Rt-1970-67: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10:

Høyesterett kom enstemmig til at det midlertidige byggeforbudet i strandsonen var nødvendig for å gi myndighetene tid til å utforme planer for arealdisponeringer. Det forelå heller ikke omstendigheter som tilsa at den rammede grunneieren hadde krav på erstatning.

Dommen er en klassiker i norsk stats- og reguleringsrett og knyttes til en annen klassiker – den store konsesjonsdommen i 1918 ([[Rt-1918-403]]). Førstvoterende, dommer Mellbye, ~~viste~~ til førstvoterende assessor Backers votum fra 1918, som igjen viste til assessor Siewers votum da konsesjonssaken var oppe i byretten i 1914. Siewers mente at Grunnloven § 105 gav rett til full erstatning ved ekspropriasjon, men at dette ikke gjaldt når det ikke hadde skjedd noen eiendomsoverføring. Eierrådigheten derimot mente Siewers staten måtte ha anledning til å regulere, av allmenne hensyn og i samfunnets interesser.

Dommen er en klassiker i norsk stats- og reguleringsrett og knyttes til en annen klassiker – den store konsesjonsdommen i 1918 ([[Rt-1918-403]]). Førstvoterende, dommer Mellbye, viser til førstvoterende assessor Backers votum fra 1918, som igjen viste til assessor Siewers votum da konsesjonssaken var oppe i byretten i 1914. Siewers mente at Grunnloven § 105 gav rett til full erstatning ved ekspropriasjon, men at dette ikke gjaldt når det ikke hadde skjedd noen eiendomsoverføring. Eierrådigheten derimot mente Siewers staten måtte ha anledning til å regulere, av allmenne hensyn og i samfunnets interesser.

|Saksgang=Høyesterett L.nr. 11/1970

|Parter=Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet (advokat Gunnar Aasland - til prøve) mot Finn Haugen (høyesterettsadvokat Jens Bugge)

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 Høyesterett kom enstemmig til at det midlertidige byggeforbudet i strandsonen var nødvendig for å gi myndighetene tid til å utforme planer for arealdisponeringer. Det forelå heller ikke omstendigheter som tilsa at den rammede grunneieren hadde krav på erstatning.
-Dommen er en klassiker i norsk stats- og reguleringsrett og knyttes til en annen klassiker – den store konsesjonsdommen i 1918 ([[Rt-1918-403]]). Førstvoterende, dommer Mellbye, viste til førstvoterende assessor Backers votum fra 1918, som igjen viste til assessor Siewers votum da konsesjonssaken var oppe i byretten i 1914. Siewers mente at Grunnloven § 105 gav rett til full erstatning ved ekspropriasjon, men at dette ikke gjaldt når det ikke hadde skjedd noen eiendomsoverføring. Eierrådigheten derimot mente Siewers staten måtte ha anledning til å regulere, av allmenne hensyn og i samfunnets interesser.
+Dommen er en klassiker i norsk stats- og reguleringsrett og knyttes til en annen klassiker – den store konsesjonsdommen i 1918 ([[Rt-1918-403]]). Førstvoterende, dommer Mellbye, viser til førstvoterende assessor Backers votum fra 1918, som igjen viste til assessor Siewers votum da konsesjonssaken var oppe i byretten i 1914. Siewers mente at Grunnloven § 105 gav rett til full erstatning ved ekspropriasjon, men at dette ikke gjaldt når det ikke hadde skjedd noen eiendomsoverføring. Eierrådigheten derimot mente Siewers staten måtte ha anledning til å regulere, av allmenne hensyn og i samfunnets interesser.
 |Saksgang=Høyesterett L.nr. 11/1970
 |Parter=Staten v/Kommunal- og arbeidsdepartementet (advokat Gunnar Aasland - til prøve) mot Finn Haugen (høyesterettsadvokat Jens Bugge)