Rt-1962-133: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Dom | Høyesterett - Dom | ||
|Dato= | |Dato= | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
Rt-1962-133 | Rt-1962-133 | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om rett til fradrag for bilutgifter. | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
Den skattepliktige inntekt | Den skattepliktige inntekt | ||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
(Ahnfelt-dommen), Skatterett | |||
|Parter= | |Parter= | ||
Trondheim kommune (høyesterettsadvokat J. M. Mjøsund) mot Peter Ahnfelt (høyesterettsadvokat Nils Daae Rogstad) | Trondheim kommune (høyesterettsadvokat J. M. Mjøsund) mot Peter Ahnfelt (høyesterettsadvokat Nils Daae Rogstad) | ||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Anker, Nygaard, Berger, Skau, Wold | Anker, Nygaard, Berger, Skau, Wold | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§38 | [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§38 Byskatteloven (1911) §38], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-9/§116 §116], [https://lovdata.no/lov/1957-07-06-12/ LOV-1957-07-06-12], [https://lovdata.no/lov/1957-07-06-13/ LOV-1957-07-06-13] | ||
}} | }} | ||
Dommer <b>Anker</b>: Saken gjelder spørsmålet om lege Peter Ahnfelts rett til fradrag for bilutgifter ved inntektsligningen for 1957. | |||
Dommer Anker: Saken gjelder spørsmålet om lege Peter Ahnfelts rett til fradrag for bilutgifter ved inntektsligningen for 1957. | |||
Ved kjennelse av Trondheim overligningsnemnd 8. mai 1959 ble innrømmet et fradrag for bilholds- og andre skyssutgifter med kr. 1 800, hvorav Strinda kommune skulle bære kr. 600, Trondheim de resterende kr. 1 200. Det skal tilføyes at ligningsmyndighetene ytterligere har godkjent kr. 307 i fradrag for utgifter til bruk av drosjebil. Dr. Ahnfelt godtok ikke overligningsnemndas resultat og saksøkte Trondheim kommune. | Ved kjennelse av Trondheim overligningsnemnd 8. mai 1959 ble innrømmet et fradrag for bilholds- og andre skyssutgifter med kr. 1 800, hvorav Strinda kommune skulle bære kr. 600, Trondheim de resterende kr. 1 200. Det skal tilføyes at ligningsmyndighetene ytterligere har godkjent kr. 307 i fradrag for utgifter til bruk av drosjebil. Dr. Ahnfelt godtok ikke overligningsnemndas resultat og saksøkte Trondheim kommune. | ||
| Linje 31: | Linje 27: | ||
Dr. Ahnfelt påanket dommen, og Frostating lagmannsrett, satt med 4 domsmenn, avsa 17. desember 1960 enstemmig dom med denne domsslutning: | Dr. Ahnfelt påanket dommen, og Frostating lagmannsrett, satt med 4 domsmenn, avsa 17. desember 1960 enstemmig dom med denne domsslutning: | ||
«1. Ligningen av Peter Ahnfelt for inntektsåret 1957 oppheves og hjemvises til ny behandling. | <span id="rp-innrykk">«1. Ligningen av Peter Ahnfelt for inntektsåret 1957 oppheves og hjemvises til ny behandling.</span> | ||
2. Ved den nye ligning gis dr. Ahnfelt fradrag for samtlige utgifter til bilhold, dog fratrukket utgifter som knytter seg til kjøring uten forbindelse med hans virksomhet som lege. Ved vurderingen av det sistnevnte spørsmål legges de synsmåter til grunn som er nevnt i domsgrunnene. | <span id="rp-innrykk">2. Ved den nye ligning gis dr. Ahnfelt fradrag for samtlige utgifter til bilhold, dog fratrukket utgifter som knytter seg til kjøring uten forbindelse med hans virksomhet som lege. Ved vurderingen av det sistnevnte spørsmål legges de synsmåter til grunn som er nevnt i domsgrunnene.</span> | ||
3. I erstatning for saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Trondheim kommune til Peter Ahnfelt kr. 4 000. Betalingsfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen.» | <span id="rp-innrykk">3. I erstatning for saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Trondheim kommune til Peter Ahnfelt kr. 4 000. Betalingsfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen.»</span> | ||
Om saksforholdet vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. | Om saksforholdet vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. | ||
Trondheim kommune har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, og kjæremålsutvalget har gitt samtykke til anke uten hensyn til verdien. Det er gjort gjeldende 9 ankepunkter: | <b>Trondheim kommune</b> har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, og kjæremålsutvalget har gitt samtykke til anke uten hensyn til verdien. Det er gjort gjeldende 9 ankepunkter: | ||
1. Det er en feil at ligningsmyndighetene ikke hadde noen foranledning til å sette ut av betraktning dr. Ahnfelts egen oppgave 25 % privatkjøring. Skattyteren har ikke kjørebok eller notater å støtte seg til, og selv etter hans egne utregninger overstiger privatkjøringen 25 %. | 1. Det er en feil at ligningsmyndighetene ikke hadde noen foranledning til å sette ut av betraktning dr. Ahnfelts egen oppgave 25 % privatkjøring. Skattyteren har ikke kjørebok eller notater å støtte seg til, og selv etter hans egne utregninger overstiger privatkjøringen 25 %. | ||
| Linje 67: | Linje 63: | ||
Trondheim kommune har nedlagt denne påstand: | Trondheim kommune har nedlagt denne påstand: | ||
«Trondheim kommune frifinnes. | <span id="rp-innrykk">«Trondheim kommune frifinnes.</span> | ||
Peter Ahnfelt dømmes til å erstatte kommunen sakens omkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.» | <span id="rp-innrykk">Peter Ahnfelt dømmes til å erstatte kommunen sakens omkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»</span> | ||
Ankemotparten, lege Peter Ahnfelt, hevder at lagmannsrettens dom er riktig i resultat og begrunnelse, og at anvisningen i domsslutningen er klar og grei. Ankemotparten fastholder ellers i alt vesentlig sine anførsler i de tidligere instanser. | Ankemotparten, <b>lege Peter Ahnfelt</b>, hevder at lagmannsrettens dom er riktig i resultat og begrunnelse, og at anvisningen i domsslutningen er klar og grei. Ankemotparten fastholder ellers i alt vesentlig sine anførsler i de tidligere instanser. | ||
Han har nedlagt slik påstand: | |||
2. Trondheim kommune tilpliktes å betale doktor Peter Ahnfelt saksomkostninger også for Høyesterett.» | <span id="rp-innrykk">«1. Frostating lagmannsretts dom av 17. desember 1960 stadfestes.</span> | ||
<span id="rp-innrykk">2. Trondheim kommune tilpliktes å betale doktor Peter Ahnfelt saksomkostninger også for Høyesterett.»</span> | |||
Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Oslo og Trondheim byretter med avhør av dr. Ahnfelt som part og 6 vitner. Som nytt er dokumentert en brevveksling mellom ligningssjefen i Trondheim og skattedirektøren desember 1960-januar 1961. | Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Oslo og Trondheim byretter med avhør av dr. Ahnfelt som part og 6 vitner. Som nytt er dokumentert en brevveksling mellom ligningssjefen i Trondheim og skattedirektøren desember 1960-januar 1961. | ||
Jeg finner som lagmannsretten at ligningen av dr. Ahnfelt for inntektsåret 1957 må oppheves og hjemvises til ny behandling. Mitt syn på saken faller i flere punkter sammen med lagmannsrettens, noe som fremgår av bemerkningene i det følgende. | <span id="premiss"><b>Jeg finner som lagmannsretten at</b> ligningen av dr. Ahnfelt for inntektsåret 1957 må oppheves og hjemvises til ny behandling. Mitt syn på saken faller i flere punkter sammen med lagmannsrettens, noe som fremgår av bemerkningene i det følgende.</span> | ||
Side:135 | Side:135 | ||
I ligningsnemndas kjennelse av 13. desember 1958 er uttalt at nemnda ikke finner at bilen er tvingende nødvendig for skattyteren i hans virksomhet som lege. Men etter nærmere vurdering godkjennes et skjønnsmessig fradrag på kr. 1 200 for nødvendige utgifter til transport i forbindelse med hans virksomhet. «Noe fradrag, derunder også til drosjebil ved ekstraordinær tilkalling, bør innrømmes i Strinda.» Standpunktet er klart nok. Ikke fullt så klar er overligningsnemndas kjennelse av 8. mai 1959. Her er, i samsvar med Riksskattestyrets (skattedirektørens) uttalelse i brev av 10. februar 1959, innrømmet fradrag i inntekten «for bilutgiftene ved den daglige kjøring mellom sykehus, kontor og tilbake til bopelen, samt all utrykningskjøring». Senere i kjennelsen nevnes «tilfeldig utrykningskjøring m.v.», uten at dette «m.v.» kan sees å innebære noen realitet. I brevet fra skattedirektøren, som gjaldt ligningen av flere legespesialister, heter det at «legen må ofte hurtig avsted, og han bør ha en driftssikker bil. Omhandlede spesialister er så vidt meget på farten at det synes grunn til ved ligningen å godta at de benytter egen bil. - - - Den fradragsberettigede bruk er neppe for noen av legene så stor at bilen kan ansees knyttet som nødvendig driftsmiddel til næringen. Fradrag bør dog gis etter km-satser. - - -» Dette kan vel ikke godt oppfattes slik at det erkjennes at det er nødvendig for legen å holde egen bil av hensyn til legevirksomheten, for i så fall måtte det dreie seg om et nødvendig driftsmiddel i næringen. I virkeligheten må det være ligningsnemndas synspunkt som her går igjen. | I ligningsnemndas kjennelse av 13. desember 1958 er uttalt at nemnda ikke finner at bilen er tvingende nødvendig for skattyteren i hans virksomhet som lege. Men etter nærmere vurdering godkjennes et skjønnsmessig fradrag på kr. 1 200 for nødvendige utgifter til transport i forbindelse med hans virksomhet. «Noe fradrag, derunder også til drosjebil ved ekstraordinær tilkalling, bør innrømmes i Strinda.» Standpunktet er klart nok. Ikke fullt så klar er overligningsnemndas kjennelse av 8. mai 1959. Her er, i samsvar med Riksskattestyrets (skattedirektørens) uttalelse i brev av 10. februar 1959, innrømmet fradrag i inntekten «for bilutgiftene ved den daglige kjøring mellom sykehus, kontor og tilbake til bopelen, samt all utrykningskjøring». Senere i kjennelsen nevnes «tilfeldig utrykningskjøring m.v.», uten at dette «m.v.» kan sees å innebære noen realitet. I brevet fra skattedirektøren, som gjaldt ligningen av flere legespesialister, heter det at «legen må ofte hurtig avsted, og han bør ha en driftssikker bil. Omhandlede spesialister er så vidt meget på farten at det synes grunn til ved ligningen å godta at de benytter egen bil. - - - Den fradragsberettigede bruk er neppe for noen av legene så stor at bilen kan ansees knyttet som nødvendig driftsmiddel til næringen. Fradrag bør dog gis etter km-satser. - - -» Dette kan vel ikke godt oppfattes slik at det erkjennes at det er nødvendig for legen å holde egen bil av hensyn til legevirksomheten, for i så fall måtte det dreie seg om et nødvendig driftsmiddel i næringen. I virkeligheten må det være ligningsnemndas synspunkt som her går igjen. | ||
| Linje 115: | Linje 111: | ||
Jeg stemmer for denne | Jeg stemmer for denne | ||
<span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span> | |||
1. Ligningen av Peter Ahnfelt for inntektsåret 1957 oppheves og hjemvises til ny behandling. | 1. Ligningen av Peter Ahnfelt for inntektsåret 1957 oppheves og hjemvises til ny behandling. | ||
| Linje 123: | Linje 120: | ||
3. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Trondheim kommune til Peter Ahnfelt 7500 - sju tusen fem hundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | 3. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Trondheim kommune til Peter Ahnfelt 7500 - sju tusen fem hundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. | ||
Dommer <b>Nygaard</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. | |||
Av byrettens dom (dommer Kj. Bugge): | Dommerne <b>Berger</b>, <b>Skau</b> og justitiarius Terje <b>Wold</b>: Likeså. | ||
<b>Av byrettens dom (dommer Kj. Bugge):</b> | |||
8. august f. å. tok lege Peter Ahnfelt ut stevning mot Trondheim kommune v/ordføreren for å få prøvet sin inntektsligning for 1957. Han hadde først klaget til ligningsnemnd og overligningsnemnd. - - - | 8. august f. å. tok lege Peter Ahnfelt ut stevning mot Trondheim kommune v/ordføreren for å få prøvet sin inntektsligning for 1957. Han hadde først klaget til ligningsnemnd og overligningsnemnd. - - - | ||
| Linje 210: | Linje 209: | ||
Side:140 | Side:140 | ||
I året 1957 var det 2241 fødsler på stiftelsen. 65 ble forløst ved tang og det var 42 keisersnitt. Han hadde 3216 timers vakttid eller 134 døgn. | I året 1957 var det 2241 fødsler på stiftelsen. 65 ble forløst ved tang og det var 42 keisersnitt. Han hadde 3216 timers vakttid eller 134 døgn. | ||
| Linje 274: | Linje 271: | ||
Side:143 | Side:143 | ||
For fullstendighets skyld må det også nevnes at Hønsvald uttalte at han slett ikke var redd for skjønnsmesige avgjørelser i slike saker. Han nevner som eksempel relativt små næringsdrivende med liten skattbar inntekt som holder personbil og som tar lange og kostbare ferieturer med den. Han mener at en ved lovforslaget kan hindre en særdeles usympatisk form for skattesnyteri. | For fullstendighets skyld må det også nevnes at Hønsvald uttalte at han slett ikke var redd for skjønnsmesige avgjørelser i slike saker. Han nevner som eksempel relativt små næringsdrivende med liten skattbar inntekt som holder personbil og som tar lange og kostbare ferieturer med den. Han mener at en ved lovforslaget kan hindre en særdeles usympatisk form for skattesnyteri. | ||
| Linje 296: | Linje 291: | ||
Side:144 | Side:144 | ||
18. oktober: søndag. | 18. oktober: søndag. | ||
| Linje 373: | Linje 366: | ||
Side:147 | Side:147 | ||
<b>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Harald Diesen og Bernh. Hartmann og sorenskriver Rich. Tønnesen med domsmenn Sigurd Arnø, Arne Vinge, Bjarne Dahl og Åsmund Kolby):</b> | |||
For inntektsåret 1957 innga dr. Ahnfelt oppgjørsskjema til ligningsmyndighetene hvor hans bruttoinntekt som lege ble oppgitt til kr. 97 856, hvorav kr. 13 980 utgjorde lønn ved E. C. Dahls Stiftelse. Fra bruttoinntektene gikk utgifter med i alt kr. 48 579, hvorav kr. 7993 utgjorde utgifter til egen bil. Ved ligningen ble dette fradrag helt strøket. Etter klage til ligningsnemnda ble imidlertid bilutgiftene godkjent med kr. 1200 og etter klage til overligningsnemna med kr. 1800. - - - | For inntektsåret 1957 innga dr. Ahnfelt oppgjørsskjema til ligningsmyndighetene hvor hans bruttoinntekt som lege ble oppgitt til kr. 97 856, hvorav kr. 13 980 utgjorde lønn ved E. C. Dahls Stiftelse. Fra bruttoinntektene gikk utgifter med i alt kr. 48 579, hvorav kr. 7993 utgjorde utgifter til egen bil. Ved ligningen ble dette fradrag helt strøket. Etter klage til ligningsnemnda ble imidlertid bilutgiftene godkjent med kr. 1200 og etter klage til overligningsnemna med kr. 1800. - - - | ||