Rt-1979-1279: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Høyesterett
{{Høyesterett
|Instans=
|Instans=
 
Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
|Dato=
1979-07-06
1979-07-06
Linje 10: Linje 7:
Rt-1979-1279
Rt-1979-1279
|Sammendrag=
|Sammendrag=
 
Saken gjaldt spørsmål om gydigheten av kommunens vedtak om å rydde en privat eiendom for en stor samling med biler, landbruksmaskiner og materialer, som fremstod som skrap, jf. Naturvernloven (1970) § 16.
|Stikkord=
|Stikkord=
 
(Skrapsamling-kjennelsen), Forvaltningsrett, Miljørett, Midlertidig forføyning, Lovtolkning
|Saksgang=
|Saksgang=
L.nr. 226K/1979
Høyesterett HR-1979-00226-K, L.nr. 226K/1979
|Parter=
|Parter=
Olai Njå og Martin Haganes mot Sandnes kommune (kommuneadvokat Øivind Asplund).
Olai Njå og Martin Haganes mot Sandnes kommune (kommuneadvokat Øivind Asplund)
|Forfatter=
|Forfatter=
Blom, Elstad, Løchen
Blom, Elstad, Løchen
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§97 Grunnloven (1814) §97], [https://lovdata.no/lov/1970-06-19-63/§16 Naturvernloven (1970) §16]
[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§97 Grunnloven (1814) §97], [https://lovdata.no/lov/1970-06-19-63/§16 Naturvernloven (1970) §16]
}}
}}
   
Dommerne Blom, Elstad og Løchen.
Olai Njå og Martin Haganes fremsatte begjæring til Sandnes namsrett og midlertidig forføyning for å hindre Sandnes kommune i å fjerne brukte biler, landbruksmaskiner m.v. fra Olai Njås eiendom med hjemmel i naturvernlovens §16.  
Olai Njå og Martin Haganes fremsatte begjæring til Sandnes namsrett og midlertidig forføyning for å hindre Sandnes kommune i å fjerne brukte biler, landbruksmaskiner m.v. fra Olai Njås eiendom med hjemmel i naturvernlovens §16.  


Linje 43: Linje 37:
Kjæremålsutvalget uttalte:  
Kjæremålsutvalget uttalte:  


«Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. Det følger da av tvistemålslovens §404 at utvalget bare kan prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller ved lagmannsrettens tolking av loven. Utvalget må derfor bygge på den bedømmelse av bevisene som lagmannsretten har foretatt, og utvalget kan heller ikke prøve lagmannsrettens konkrete lovanvendelse.  
<span id="rp-innrykk">«Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. Det følger da av tvistemålslovens §404 at utvalget bare kan prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller ved lagmannsrettens tolking av loven. Utvalget må derfor bygge på den bedømmelse av bevisene som lagmannsretten har foretatt, og utvalget kan heller ikke prøve lagmannsrettens konkrete lovanvendelse.</span>


Utvalget må derfor som namsretten og lagmannsretten legge til grunn «at den store mengde biler, landbruksmaskiner, materialer o.l. som er samlet på Njås eiendom virker særdeles skjemmende og at den overveiende del av samlingen er ubrukbar og verdiløs og må karakteriseres som skrap». Videre at det alt vesentligste av de større gjenstandene - maskiner, bilvrak, tomme tønner, utslitte bildekk og annet - må anses som kassert av eieren.  
<span id="rp-innrykk">Utvalget må derfor som namsretten og lagmannsretten legge til grunn «at den store mengde biler, landbruksmaskiner, materialer o.l. som er samlet på Njås eiendom virker særdeles skjemmende og at den overveiende del av samlingen er ubrukbar og verdiløs og må karakteriseres som skrap». Videre at det alt vesentligste av de større gjenstandene - maskiner, bilvrak, tomme tønner, utslitte bildekk og annet - må anses som kassert av eieren.</span>


Utvalget er enig med lagmannsretten i at naturvernlovens §16 må tolkes slik at den hjemler kommunen rett til å besørge rydding foretatt i et tilfelle som dette. Det må kommunen kunne gjøre selv om der i skrapsamlingen befinner seg gjenstander av en viss verdi. Hensynet til eieren må anses tilstrekkelig varetatt ved at han har fått frist til selv å fjerne tingene og lagmannsretten har fastslått at både Haganes og Njå fikk rikelig anledning og oppfordring til å fjerne gjenstandene selv.  
<span id="rp-innrykk">Utvalget er enig med lagmannsretten i at naturvernlovens §16 må tolkes slik at den hjemler kommunen rett til å besørge rydding foretatt i et tilfelle som dette. Det må kommunen kunne gjøre selv om der i skrapsamlingen befinner seg gjenstander av en viss verdi. Hensynet til eieren må anses tilstrekkelig varetatt ved at han har fått frist til selv å fjerne tingene og lagmannsretten har fastslått at både Haganes og Njå fikk rikelig anledning og oppfordring til å fjerne gjenstandene selv.</span>


Utvalget finner det videre klart at selv om skrapsamlingen bestod da naturvernloven ble gitt, gir ikke grunnlovens §97 eierne krav på å ha den liggende på ubestemt tid.  
<span id="rp-innrykk">Utvalget finner det videre klart at selv om skrapsamlingen bestod da naturvernloven ble gitt, gir ikke grunnlovens §97 eierne krav på å ha den liggende på ubestemt tid.</span>


Utvalget er videre enig i lagmannsrettens tolking av naturvernlovens §16 for så vidt lagmannsretten er kommet til at den får anvendelse selv om deler av skrapsamlingen tilhører andre enn grunneieren.  
<span id="rp-innrykk">Utvalget er videre enig i lagmannsrettens tolking av naturvernlovens §16 for så vidt lagmannsretten er kommet til at den får anvendelse selv om deler av skrapsamlingen tilhører andre enn grunneieren.</span>


Da kravet om midlertidig forføyning er reist av Haganes og Njå i fellesskap, er det ikke noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har behandlet og tatt standpunkt til sakene i en kjennelse.  
<span id="rp-innrykk">Da kravet om midlertidig forføyning er reist av Haganes og Njå i fellesskap, er det ikke noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har behandlet og tatt standpunkt til sakene i en kjennelse.</span>


Kjæremålene kan således ikke føre fram.  
<span id="rp-innrykk">Kjæremålene kan således ikke føre fram.</span>


Etter resultatet må kommunen tilkjennes saksomkostninger. Beløpet settes til kr. 1.000.»  
<span id="rp-innrykk">Etter resultatet må kommunen tilkjennes saksomkostninger. Beløpet settes til kr. 1.000.»</span>


[[Kategori:Høyesterett]]
[[Kategori:Høyesterett]]