Rt-1983-637: Forskjell mellom sideversjoner
XML-importering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Høyesterett | {{Høyesterett | ||
|Instans= | |Instans= | ||
Høyesterett - Kjennelse | Høyesterett - Kjennelse | ||
|Dato= | |Dato= | ||
| Linje 10: | Linje 7: | ||
Rt-1983-637 (130-83) | Rt-1983-637 (130-83) | ||
|Sammendrag= | |Sammendrag= | ||
Saken gjaldt spørsmål om bruk av fotografi i en reklame var urettmessig fordi de avbildede personene ikke hadde samtykket. Spørsmålet var om [A-mann] kunne gå ut fra at det forelå samtykke på vegne av de avbildede personer, som var beskyttet mot mangfoldiggjøring og offentlig fremvisning etter Fotografiloven (1960) § 15. | |||
Høyesteretts flertall (3) forkastet anken og mente [A-mann] ikke kunne anta det var gitt forhåndssamtykke til bruk av fotografiet på bakgrunn av at personen i arkivet til Morgenbladet i Bergen hadde sagt det var "i orden" å bruke det til reklame. Videre at [A-mann], som reklamekonsulent, ikke hadde opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet. | |||
Mindretallet (2) mente [A-mann] hadde oppfylt sin aktsomhetsplikt etter Fotografiloven. Uttalt at det ville være å stille for store krav om [A-mann] ikke kunne stole på sin samarbeidspartner når denne sa det var "i orden", samt at dette var innarbeidet bransjepraksis. Dissens: 3-2 | |||
|Stikkord= | |Stikkord= | ||
Opphavsrett, Fotografirett, Personfoto | |||
|Saksgang= | |Saksgang= | ||
Bergen byrett 10.01.1983 - Høyesterett HR-1983-67-B, L.nr. 67 B/1983 | |||
|Parter= | |Parter= | ||
[A-mann] (høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Tor-Aksel Busch) | |||
|Forfatter= | |Forfatter= | ||
Holmøy, Skåre, Blom | Holmøy, Skåre, Blom, Dissens: Endresen, Bugge | ||
|Lovhenvisninger= | |Lovhenvisninger= | ||
[https://lovdata.no/lov/1960-06-17-1/§15 | [https://lovdata.no/lov/1960-06-17-1/§15 Fotografiloven (1960) §15], [https://lovdata.no/lov/1960-06-17-1/§16 §16], [https://lovdata.no/lov/1960-06-17-1/§1 §1] | ||
}} | }} | ||
Dommer <strong>Holmøy</strong>: Bergen byrett avsa 10. januar 1983 dom med slik domsslutning: | |||
Dommer Holmøy: Bergen byrett avsa 10. januar 1983 dom med slik domsslutning: | |||
«A, født xx.xx.1938, dømmes etter lov om rett til fotografi av 17. juni 1960 §16, jfr. §15, til å betale Statskassen en bot stor kr. 500,- - femhundrekroner -. Den subsidiære fengselsstraff, altså hvis boten ikke betales, settes til 3 - tre - dager.» | <span id="rp-innrykk">«A, født xx.xx.1938, dømmes etter lov om rett til fotografi av 17. juni 1960 §16, jfr. §15, til å betale Statskassen en bot stor kr. 500,- - femhundrekroner -. Den subsidiære fengselsstraff, altså hvis boten ikke betales, settes til 3 - tre - dager.»</span> | ||
Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for frifinnelse. | Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for frifinnelse. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene. For ordens skyld nevner jeg at byrettens hovedforhandling med etterfølgende domsavsigelse fant sted 10. januar 1983, ikke 1982 som angitt i rettsboken. Saken ble heller ikke innledet ved tiltalebeslutning, men ved utferdigelse av forelegg som ikke ble vedtatt. | Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene. For ordens skyld nevner jeg at byrettens hovedforhandling med etterfølgende domsavsigelse fant sted 10. januar 1983, ikke 1982 som angitt i rettsboken. Saken ble heller ikke innledet ved tiltalebeslutning, men ved utferdigelse av forelegg som ikke ble vedtatt. | ||
Jeg finner at anken over lovanvendelsen bør forkastes. Videre finner jeg at byrettens domsgrunner er tilstrekkelige til at lovanvendelsen kan prøves. | <span id="premiss"><strong>Jeg finner at</strong> anken over lovanvendelsen bør forkastes. Videre finner jeg at byrettens domsgrunner er tilstrekkelige til at lovanvendelsen kan prøves.</span> | ||
Domfelte er konsulent i et reklamebyrå. Som et ledd i sitt arbeidsforhold laget han i 1982 en annonse for en fotografisk forretning og fotolaboratorium som han lot innrykke i Bergens Tidende. Annonsen var en reklame for fremkalling og kopiering av «påskebilder», og inneholdt et bilde av et par og et barn som satt og solte seg. De avfotograferte hadde ikke samtykket i at bildet ble brukt i annonsen, slik det kreves etter fotografiloven §15. Forsvareren har for Høyesterett reist spørsmålet om bildet var av så liten betydning for innholdet av annonsen at de avbildedes samtykke ikke var nødvendig, jfr. unntaksbestemmelsen i §15 annet ledd nr. 2. Jeg er enig med byretten i at denne unntaksbestemmelse ikke får anvendelse i dette tilfelle. | Domfelte er konsulent i et reklamebyrå. Som et ledd i sitt arbeidsforhold laget han i 1982 en annonse for en fotografisk forretning og fotolaboratorium som han lot innrykke i Bergens Tidende. Annonsen var en reklame for fremkalling og kopiering av «påskebilder», og inneholdt et bilde av et par og et barn som satt og solte seg. De avfotograferte hadde ikke samtykket i at bildet ble brukt i annonsen, slik det kreves etter fotografiloven §15. Forsvareren har for Høyesterett reist spørsmålet om bildet var av så liten betydning for innholdet av annonsen at de avbildedes samtykke ikke var nødvendig, jfr. unntaksbestemmelsen i §15 annet ledd nr. 2. Jeg er enig med byretten i at denne unntaksbestemmelse ikke får anvendelse i dette tilfelle. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Forsvareren for Høyesterett har anført at det vil være mer rasjonelt å legge ansvaret for krenkelser av §15 på den som distribuerer fotografier, idet denne vil ha bedre muligheter for å innhente samtykke. Etter min mening er det imidlertid tvilsomt om distributøren, som i dette tilfelle ikke selv direkte har mangfoldiggjort eller latt bildet vise offentlig, kan straffes etter §16. For øvrig kan jeg ikke se at eventuelt ansvar for distributøren skulle være tilstrekkelig grunn til å stille mindre krav til aktsomheten hos den som direkte utnytter et fotografi i strid med §15. | Forsvareren for Høyesterett har anført at det vil være mer rasjonelt å legge ansvaret for krenkelser av §15 på den som distribuerer fotografier, idet denne vil ha bedre muligheter for å innhente samtykke. Etter min mening er det imidlertid tvilsomt om distributøren, som i dette tilfelle ikke selv direkte har mangfoldiggjort eller latt bildet vise offentlig, kan straffes etter §16. For øvrig kan jeg ikke se at eventuelt ansvar for distributøren skulle være tilstrekkelig grunn til å stille mindre krav til aktsomheten hos den som direkte utnytter et fotografi i strid med §15. | ||
Jeg stemmer for denne | Jeg stemmer for denne | ||
<span id="slutning"><center><strong>K J E N N E L S E :</strong></center></span> | |||
Anken forkastes. | Anken forkastes. | ||
Dommer Endresen: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende, idet jeg finner at byretten har lagt til grunn en for streng aktsomhetsnorm. | |||
Dommer <strong>Endresen</strong>: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende, idet jeg finner at byretten har lagt til grunn en for streng aktsomhetsnorm. | |||
Domfelte i denne sak, som er reklamekonsulent, har henvendt seg til Morgenavisen i Bergen, dens fotoarkiv, med opplysning om at han trengte et bilde til et reklameopplegg, og har fått tilsendt et utvalg av bilder. Et slikt samarbeid er, etter hva jeg forstår, en vanlig fremgangsmåte innen bransjen, hvor avisene i ervervsøyemed selger bilder fra sine arkiv. Etter å ha valgt seg ut et av de tilsendte bilder har han direkte forespurt om det var i orden at det ble brukt i reklameøyemed, og av distributøren fått et bekreftende svar på dette. Når vedkommende kjøper etter å ha gitt korrekte opplysninger om hvilken bruk det skulle tjene, får til svar at det er i orden, må han etter min mening sies å ha oppfylt sin aktsomhetsplikt etter fotografiloven også i forhold til den eller de avbildede personer. | Domfelte i denne sak, som er reklamekonsulent, har henvendt seg til Morgenavisen i Bergen, dens fotoarkiv, med opplysning om at han trengte et bilde til et reklameopplegg, og har fått tilsendt et utvalg av bilder. Et slikt samarbeid er, etter hva jeg forstår, en vanlig fremgangsmåte innen bransjen, hvor avisene i ervervsøyemed selger bilder fra sine arkiv. Etter å ha valgt seg ut et av de tilsendte bilder har han direkte forespurt om det var i orden at det ble brukt i reklameøyemed, og av distributøren fått et bekreftende svar på dette. Når vedkommende kjøper etter å ha gitt korrekte opplysninger om hvilken bruk det skulle tjene, får til svar at det er i orden, må han etter min mening sies å ha oppfylt sin aktsomhetsplikt etter fotografiloven også i forhold til den eller de avbildede personer. | ||
| Linje 65: | Linje 70: | ||
Jeg stemmer etter dette for at byrettens dom med hovedforhandling oppheves. | Jeg stemmer etter dette for at byrettens dom med hovedforhandling oppheves. | ||
Dommer | Dommer <strong>Bugge</strong>: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Endresen. | ||
Dommer Blom: Likeså. | Dommer <strong>Skåre</strong>: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Holmøy. | ||
Dommer <strong>Blom</strong>: Likeså. | |||
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon. | Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon. | ||
Av byrettens dom (dommer Kåre Lassen med domsmenn): | |||
<strong>Av byrettens dom (dommer Kåre Lassen med domsmenn):</strong> | |||
Politimesteren i Bergen har den 21. mars 1982 satt A under tiltale ved Bergen byrett for forseelse mot | Politimesteren i Bergen har den 21. mars 1982 satt A under tiltale ved Bergen byrett for forseelse mot | ||
| Linje 85: | Linje 92: | ||
A er født xx.xx.1938, er reklamekonsulent, er gift og har 2 barn å forsørge. Han eier en del av et rekkehus, men er ellers uformuende. Hans inntekt i 1982 utgjorde ca 120000,- kroner. Han er ikke noen gang straffedømt eller bøtelagt. - - - | A er født xx.xx.1938, er reklamekonsulent, er gift og har 2 barn å forsørge. Han eier en del av et rekkehus, men er ellers uformuende. Hans inntekt i 1982 utgjorde ca 120000,- kroner. Han er ikke noen gang straffedømt eller bøtelagt. - - - | ||
Retten legger til grunn som bevist at tiltalte som representant for sin arbeidsgiver E reklamebyrå foranstaltet oppsetting og inntakelse i Bergens Tidende for 13. april 1982, en annonse for C & D, fotografisk forretning og fotolaboratorium. Annonsen, som gjaldt rabatt på påskebilder og påskebilders fremkalling og kopiering, omfattet et stort fotografi som viste ekteparet B samt en liten sønn av disse sittende til fjells og nyte påskesolen. Det er videre bevislig at noe samtykke ikke var blitt gitt fra noen av de avbildede til en slik offentliggjørelse i annonseøyemed. Enn videre finner den samlede rett det ikke tvilsomt at bildene av de nevnte personer er en esensiell del av fotografiet, slik at det ikke går inn under unntaksbestemmelsen i punkt nr. 2 i §15 i fotografiloven, likesom forholdet overhodet er at det etter den nevnte lovparagrafs første ledd trengs et samtykke fra de impliserte til offentliggjøring. | Retten legger til grunn som bevist at tiltalte som representant for sin arbeidsgiver E reklamebyrå foranstaltet oppsetting og inntakelse i Bergens Tidende for 13. april 1982, en annonse for C & D, fotografisk forretning og fotolaboratorium. Annonsen, som gjaldt rabatt på påskebilder og påskebilders fremkalling og kopiering, omfattet et stort fotografi som viste ekteparet B samt en liten sønn av disse sittende til fjells og nyte påskesolen. Det er videre bevislig at noe samtykke ikke var blitt gitt fra noen av de avbildede til en slik offentliggjørelse i annonseøyemed. Enn videre finner den samlede rett det ikke tvilsomt at bildene av de nevnte personer er en esensiell del av fotografiet, slik at det ikke går inn under unntaksbestemmelsen i punkt nr. 2 i §15 i fotografiloven, likesom forholdet overhodet er at det etter den nevnte lovparagrafs første ledd trengs et samtykke fra de impliserte til offentliggjøring. | ||
Enn videre finner retten etter bevisførselen at vedkommende bilde må sies å være gjort tilgjengelig for almenheten i loven forstand, fotografiloven §16 litra a. Ganske visst er det på det rene at de avbildede, hvis avbildning hadde funnet sted allerede i påsken året forut, nemlig i 1981, da hadde gitt sitt samtykke til offentliggjørelse av bildet i Morgenavisen, nemlig som et bilde til eksempel på påskefjell og feriegleder. I og med at et slikt samtykke var gitt av de impliserte, må formentlig de avbildede dermed også ansees å ha godkjent eventuell fremtidig gjengivelse i avisen av bildet på tilsvarende måte. Noe samtykke til en gjengivelse i annonseform var imidlertid ikke på noen måte blitt gitt. - Tross det nevnte samtykket som var meddelt, og altså til en form for offentliggjørelse, må den ansvarlige for annonsebenyttelsen, ved denne benyttelsen sies å ha gjort bildet tilgjengelig for almenheten. | Enn videre finner retten etter bevisførselen at vedkommende bilde må sies å være gjort tilgjengelig for almenheten i loven forstand, fotografiloven §16 litra a. Ganske visst er det på det rene at de avbildede, hvis avbildning hadde funnet sted allerede i påsken året forut, nemlig i 1981, da hadde gitt sitt samtykke til offentliggjørelse av bildet i Morgenavisen, nemlig som et bilde til eksempel på påskefjell og feriegleder. I og med at et slikt samtykke var gitt av de impliserte, må formentlig de avbildede dermed også ansees å ha godkjent eventuell fremtidig gjengivelse i avisen av bildet på tilsvarende måte. Noe samtykke til en gjengivelse i annonseform var imidlertid ikke på noen måte blitt gitt. - Tross det nevnte samtykket som var meddelt, og altså til en form for offentliggjørelse, må den ansvarlige for annonsebenyttelsen, ved denne benyttelsen sies å ha gjort bildet tilgjengelig for almenheten. | ||
| Linje 93: | Linje 100: | ||
Etter dette vil spørsmålet om hvorvidt tiltalte rammes av fotografiloven, nemlig dennes §16, jfr. §15, eller ikke, avhenge av hvorvidt påtalemyndigheten kan finnes å ha ført bevis for at tiltalte har opptrådt uaktsomt. | Etter dette vil spørsmålet om hvorvidt tiltalte rammes av fotografiloven, nemlig dennes §16, jfr. §15, eller ikke, avhenge av hvorvidt påtalemyndigheten kan finnes å ha ført bevis for at tiltalte har opptrådt uaktsomt. | ||
I denne forbindelse skal videre fastslåes som bevist at spørsmålet om bildets bruk i reklamen oppsto på den måten at E Reklamebyrå ved tiltalte A ble anmodet av C & D om å skaffe dem et påskebilde, men ikke hadde noe slikt passende bilde selv. Tiltalte henvendte seg til Morgenavisen, hvis arkivar F sendte ham en bunke, og hvorav tiltalte tok ut det her omhandlede foto. Ytterligere må det legges til grunn at tiltalte straks hadde sagt til F, at det var til en annonse han skulle bruke bildet, samt at tiltalte spurte F om det var i orden at han brukte det. Dette svarte F bekreftende på. Ut fra det her nevnte, regnet tiltalte med at forholdet var «avklart» og lot annonsen med bildet rykke inn i Bergens Tidende, som uten videre tok inn annonsen, på dato som foran anført. - Den som hadde tatt bildet var en free-lance fotograf, G, men det var altså til bruk for Morgenavisen hun hadde tatt bildet. På grunnlag av blant annet sistnevntes forklaring legger retten til grunn at arkivar F i Morgenavisen henvendte seg til henne på angjeldende tidspunkt våren 1982 da det ble spørsmål om ny bruk av bildet, og nå altså i annonseøyemed. Videre at hun var klar over dette øyemedet og at hun samtykket i å sende en liten bunke med forskjellige påskebilder til F. Selv forutsatte hun at hun ville få nærmere beskjed når et bilde var blitt valgt ut og at hun da skulle forespørre de avbildede personer angående samtykke. Noen nærmere beskjed fikk hun imidlertid ikke, idet F i forbindelse med at tiltalte valgte ut et billede nøyde seg med å si til tiltalte at forholdet var i orden. Herved siktet F til at fotografen G hadde sagt at bildet kunne brukes i annonsen. På det grunnlag iverksatte A den omhandlede påskeannonsering. | I denne forbindelse skal videre fastslåes som bevist at spørsmålet om bildets bruk i reklamen oppsto på den måten at E Reklamebyrå ved tiltalte A ble anmodet av C & D om å skaffe dem et påskebilde, men ikke hadde noe slikt passende bilde selv. Tiltalte henvendte seg til Morgenavisen, hvis arkivar F sendte ham en bunke, og hvorav tiltalte tok ut det her omhandlede foto. Ytterligere må det legges til grunn at tiltalte straks hadde sagt til F, at det var til en annonse han skulle bruke bildet, samt at tiltalte spurte F om det var i orden at han brukte det. Dette svarte F bekreftende på. Ut fra det her nevnte, regnet tiltalte med at forholdet var «avklart» og lot annonsen med bildet rykke inn i Bergens Tidende, som uten videre tok inn annonsen, på dato som foran anført. - Den som hadde tatt bildet var en free-lance fotograf, G, men det var altså til bruk for Morgenavisen hun hadde tatt bildet. På grunnlag av blant annet sistnevntes forklaring legger retten til grunn at arkivar F i Morgenavisen henvendte seg til henne på angjeldende tidspunkt våren 1982 da det ble spørsmål om ny bruk av bildet, og nå altså i annonseøyemed. Videre at hun var klar over dette øyemedet og at hun samtykket i å sende en liten bunke med forskjellige påskebilder til F. Selv forutsatte hun at hun ville få nærmere beskjed når et bilde var blitt valgt ut og at hun da skulle forespørre de avbildede personer angående samtykke. Noen nærmere beskjed fikk hun imidlertid ikke, idet F i forbindelse med at tiltalte valgte ut et billede nøyde seg med å si til tiltalte at forholdet var i orden. Herved siktet F til at fotografen G hadde sagt at bildet kunne brukes i annonsen. På det grunnlag iverksatte A den omhandlede påskeannonsering. | ||
Retten finner å måtte legge til grunn etter det samlete fremkomme at fotografen ikke har uttalt noe konkret til den nevnte arkivar med hensyn til samtykke eller ikke samtykke fra de avbildede personer, og den finner videre at det heller ikke mellom arkivaren og tiltalte har vært uttalt noe med rene ord med hensyn til spørsmålet om samtykke. Det er en mere generell bemerkning som arkivar F og deretter i annen hånd tiltalte har nøyd seg med, av det innhold at forholdet med bruken av bildet var i orden. | Retten finner å måtte legge til grunn etter det samlete fremkomme at fotografen ikke har uttalt noe konkret til den nevnte arkivar med hensyn til samtykke eller ikke samtykke fra de avbildede personer, og den finner videre at det heller ikke mellom arkivaren og tiltalte har vært uttalt noe med rene ord med hensyn til spørsmålet om samtykke. Det er en mere generell bemerkning som arkivar F og deretter i annen hånd tiltalte har nøyd seg med, av det innhold at forholdet med bruken av bildet var i orden. | ||