HR-2021-2510-A: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 4:

|Publisert=HR-2021-2510-A

|Stikkord=Forvaltningsrett, Forvaltningsvedtak, Kommunal grunn, Offentlig myndighetsutøvelse, El-sparkesykkel

|Sammendrag=Saken gjaldt krav om fastsettelsesdom for at et foretak ikke hadde rett til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer uten tillatelse fra kommunen. Spørsmålet var om kommunen ~~kan~~ vedta en slik ordning i kraft av sin eierrådighet, eller om den krevde hjemmel i lov.

|Sammendrag=Saken gjaldt krav om fastsettelsesdom for at et foretak ikke hadde rett til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer uten tillatelse fra kommunen. Spørsmålet var om kommunen kunne vedta en slik ordning i kraft av sin eierrådighet, eller om den krevde hjemmel i lov.

Høyesteretts flertall (4) kom i likhet med tingretten og lagmannsretten til at vedtaket krevde hjemmel i lov. Det ble særlig lagt vekt på vedtakets art, dets formål, samfunnsområdet det rettet seg mot og at det knyttet seg til borgernes bruk av retten til å ferdes på offentlig veg. Det hadde også betydning at det gjør seg gjeldende ulike syn i befolkningen på hvor strengt utleie av el-sparkesykler bør reguleres, slik at rammene for en kommunal regulering burde eventuelt behandles av Stortinget og fastsettes i lov. Det ble presisert at en slik regulering står i en annen stilling enn når stat og kommune som eier av veggrunnen regulerer adgangen til å disponere et bestemt og avgrenset fysisk område langs vegen – for eksempel til å reklamere eller selge varer.

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 |Publisert=HR-2021-2510-A
 |Stikkord=Forvaltningsrett, Forvaltningsvedtak, Kommunal grunn, Offentlig myndighetsutøvelse, El-sparkesykkel
-|Sammendrag=Saken gjaldt krav om fastsettelsesdom for at et foretak ikke hadde rett til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer uten tillatelse fra kommunen. Spørsmålet var om kommunen kan vedta en slik ordning i kraft av sin eierrådighet, eller om den krevde hjemmel i lov.
+|Sammendrag=Saken gjaldt krav om fastsettelsesdom for at et foretak ikke hadde rett til å utplassere og drive næringsmessig utleie av el-sparkesykler på eller fra Trondheim kommunes eiendommer uten tillatelse fra kommunen. Spørsmålet var om kommunen kunne vedta en slik ordning i kraft av sin eierrådighet, eller om den krevde hjemmel i lov.
 Høyesteretts flertall (4) kom i likhet med tingretten og lagmannsretten til at vedtaket krevde hjemmel i lov. Det ble særlig lagt vekt på vedtakets art, dets formål, samfunnsområdet det rettet seg mot og at det knyttet seg til borgernes bruk av retten til å ferdes på offentlig veg. Det hadde også betydning at det gjør seg gjeldende ulike syn i befolkningen på hvor strengt utleie av el-sparkesykler bør reguleres, slik at rammene for en kommunal regulering burde eventuelt behandles av Stortinget og fastsettes i lov. Det ble presisert at en slik regulering står i en annen stilling enn når stat og kommune som eier av veggrunnen regulerer adgangen til å disponere et bestemt og avgrenset fysisk område langs vegen – for eksempel til å reklamere eller selge varer.