TBERG-2019-145093: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 247:

Etter markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a skal overtrederen betale vederlag svarende til en «rimelig lisensavgift for utnyttelsen». Da det ikke har blitt dokumentert noen alminnelig bransjestandard eller praksis på det aktuelle området for lisensavgiftens størrelse, fastsettes vederlaget skjønnsmessig, jf. Prop. 81 L (2012–2013) s. 96. Ved vurderingen ser retten særlig hen til omfanget av krenkelsen, kfr. Lunde & Michaelsen, <i>Markedsføringsloven med kommentarer</i> (2019) s. 490 flg.

Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til LB-2012-24104 og TOSLO-2018-149601-2. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.

Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til [[LB-2012-24104]] og [[TOSLO-2018-149601-2]]. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.

Vederlaget blir etter dette å fastsette på grunnlag av markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a.

@@ Linje 247: / Linje 247: @@
 Etter markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a skal overtrederen betale vederlag svarende til en «rimelig lisensavgift for utnyttelsen». Da det ikke har blitt dokumentert noen alminnelig bransjestandard eller praksis på det aktuelle området for lisensavgiftens størrelse, fastsettes vederlaget skjønnsmessig, jf. Prop. 81 L (2012–2013) s. 96. Ved vurderingen ser retten særlig hen til omfanget av krenkelsen, kfr. Lunde &amp; Michaelsen, <i>Markedsføringsloven med kommentarer</i> (2019) s. 490 flg.
-Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til LB-2012-24104 og TOSLO-2018-149601-2. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.
+Loen Skylift AS har anført at lisensavgiften som et minimum bør settes til 17 % av de saksøktes omsetning, og har til støtte for dette vist til [[LB-2012-24104]] og [[TOSLO-2018-149601-2]]. Til dette har saksøkte påpekt at de nevnte rettsavgjørelsene gjalt salg av identiske produkter, noe som ikke er tilfellet her. Retten er av samme oppfatning. I foreliggende sak er det tale om en tjeneste der selve etterligningshandlingen og de øvrige forholdene som begrunner brudd på god forretningsskikk i ulik grad kan ha betydning for totalomsetningen. Etter rettens syn er det ikke dokumentert hvilken betydning disse forholdene har hatt for omsetningen til Loen Skylift AS. Retten finner på denne bakgrunn at saksøker ikke har ført tilstrekkelig bevis til å kunne fastsette en rimelig lisensavgift.
 Vederlaget blir etter dette å fastsette på grunnlag av markedsføringsloven § 48 b første ledd bokstav a.