HR-2016-2554-P: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
(14) I brev til Holship 10. april 2013 fremsatte NTF krav om tariffavtale og krevde at Rammeavtalen ble gjort gjeldende. Holship besvarte ikke brevet. I brev 26. april 2013 varslet NTF "boikott/blokade av selskapet". Nytt boikottvarsel ble fremsatt i brev 11. juni 2013. Det heter her blant annet: | (14) I brev til Holship 10. april 2013 fremsatte NTF krav om tariffavtale og krevde at Rammeavtalen ble gjort gjeldende. Holship besvarte ikke brevet. I brev 26. april 2013 varslet NTF "boikott/blokade av selskapet". Nytt boikottvarsel ble fremsatt i brev 11. juni 2013. Det heter her blant annet: | ||
<span id="rp-innrykk">"Ettersom Holship har avvist ethvert krav om tariffavtale fra Norsk Transportarbeiderforbund fastholder vi varselet om blokade av skipsanløp i Drammen havn der Holship er involvert i lossing- og/eller lasting. Formålet med blokaden er å oppnå tariffavtale, herunder å få avtalefestet prinsippene om fortrinnsrett i den ordinære Rammeavtalen § 2 nr. 1 i forhold til den losse- og lastevirksomhet Holship driver i Drammen havn. Når det gjelder lovligheten av blokade i slike tilfeller vises det til Høyesteretts avgjørelse i Sola Havnsaken, se [[ | <span id="rp-innrykk">"Ettersom Holship har avvist ethvert krav om tariffavtale fra Norsk Transportarbeiderforbund fastholder vi varselet om blokade av skipsanløp i Drammen havn der Holship er involvert i lossing- og/eller lasting. Formålet med blokaden er å oppnå tariffavtale, herunder å få avtalefestet prinsippene om fortrinnsrett i den ordinære Rammeavtalen § 2 nr. 1 i forhold til den losse- og lastevirksomhet Holship driver i Drammen havn. Når det gjelder lovligheten av blokade i slike tilfeller vises det til Høyesteretts avgjørelse i Sola Havnsaken, se [[Rt-1997-334]]."</span> | ||
(15) I brevet varslet NTF også søksmål for å få avgjort om den varslede boikotten var lovlig. | (15) I brevet varslet NTF også søksmål for å få avgjort om den varslede boikotten var lovlig. | ||
| Linje 204: | Linje 204: | ||
(71) Etter dette går jeg over til spørsmålet om den varslede boikott har et rettsstridig formål. | (71) Etter dette går jeg over til spørsmålet om den varslede boikott har et rettsstridig formål. | ||
(72) <strong><i>Høyesteretts dom i [[ | (72) <strong><i>Høyesteretts dom i [[Rt-1997-334]] (Sola Havn) og EFTA-domstolens rådgivende tolkingsuttalelse</i></strong> | ||
(73) Høyesterett kom i [[ | (73) Høyesterett kom i [[Rt-1997-334]] (Sola Havn) til at en boikott som hadde som formål å oppnå en tariffavtale som gav havnearbeidere ved Losse- og Lastekontoret i Stavanger fortrinnsrett til losse- og lastearbeid, ikke hadde et rettsstridig formål fordi fortrinnsretten var hjemlet i tariffavtale med lang tradisjon i havnebyene. Med tilslutning fra de øvrige fire dommerne uttalte førstvoterende: | ||
<span id="rp-innrykk">"Boikott har vært brukt i atskillig utstrekning i arbeidsforhold og er anerkjent som et lovlig kampmiddel i arbeidsretten. Jeg oppfatter boikottloven og dens forarbeider – Ot.prp. nr. 70 for 1947 som blant annet bygger på rettspraksis fra mellomkrigstiden – slik at loven bygger på at en boikott fra en arbeidstakerorganisasjon overfor en bedrift med det formål å oppnå tariffavtale, generelt sett vil ha et lovlig formål. At Stavanger Havnelager AS og de fleste av dens ansatte ikke er organisert, kan jeg ikke se er noe avgjørende moment i denne forbindelse. Formålet er ikke å presse bedriften eller de ansatte til å organisere seg.</span> | <span id="rp-innrykk">"Boikott har vært brukt i atskillig utstrekning i arbeidsforhold og er anerkjent som et lovlig kampmiddel i arbeidsretten. Jeg oppfatter boikottloven og dens forarbeider – Ot.prp. nr. 70 for 1947 som blant annet bygger på rettspraksis fra mellomkrigstiden – slik at loven bygger på at en boikott fra en arbeidstakerorganisasjon overfor en bedrift med det formål å oppnå tariffavtale, generelt sett vil ha et lovlig formål. At Stavanger Havnelager AS og de fleste av dens ansatte ikke er organisert, kan jeg ikke se er noe avgjørende moment i denne forbindelse. Formålet er ikke å presse bedriften eller de ansatte til å organisere seg.</span> | ||
| Linje 224: | Linje 224: | ||
(76) Det følger av Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (ODA) artikkel 34 første ledd at tolkingsuttalelser fra EFTA-domstolen ikke er formelt bindende for nasjonale domstoler, men bare "rådgivende". Dette innebærer at nasjonale domstoler i EFTA-statene må ta selvstendig stilling til hvordan EØS-retten skal forstås og anvendes. | (76) Det følger av Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (ODA) artikkel 34 første ledd at tolkingsuttalelser fra EFTA-domstolen ikke er formelt bindende for nasjonale domstoler, men bare "rådgivende". Dette innebærer at nasjonale domstoler i EFTA-statene må ta selvstendig stilling til hvordan EØS-retten skal forstås og anvendes. | ||
(77) Ved tolkingen av EØS-retten må imidlertid de nasjonale domstolene legge stor vekt på hva EFTA-domstolen har uttalt om hvordan EØS-retten skal forstås. Formålet med EFTA-domstolen er ifølge fortalen til ODA blant annet "å nå frem til og opprettholde en lik fortolkning og anvendelse av EØS-avtalen og de bestemmelser i Fellesskapets regelverk som i det vesentlige er gjengitt i nevnte avtale, og å nå frem til lik behandling av enkeltpersoner og markedsdeltagere med hensyn til de fire friheter og konkurransevilkårene". Nasjonale domstoler må derfor normalt følge EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten og kan ikke fravike en tolkingsuttalelse av EFTA-domstolen uten at det foreligger "særlige grunner", se [[ | (77) Ved tolkingen av EØS-retten må imidlertid de nasjonale domstolene legge stor vekt på hva EFTA-domstolen har uttalt om hvordan EØS-retten skal forstås. Formålet med EFTA-domstolen er ifølge fortalen til ODA blant annet "å nå frem til og opprettholde en lik fortolkning og anvendelse av EØS-avtalen og de bestemmelser i Fellesskapets regelverk som i det vesentlige er gjengitt i nevnte avtale, og å nå frem til lik behandling av enkeltpersoner og markedsdeltagere med hensyn til de fire friheter og konkurransevilkårene". Nasjonale domstoler må derfor normalt følge EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten og kan ikke fravike en tolkingsuttalelse av EFTA-domstolen uten at det foreligger "særlige grunner", se [[Rt-2013-258]] avsnitt 93–94 med henvisning til plenumsdommen i [[Rt-2000-1811]] på side 1820. For at EFTA-domstolen skal fylle den rolle som den er tiltenkt, kan domstolens forståelse av EØS-retten følgelig ikke fravikes uten at det foreligger gode og tungtveiende grunner for det. | ||
(78) Det EFTA-domstolen skal uttale seg om i rådgivende tolkingsuttalelser, er tolkningen av EØS-retten, se ODA artikkel 34 første ledd. Bevisbedømmelsen hører under de nasjonale domstolene. Det samme gjelder i utgangspunktet den konkrete subsumsjon, men her går det ikke noe skarpt skille. Hvor langt EFTA-domstolen vil gå i å utpensle EØS-retten i detalj i en tolkingsuttalelse, beror blant annet på de spørsmål som den nasjonale domstol har stilt, og hvor detaljert faktum er angitt i spørsmålsskriftet. | (78) Det EFTA-domstolen skal uttale seg om i rådgivende tolkingsuttalelser, er tolkningen av EØS-retten, se ODA artikkel 34 første ledd. Bevisbedømmelsen hører under de nasjonale domstolene. Det samme gjelder i utgangspunktet den konkrete subsumsjon, men her går det ikke noe skarpt skille. Hvor langt EFTA-domstolen vil gå i å utpensle EØS-retten i detalj i en tolkingsuttalelse, beror blant annet på de spørsmål som den nasjonale domstol har stilt, og hvor detaljert faktum er angitt i spørsmålsskriftet. | ||
| Linje 232: | Linje 232: | ||
(80) Etter Grunnloven § 101 første ledd har enhver "rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier". Bestemmelsen kom inn i Grunnloven ved grunnlovsreformen i 2014. NTF har med støtte av LO hevdet at boikott omfattes av retten til organisasjonsfrihet etter denne bestemmelsen. Hvis den boikott av Holship som NTF har varslet, er beskyttet av Grunnloven § 101 første ledd, må rettigheter etter EØS-avtalen vike. Jeg behandler derfor forståelsen av Grunnloven § 101 første ledd før jeg går inn på om boikotten er i strid med retten til etablering etter EØS-avtalen artikkel 31. | (80) Etter Grunnloven § 101 første ledd har enhver "rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier". Bestemmelsen kom inn i Grunnloven ved grunnlovsreformen i 2014. NTF har med støtte av LO hevdet at boikott omfattes av retten til organisasjonsfrihet etter denne bestemmelsen. Hvis den boikott av Holship som NTF har varslet, er beskyttet av Grunnloven § 101 første ledd, må rettigheter etter EØS-avtalen vike. Jeg behandler derfor forståelsen av Grunnloven § 101 første ledd før jeg går inn på om boikotten er i strid med retten til etablering etter EØS-avtalen artikkel 31. | ||
(81) Ved fastleggelsen av retten til organisasjonsfrihet etter Grunnloven § 101 første ledd er det naturlig å ta utgangspunkt i retten til organisasjonsfrihet etter EMK artikkel 11. På samme måte som Grunnloven § 102 om rett til privatliv er § 101 første ledd utformet med blant annet den tilsvarende rett etter EMK som forbilde, jf. Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i grunnloven, side 163 ff., jf. Innst. 186 S (2013–2014), side 26–27. For retten til privatliv har Høyesterett allerede fastslått at Grunnloven § 102 må tolkes med utgangspunkt i den tilsvarende bestemmelse i EMK, se [[ | (81) Ved fastleggelsen av retten til organisasjonsfrihet etter Grunnloven § 101 første ledd er det naturlig å ta utgangspunkt i retten til organisasjonsfrihet etter EMK artikkel 11. På samme måte som Grunnloven § 102 om rett til privatliv er § 101 første ledd utformet med blant annet den tilsvarende rett etter EMK som forbilde, jf. Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i grunnloven, side 163 ff., jf. Innst. 186 S (2013–2014), side 26–27. For retten til privatliv har Høyesterett allerede fastslått at Grunnloven § 102 må tolkes med utgangspunkt i den tilsvarende bestemmelse i EMK, se [[Rt-2015-93]] (Maria) avsnitt 57 og 60 og [[Rt-2015-155]] (Rwanda) avsnitt 40 og 44. Jeg finner det klart at det samme må gjelde for retten til organisasjonsfrihet. Dette innebærer blant annet at selv om Grunnloven § 101 første ledd ikke inneholder noen uttrykkelig adgang til å gjøre inngrep i organisasjonsfriheten tilsvarende EMK artikkel 11 nr. 2, må en slik adgang innfortolkes. | ||
(82) Etter EMK artikkel 11 nr. 2 kan det gjøres inngrep i retten til organisasjonsfrihet dersom inngrepet er "foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter". På samme måte må det kunne gjøres inngrep i retten til organisasjonsfrihet etter Grunnloven § 101 første ledd dersom inngrepet er hjemlet i lov, er begrunnet i et legitimt formål og er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det siste vilkåret beror på en sammensatt proporsjonalitetsvurdering. | (82) Etter EMK artikkel 11 nr. 2 kan det gjøres inngrep i retten til organisasjonsfrihet dersom inngrepet er "foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter". På samme måte må det kunne gjøres inngrep i retten til organisasjonsfrihet etter Grunnloven § 101 første ledd dersom inngrepet er hjemlet i lov, er begrunnet i et legitimt formål og er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det siste vilkåret beror på en sammensatt proporsjonalitetsvurdering. | ||