Rt-1962-133: Forskjell mellom sideversjoner

{{Høyesterett

|Instans=

Høyesterett - Dom

|Dato=

Rt-1962-133

|Sammendrag=

|Stikkord=

Den skattepliktige inntekt

|Saksgang=

|Parter=

|Forfatter=

Anker, Nygaard, Berger, Skau, Wold

|Lovhenvisninger=

}}

Ved kjennelse av Trondheim overligningsnemnd 8. mai 1959 ble innrømmet et fradrag for bilholds- og andre skyssutgifter med kr. 1 800, hvorav Strinda kommune skulle bære kr. 600, Trondheim de resterende kr. 1 200. Det skal tilføyes at ligningsmyndighetene ytterligere har godkjent kr. 307 i fradrag for utgifter til bruk av drosjebil. Dr. Ahnfelt godtok ikke overligningsnemndas resultat og saksøkte Trondheim kommune.  

Dr. Ahnfelt påanket dommen, og Frostating lagmannsrett, satt med 4 domsmenn, avsa 17. desember 1960 enstemmig dom med denne domsslutning:  

Om saksforholdet vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.  

1. Det er en feil at ligningsmyndighetene ikke hadde noen foranledning til å sette ut av betraktning dr. Ahnfelts egen oppgave 25 % privatkjøring. Skattyteren har ikke kjørebok eller notater å støtte seg til, og selv etter hans egne utregninger overstiger privatkjøringen 25 %.  

Trondheim kommune har nedlagt denne påstand:  

Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Oslo og Trondheim byretter med avhør av dr. Ahnfelt som part og 6 vitner. Som nytt er dokumentert en brevveksling mellom ligningssjefen i Trondheim og skattedirektøren desember 1960-januar 1961.  

Side:135  

I ligningsnemndas kjennelse av 13. desember 1958 er uttalt at nemnda ikke finner at bilen er tvingende nødvendig for skattyteren i hans virksomhet som lege. Men etter nærmere vurdering godkjennes et skjønnsmessig fradrag på kr. 1 200 for nødvendige utgifter til transport i forbindelse med hans virksomhet. «Noe fradrag, derunder også til drosjebil ved ekstraordinær tilkalling, bør innrømmes i Strinda.» Standpunktet er klart nok. Ikke fullt så klar er overligningsnemndas kjennelse av 8. mai 1959. Her er, i samsvar med Riksskattestyrets (skattedirektørens) uttalelse i brev av 10. februar 1959, innrømmet fradrag i inntekten «for bilutgiftene ved den daglige kjøring mellom sykehus, kontor og tilbake til bopelen, samt all utrykningskjøring». Senere i kjennelsen nevnes «tilfeldig utrykningskjøring m.v.», uten at dette «m.v.» kan sees å innebære noen realitet. I brevet fra skattedirektøren, som gjaldt ligningen av flere legespesialister, heter det at «legen må ofte hurtig avsted, og han bør ha en driftssikker bil. Omhandlede spesialister er så vidt meget på farten at det synes grunn til ved ligningen å godta at de benytter egen bil. - - - Den fradragsberettigede bruk er neppe for noen av legene så stor at bilen kan ansees knyttet som nødvendig driftsmiddel til næringen. Fradrag bør dog gis etter km-satser. - - -» Dette kan vel ikke godt oppfattes slik at det erkjennes at det er nødvendig for legen å holde egen bil av hensyn til legevirksomheten, for i så fall måtte det dreie seg om et nødvendig driftsmiddel i næringen. I virkeligheten må det være ligningsnemndas synspunkt som her går igjen.  

Jeg stemmer for denne  

1. Ligningen av Peter Ahnfelt for inntektsåret 1957 oppheves og hjemvises til ny behandling.  

3. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Trondheim kommune til Peter Ahnfelt 7500 - sju tusen fem hundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.   

8. august f. å. tok lege Peter Ahnfelt ut stevning mot Trondheim kommune v/ordføreren for å få prøvet sin inntektsligning for 1957. Han hadde først klaget til ligningsnemnd og overligningsnemnd. - - -  

Side:140  

I året 1957 var det 2241 fødsler på stiftelsen. 65 ble forløst ved tang og det var 42 keisersnitt. Han hadde 3216 timers vakttid eller 134 døgn.  

Side:143  

For fullstendighets skyld må det også nevnes at Hønsvald uttalte at han slett ikke var redd for skjønnsmesige avgjørelser i slike saker. Han nevner som eksempel relativt små næringsdrivende med liten skattbar inntekt som holder personbil og som tar lange og kostbare ferieturer med den. Han mener at en ved lovforslaget kan hindre en særdeles usympatisk form for skattesnyteri.  

Side:144  

18. oktober: søndag.  

Side:147  

For inntektsåret 1957 innga dr. Ahnfelt oppgjørsskjema til ligningsmyndighetene hvor hans bruttoinntekt som lege ble oppgitt til kr. 97 856, hvorav kr. 13 980 utgjorde lønn ved E. C. Dahls Stiftelse. Fra bruttoinntektene gikk utgifter med i alt kr. 48 579, hvorav kr. 7993 utgjorde utgifter til egen bil. Ved ligningen ble dette fradrag helt strøket. Etter klage til ligningsnemnda ble imidlertid bilutgiftene godkjent med kr. 1200 og etter klage til overligningsnemna med kr. 1800. - - -