag forholdsmessig etter varens – her forvaltningens – verdi i kontraktsmessig og mangelfull stand. Det har vært gjennomført en del veddemål og andelseierne har akseptert at riktig pris vil være minst 0,8 %. En sammenligning med Nordea Avkastning (1,5 %) og DNBs indeksfond (0,3 %) tilsier at verdien av DNBs forvaltningstjeneste i søksmålsperioden ligger et sted mellom disse prisene. DNBs pris etter søksmålsperioden og endring til et langt høyere aktivitetsnivå, er oppgitt til 1,4 % eller 0,7 % med et 20 % tillegg på oppnådd meravkastning. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten blitt stående ved at prisavslaget passende kan settes til 0,8 %, slik at riktig pris anslås til 1 %. | Den nærmere fastsettingen av prisavslaget må bli skjønnsmessig. I alminnelighet fastsettes prisavslag forholdsmessig etter varens – her forvaltningens – verdi i kontraktsmessig og mangelfull stand. Det har vært gjennomført en del veddemål og andelseierne har akseptert at riktig pris vil være minst 0,8 %. En sammenligning med Nordea Avkastning (1,5 %) og DNBs indeksfond (0,3 %) tilsier at verdien av DNBs forvaltningstjeneste i søksmålsperioden ligger et sted mellom disse prisene. DNBs pris etter søksmålsperioden og endring til et langt høyere aktivitetsnivå, er oppgitt til 1,4 % eller 0,7 % med et 20 % tillegg på oppnådd meravkastning. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten blitt stående ved at prisavslaget passende kan settes til 0,8 %, slik at riktig pris anslås til 1 %. | ||
= | <span id="rp-tittel2">Har andelseierne reklamert i tide?</span> | ||
Det er et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp at relative reklamasjonsfrister i utgangspunktet begynner å løpe fra kravshaver oppdaget eller burde oppdaget misligholdet. Deretter må reklamasjon settes fram innen rimelig tid. I forbrukerforhold, som her, vil reklamasjonsfristen begynne å løpe når kravshaveren har kunnet skaffe seg en viss oversikt som tyder på at det er en mangel og som indikerer omfanget. De faktiske forholdene må stå såpass klare for kravshaveren at vedkommende har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende som en mangel. Det vises til [[HR-2011-2394-A - Rt-2011-1768|Rt-2011-1768]] avsnitt 32-36. | Det er et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp at relative reklamasjonsfrister i utgangspunktet begynner å løpe fra kravshaver oppdaget eller burde oppdaget misligholdet. Deretter må reklamasjon settes fram innen rimelig tid. I forbrukerforhold, som her, vil reklamasjonsfristen begynne å løpe når kravshaveren har kunnet skaffe seg en viss oversikt som tyder på at det er en mangel og som indikerer omfanget. De faktiske forholdene må stå såpass klare for kravshaveren at vedkommende har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende som en mangel. Det vises til [[HR-2011-2394-A - Rt-2011-1768|Rt-2011-1768]] avsnitt 32-36. | ||
| Linje 398: | Linje 406: | ||
Brevet 11. mai 2015 er kort, alt i alt på én side. I brevet informerte DNB slik om pålegget: | Brevet 11. mai 2015 er kort, alt i alt på én side. I brevet informerte DNB slik om pålegget: | ||
<span id="rp-innrykk">Finanstilsynet begrunner pålegget med at andelseiernes interesser, slik tilsynet ser det, ikke har vært godt nok ivaretatt. Etter Finanstilsynets oppfatning har DNB Norge vært forvaltet tilnærmet likt referanseindeksen, slik at andelseierne ikke har hatt en reell mulighet til meravkastning grunnet kostnadene forbundet med forvaltningen. Finanstilsynet har derfor pålagt DNB Asset Management enten: <i>«å innrette forvaltningen av DNB Norge i samsvar med de kjennetegn aktiv forvaltning har, og som reflekteres i fondets prospekt og forvaltningshonorar» eller «å tilpasse prisingen av fondet til den forvaltningsstrategi som reelt sett følges»</i>.</span> | |||
<span id="rp-innrykk">Vi har innrettet forvaltningen etter pålegget ved å gjennomføre en betydelig økning av den relative risikoen (avvik fra referanseindeksen) i DNB Norge, selv om vi mener at forvaltningen har skjedd i samsvar med den informasjonen som fremgår av prospektet og det øvrige tegningsgrunnlaget. ...»</span> | |||
Etter lagmannsrettens syn gir ikke denne informasjonen andelseierne tilstrekkelig kunnskap om at forvaltningen kan gi rett til et prisavslag og i så fall antydningsvis størrelsen på et slikt prisavslag. Brevet inneholder ikke informasjon om hvilken periode pålegget gjaldt, de sentrale parameterne i Finanstilsynets begrunnelse for pålegget eller informasjon om aktivitetsnivå i og prisen for andre aktivt forvaltede fond det kunne være naturlig å sammenligne med. | Etter lagmannsrettens syn gir ikke denne informasjonen andelseierne tilstrekkelig kunnskap om at forvaltningen kan gi rett til et prisavslag og i så fall antydningsvis størrelsen på et slikt prisavslag. Brevet inneholder ikke informasjon om hvilken periode pålegget gjaldt, de sentrale parameterne i Finanstilsynets begrunnelse for pålegget eller informasjon om aktivitetsnivå i og prisen for andre aktivt forvaltede fond det kunne være naturlig å sammenligne med. | ||
| Linje 410: | Linje 418: | ||
Side:24 | Side:24 | ||
= | <span id="rp-tittel2">Har andelseierne rett til erstatning for avsavnstap?</span> | ||
Lagmannsretten har ovenfor kommet til at andelseierne har betalt 0,8 % for mye i forvaltningshonorar. Andelseierne krever kompensasjon for det tapet de har lidt ved at DNB har fått denne utilsiktede kreditten i søksmålsperioden. | Lagmannsretten har ovenfor kommet til at andelseierne har betalt 0,8 % for mye i forvaltningshonorar. Andelseierne krever kompensasjon for det tapet de har lidt ved at DNB har fått denne utilsiktede kreditten i søksmålsperioden. | ||
| Linje 419: | Linje 428: | ||
Under gjennomgangen av spørsmålet om det foreligger mislighold og rett til prisavslag har lagmannsretten gjort rede for sammenhengen mellom forvaltningen og prisen. Etter lagmannsrettens syn henger innsatsen og prisen så nøye sammen at forvaltningsytelsen ikke kan skilles ut som en selvstendig virkende faktor; forvaltningen ville ikke vært mangelfull dersom prisen hadde vært lavere. Det er dermed tilstrekkelig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og avsavnstapet. | Under gjennomgangen av spørsmålet om det foreligger mislighold og rett til prisavslag har lagmannsretten gjort rede for sammenhengen mellom forvaltningen og prisen. Etter lagmannsrettens syn henger innsatsen og prisen så nøye sammen at forvaltningsytelsen ikke kan skilles ut som en selvstendig virkende faktor; forvaltningen ville ikke vært mangelfull dersom prisen hadde vært lavere. Det er dermed tilstrekkelig årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og avsavnstapet. | ||
For øvrig bemerkes at Høyesteretts avgjørelse fra 2002 er blitt forstått slik at renteplikt kan forankres ikke bare i lov, avtale eller sedvane, men også i annen ulovfestet rett. Avgjørelsen er fulgt opp i senere avgjørelser fra Høyesterett. I [[ | For øvrig bemerkes at Høyesteretts avgjørelse fra 2002 er blitt forstått slik at renteplikt kan forankres ikke bare i lov, avtale eller sedvane, men også i annen ulovfestet rett. Avgjørelsen er fulgt opp i senere avgjørelser fra Høyesterett. I [[Rt-2013-484]] avsnitt 60 avviste Høyesterett ikke at det kan tilkjennes avsavnsrente basert på rimelighetsbetraktninger. I den konkrete saken, som gjaldt voldsoffererstatning, var det imidlertid ikke grunnlag for avsavnsrente utover ordningens maksbeløp på et slikt grunnlag. I [[HR-2010-1104-A - Rt-2010-816|Rt-2010-816]] ble et kraftselskap som skulle ha tilbakebetalt konsesjonsavgift for kraft fra kommunen, tilkjent avsavnsrente. I avsnitt 77 uttalte førstvoterende at en slik avsavnsrente «inneber at vinsten ved pengane tilkjem den som eigentleg skulle hatt pengane, om fastsetjinga alt hadde skjedd i 1986». Borgarting lagmannsretts dom av 15. januar 2007 ([[LB-2006-50459]]) bygger på lignende betraktninger. I den saken ble en bortfester tilkjent rentekompensasjon for den perioden det hadde tatt å fastsette ny festeavgift, til tross for at festeren ikke hadde opptrådt klanderverdig. Erik Monsen antar i sin artikkel «Noen betraktninger om renter på ulovfestet grunnlag i norsk rett», Tidsskrift for rettsvitenskap, 2013, side 475 flg., at det «eksisterer en ulovfestet regel om renteplikt i den utstrekning som finnes rimelig», se side 476, utviklet nærmere i artikkelens punkt 5. | ||
Side:25 | Side:25 | ||
| Linje 433: | Linje 442: | ||
Side:26 | Side:26 | ||
= | <span id="rp-tittel2">Er kravene foreldet?</span> | ||
Partene er enige om kravene fra perioden forut for 16. november 2012 er foreldet med mindre andelseierne har rett til tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1. Bestemmelsen lyder slik: | Partene er enige om kravene fra perioden forut for 16. november 2012 er foreldet med mindre andelseierne har rett til tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1. Bestemmelsen lyder slik: | ||
<span id="rp-innrykk">Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap</span> | |||
Andelseierne fikk ikke kunnskap om at de kunne ha krav på prisavslag før en god stund etter at de fikk orienteringen 11. mai 2015 fra DNB. Etter lagmannsrettens vurdering kan de heller ikke bebreides for ikke å ha skaffet seg slik kunnskap på et tidligere tidspunkt. Det vises til det som er skrevet foran under drøftelsen av om de har reklamert i tide. Lagmannsretten peker særlig på at den løpende informasjonen ikke ga holdepunkter for at det var grunnlag for prisavslag. Orienteringen 11. mai 2015 ga indikasjoner i den retningen, slik at andelseiernes undersøkelsesplikt nok startet fra de mottok orienteringen. Foreldelsesfristen ble under enhver omstendighet avbrutt før det var gått ett år fra orienteringen ble mottatt. | Andelseierne fikk ikke kunnskap om at de kunne ha krav på prisavslag før en god stund etter at de fikk orienteringen 11. mai 2015 fra DNB. Etter lagmannsrettens vurdering kan de heller ikke bebreides for ikke å ha skaffet seg slik kunnskap på et tidligere tidspunkt. Det vises til det som er skrevet foran under drøftelsen av om de har reklamert i tide. Lagmannsretten peker særlig på at den løpende informasjonen ikke ga holdepunkter for at det var grunnlag for prisavslag. Orienteringen 11. mai 2015 ga indikasjoner i den retningen, slik at andelseiernes undersøkelsesplikt nok startet fra de mottok orienteringen. Foreldelsesfristen ble under enhver omstendighet avbrutt før det var gått ett år fra orienteringen ble mottatt. | ||
| Linje 444: | Linje 454: | ||
Kravet er åpenbart ikke gått tapt som følge av passivitet. Det vises til det som er skrevet under drøftelsen av reklamasjon og foreldelse. | Kravet er åpenbart ikke gått tapt som følge av passivitet. Det vises til det som er skrevet under drøftelsen av reklamasjon og foreldelse. | ||
= | <span id="rp-tittel2">Sakskostnader</span> | ||
Andelseierne har fått medhold i at de har krav på prisavslag og på avsavnskompensasjon basert på avkastningen i fondet i søksmålsperioden. De har dermed vunnet saken i det vesentlige, og grupperepresentanten har rett til å få sine sakskostnader erstattet i medhold av tvisteloven § 20-2 første og andre ledd og § 35-13 så langt kostnadene har vært nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. | Andelseierne har fått medhold i at de har krav på prisavslag og på avsavnskompensasjon basert på avkastningen i fondet i søksmålsperioden. De har dermed vunnet saken i det vesentlige, og grupperepresentanten har rett til å få sine sakskostnader erstattet i medhold av tvisteloven § 20-2 første og andre ledd og § 35-13 så langt kostnadene har vært nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. | ||
| Linje 473: | Linje 484: | ||
Side:29 | Side:29 | ||
= | <center><span id="rp-tittel">DOMSSLUTNING</span></center> | ||
1. DNB Asset Management AS betaler til hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel per år i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014. | 1. DNB Asset Management AS betaler til hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel per år i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014. | ||