LB-1998-3129: Forskjell mellom sideversjoner

Import (diskusjon | bidrag)
XML-importering
 
FredrikL (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Lagmannsretter
{{Lagmannsretter
|Instans=
|Instans=
Borgarting lagmannsrett - Dom
Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
|Dato=
Linje 10: Linje 7:
LB-1998-03129
LB-1998-03129
|Sammendrag=
|Sammendrag=
 
Norsk Hydro ASA søkte patent på anordning ved dreietårn til bruk på bore- eller produksjonsskip. Patentstyrets avslag ble begrunnet med at søknadsgjenstanden manglet oppfinnelseshøyde, jf. patentloven § 2 første ledd. Norsk Hydro tok ut stevning til Oslo byrett, som frifant staten.
Lagmannsretten, satt med fagkyndige meddommere, opphevet Patentstyrets kjennelse. Etter bevisførselen i lagmannsretten sammenholdt med patentsøknaden lest i sin helhet - patentkrav, patentbeskrivelse og tegninger - og korrespondanse under Patentstyrets saksbehandling, ble det lagt til grunn at det forelå en oppfinnelse som Norsk Hydro hadde rett til å få patent på.
|Stikkord=
|Stikkord=
Patentrett
Patentrett, Patentavslag, Oppfinnelseshøyde
|Saksgang=
|Saksgang=
Oslo byrett Nr 97-02625 A/50 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03129 A/01. Anket til Høyesterett; se HR-2000-01107.
Oslo byrett saknr 1997-02625 A/50 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03129 A/01 - Høyesterett [[Rt-2001-450|HR-2000-01107]]
|Parter=
|Parter=
Ankende part: Norsk Hydro ASA (Advokat Per Christen Conradi Andersen). Motpart: Staten v/ Nærings- og handelsdepartementet (Advokat Erlend Haaskjold).
Norsk Hydro ASA (advokat Per Christen Conradi Andersen) mot Staten v/Nærings- og handelsdepartementet (advokat Erlend Haaskjold)
|Forfatter=
|Forfatter=
Lagdommer Einar Kaspersen, formann. Lagdommer Sidsel B. Lindseth. Tilkalt dommer, justitiarius Anne Cathrine Frøstrup. Professor Ola Westby. Sivilingeniør Trygve Nordby
Lagdommer Einar Kaspersen, Lagdommer Sidsel B Lindseth, Tilkalt dommer justitiarius Anne Cathrine Frøstrup, Meddommer: professor Ola Westby, Meddommer sivilingeniør Trygve Nordby
|Lovhenvisninger=
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§2 Patentloven (1967) §2], [https://lovdata.no/lov/1910-07-02-7/§5 Lov om Styret for det industrielle Retsvern (1910) §5], [https://lovdata.no/lov/1910-07-02-7/§7 §7], [https://lovdata.no/lov/1910-07-02-7/§9 §9], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§11 Forvaltningsloven (1967) §11], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§1 §1], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§39 §39], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§7 §7]
[https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§2 Patentloven (1967) §2], [https://lovdata.no/lov/1910-07-02-7/§5 Lov om Styret for det industrielle Retsvern (1910) §5], [https://lovdata.no/lov/1910-07-02-7/§7 §7], [https://lovdata.no/lov/1910-07-02-7/§9 §9], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§11 Forvaltningsloven (1967) §11], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§1 §1], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§39 §39], [https://lovdata.no/lov/1967-12-15-9/§7 §7]
}}
}}
           
Norsk Hydro ASA (heretter benevnt Hydro) har i samarbeide med oppfinneren, Sigmund Askestad, søkt patent på en ny type dreietårn på bore- eller produksjonsskip for utvinning av olje og gass. Patentsøknaden beskriver en konstruksjonsmessig løsning som gjør kreftene på lagerflatene mindre enn på kjente installasjoner. I patentsøknad av 30 september 1991 er Hydros løsning begrunnet slik:  
Norsk Hydro ASA (heretter benevnt Hydro) har i samarbeide med oppfinneren, Sigmund Askestad, søkt patent på en ny type dreietårn på bore- eller produksjonsskip for utvinning av olje og gass. Patentsøknaden beskriver en konstruksjonsmessig løsning som gjør kreftene på lagerflatene mindre enn på kjente installasjoner. I patentsøknad av 30 september 1991 er Hydros løsning begrunnet slik:  


Det har vært et formål med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et dreietårn for fartøy hvor slitasjen i aksial- og radiallageret for dreietårn er så godt som fullstendig eliminert, men som likevel er vesentlig rimeligere å bygge og vedlikeholde enn de kjente løsninger. Videre har det vært et formål å fremskaffe en lagerløsning for et slikt dreietårn hvor fartøyinduserte påkjenninger og tøyninger ikke påfører lageret og dreietårnet uønskede reaksjonskrefter. Videre har det vært et formål å redusere forskyvningene i dreietårnet som følge av de ytre krefter som virker på dette. Ytterligere har det vært et formål å fremskaffe en dreietårnløsning hvor ujevnheter i lagerbanen etc tas opp av dreietårnets bærestruktur og/eller i selve lagerbanene. Sist, men ikke mindre viktig, har det vært et formål å fremskaffe en dreietårnløsning som kan anvendes på store, tunge dreietårn som utsettes for store krefter.  
<span id="rp-innrykk">Det har vært et formål med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et dreietårn for fartøy hvor slitasjen i aksial- og radiallageret for dreietårn er så godt som fullstendig eliminert, men som likevel er vesentlig rimeligere å bygge og vedlikeholde enn de kjente løsninger. Videre har det vært et formål å fremskaffe en lagerløsning for et slikt dreietårn hvor fartøyinduserte påkjenninger og tøyninger ikke påfører lageret og dreietårnet uønskede reaksjonskrefter. Videre har det vært et formål å redusere forskyvningene i dreietårnet som følge av de ytre krefter som virker på dette. Ytterligere har det vært et formål å fremskaffe en dreietårnløsning hvor ujevnheter i lagerbanen etc tas opp av dreietårnets bærestruktur og/eller i selve lagerbanene. Sist, men ikke mindre viktig, har det vært et formål å fremskaffe en dreietårnløsning som kan anvendes på store, tunge dreietårn som utsettes for store krefter.</span>


Patentkrav nr 1 var i søknaden karakterisert ved følgende fire trekk (elementer):  
Patentkrav nr 1 var i søknaden karakterisert ved følgende fire trekk (elementer):  


- at bærearmene er forbundet med en bærestruktur i dreietårnet som bidrar til at bærearmene fjærer individuelt og kan oppta ujevnheter og deformasjoner i lageret  
<span id="rp-innrykk">- at bærearmene er forbundet med en bærestruktur i dreietårnet som bidrar til at bærearmene fjærer individuelt og kan oppta ujevnheter og deformasjoner i lageret</span>


- at aksiallagerbanen er anordnet på en pedestallignende forhøyning som er stiv i aksiell retning  
<span id="rp-innrykk">- at aksiallagerbanen er anordnet på en pedestallignende forhøyning som er stiv i aksiell retning</span>


- at en pedestallingnende forhøyning er forbundet med skroget hovedsakelig i nivå med fartøyets nøytralakse  
<span id="rp-innrykk">- at en pedestallingnende forhøyning er forbundet med skroget hovedsakelig i nivå med fartøyets nøytralakse</span>


- at radiallagerelementet på fartøyet utgjøres av en båndlignende struktur.  
<span id="rp-innrykk">- at radiallagerelementet på fartøyet utgjøres av en båndlignende struktur.</span>


1. avdeling i styret for det industrielle rettsvern (heretter kalt Patentstyret) avslo patentsøknaden den 29 juli 1994. Under klagebehandlingen i Patentstyrets 2. avdeling valgte Hydro å flytte det første trekket vedrørende bærearmene fra karakteristikken til ingressen, slik at søknadens krav nr 1 nå kun består av de tre siste trekkene ovenfor. 2. avdeling kom blant annet til at Norsk Patent (NO) 165.285 og Europeisk Patent (EP) 399.719 var hindrende for patentering, og avslo søknaden i kjennelse av 20 januar 1997. Det siteres fra kjennelsen:  
1. avdeling i styret for det industrielle rettsvern (heretter kalt Patentstyret) avslo patentsøknaden den 29 juli 1994. Under klagebehandlingen i Patentstyrets 2. avdeling valgte Hydro å flytte det første trekket vedrørende bærearmene fra karakteristikken til ingressen, slik at søknadens krav nr 1 nå kun består av de tre siste trekkene ovenfor. 2. avdeling kom blant annet til at Norsk Patent (NO) 165.285 og Europeisk Patent (EP) 399.719 var hindrende for patentering, og avslo søknaden i kjennelse av 20 januar 1997. Det siteres fra kjennelsen:  


Annen avdeling antar at søkeren, med innsendelse av de nye dokumenter, krav og beskrivelse, har brakt saken på en endelig form overfor 2. avdeling, og vil ta den opp til avgjørelse uten ytterligere tilskriving til søker.  
<span id="rp-innrykk">Annen avdeling antar at søkeren, med innsendelse av de nye dokumenter, krav og beskrivelse, har brakt saken på en endelig form overfor 2. avdeling, og vil ta den opp til avgjørelse uten ytterligere tilskriving til søker.</span>
 
<span id="rp-innrykk">Annen avdeling finner at ved å innarbeide trekket vedrørende den fleksible «bærestruktur som bidrar til at bærearmene fjærer individuelt» i ingressen i det nye kravsettet har søkeren avgrenset søknaden overfor det sentrale mothold NO-B 165.258 hva utformingen av dreietårnet angår. Den tidligere fremsatte innvending om manglende medtagelse av de trekk som er nødvendige for oppnåelse av den tilsiktede virkning kan derfor ikke ha gyldighet overfor det nye kravsettet, men 2. avdeling er kommet til at søkeren med det nye kravsett har redusert søknadens nyhetsverdi overfor det som var kjent fra før søknadens inngivelse.</span>


Annen avdeling finner at ved å innarbeide trekket vedrørende den fleksible «bærestruktur som bidrar til at bærearmene fjærer individuelt» i ingressen i det nye kravsettet har søkeren avgrenset søknaden overfor det sentrale mothold NO-B 165.258 hva utformingen av dreietårnet angår. Den tidligere fremsatte innvending om manglende medtagelse av de trekk som er nødvendige for oppnåelse av den tilsiktede virkning kan derfor ikke ha gyldighet overfor det nye kravsettet, men 2. avdeling er kommet til at søkeren med det nye kravsett har redusert søknadens nyhetsverdi overfor det som var kjent fra før søknadens inngivelse.  
<span id="rp-innrykk">............</span>


............
<span id="rp-innrykk">Annen avdeling er kommet til at utførelsen ifølge søknaden savner tilstrekkelig oppfinnelseshøyde overfor det som kjennes fra det motholdte materiale, og at patenterbarhetsvilkåret i patentloven §2 første ledd derfor ikke er oppfylt. Søknaden må følgelig avslås.</span>


Annen avdeling er kommet til at utførelsen ifølge søknaden savner tilstrekkelig oppfinnelseshøyde overfor det som kjennes fra det motholdte materiale, og at patenterbarhetsvilkåret i patentloven §2 første ledd derfor ikke er oppfylt. Søknaden må følgelig avslås.  
Hydro tok deretter ut stevning mot Staten v/Næringsdepartementet 19 mars 1997 og nedla påstand om at 2. avdelings vedtak av 20 januar 1997 skulle kjennes ugyldig.


Hydro tok deretter ut stevning mot Staten v/Næringsdepartementet 19 mars 1997 og nedla påstand om at 2. avdelings vedtak av 20 januar 1997 skulle kjennes ugyldig. Oslo byrett avsa den 14 juli 1998 dom med slik domsslutning:  
Oslo byrett avsa den 14 juli 1998 dom med slik domsslutning:  


1. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet frifinnes.  
<span id="rp-innrykk">1. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet frifinnes.</span>


2. Norsk Hydro ASA dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Staten v/Nærings- og handelsdepartementet med kr 46.800 - førtisekstusenåttehundre -, med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.  
<span id="rp-innrykk">2. Norsk Hydro ASA dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Staten v/Nærings- og handelsdepartementet med kr 46.800 - førtisekstusenåttehundre -, med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer.</span>


Byretten fant at kun trekket vedrørende den båndlignende struktur var en nyhet som hadde tilstrekkelig oppfinnelseshøyde, men frifant Staten v/Nærings- og handelsdepartementet da retten kom til at utformingen av krav nr 1 var for vid slik at den omfattet løsninger som var foregrepet av de påberopte mothold. Hydro har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Staten har tatt til motmæle.  
Byretten fant at kun trekket vedrørende den båndlignende struktur var en nyhet som hadde tilstrekkelig oppfinnelseshøyde, men frifant Staten v/Nærings- og handelsdepartementet da retten kom til at utformingen av krav nr 1 var for vid slik at den omfattet løsninger som var foregrepet av de påberopte mothold. Hydro har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Staten har tatt til motmæle.  
Linje 61: Linje 60:
Det vises for øvrig til den saksfremstilling som fremgår av byrettens dom, herunder illustrasjoner, og det som fremkommer under lagmannsrettens bemerkninger.  
Det vises for øvrig til den saksfremstilling som fremgår av byrettens dom, herunder illustrasjoner, og det som fremkommer under lagmannsrettens bemerkninger.  


Den ankende part, Norsk Hydro ASA, har i hovedsak anført:  
Den ankende part, <b>Norsk Hydro ASA</b>, har i hovedsak anført:  


Hydro har krav på patent, jf patentloven §1. Patentstyret har tatt feil når det er kommet til at det ikke foreligger oppfinnelseshøyde. En oppfinnelse har oppfinnelseshøyde når den er ny i forhold til hva som var tidligere kjent, og dessuten skiller seg vesentlig fra det kjente. Oppfinnelsen må ikke være nærliggende for den alminnelige fagmann på det tidspunkt søknaden ble innlevert. Ved «fagmann» menes her en person med alminnelig god kjennskap til teknikken på området på prioritetsdagen. Denne imaginære personen må ha kunnskap om motholdene, men ingen innovative evner. Spørsmålet blir hvorvidt denne fagmannen kunne tenke seg til den nye oppfinnelse ved bare å se på motholdene som foreligger.  
Hydro har krav på patent, jf patentloven §1. Patentstyret har tatt feil når det er kommet til at det ikke foreligger oppfinnelseshøyde. En oppfinnelse har oppfinnelseshøyde når den er ny i forhold til hva som var tidligere kjent, og dessuten skiller seg vesentlig fra det kjente. Oppfinnelsen må ikke være nærliggende for den alminnelige fagmann på det tidspunkt søknaden ble innlevert. Ved «fagmann» menes her en person med alminnelig god kjennskap til teknikken på området på prioritetsdagen. Denne imaginære personen må ha kunnskap om motholdene, men ingen innovative evner. Spørsmålet blir hvorvidt denne fagmannen kunne tenke seg til den nye oppfinnelse ved bare å se på motholdene som foreligger.  
Linje 83: Linje 82:
Hydro har nedlagt slik påstand:  
Hydro har nedlagt slik påstand:  


1. Avgjørelse av 20. januar 1997 vedrørende patentsøknad nr. 913825 fra styret for det industrielle rettsvern, 2. avdeling kjennes ugyldig.  
<span id="rp-innrykk">1. Avgjørelse av 20. januar 1997 vedrørende patentsøknad nr. 913825 fra styret for det industrielle rettsvern, 2. avdeling kjennes ugyldig.</span>


2. Norsk Hydro ASA tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.  
<span id="rp-innrykk">2. Norsk Hydro ASA tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer.</span>


Ankemotparten, Staten v/Nærings- og handelsdepartementet, har i hovedsak anført:  
Ankemotparten, <b>Staten v/Nærings- og handelsdepartementet</b>, har i hovedsak anført:  


Ingen av de tre trekkene i patentsøknaden gir uttrykk for tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Det vises til patentloven §2 hvor kravet om at søknaden skal «skille seg vesentlig» fra tidligere oppfinnelser, ikke er tilfredsstilt. Det aksepteres at domstolene kan prøve oppfinnelseshøyden, men domstolene må være varsomme med overprøvingen. Det vises til dommen i [[Rt-1975-603]] hvor det fremgår at domstolene skal vise forsiktighet med hensyn til overprøvingen av tekniske vurderinger.  
Ingen av de tre trekkene i patentsøknaden gir uttrykk for tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Det vises til patentloven §2 hvor kravet om at søknaden skal «skille seg vesentlig» fra tidligere oppfinnelser, ikke er tilfredsstilt. Det aksepteres at domstolene kan prøve oppfinnelseshøyden, men domstolene må være varsomme med overprøvingen. Det vises til dommen i [[Rt-1975-603]] hvor det fremgår at domstolene skal vise forsiktighet med hensyn til overprøvingen av tekniske vurderinger.  
Linje 109: Linje 108:
Staten har nedlagt slik påstand:  
Staten har nedlagt slik påstand:  


1. Byrettens dom stadfestes.  
<span id="rp-innrykk">1. Byrettens dom stadfestes.</span>
 
<span id="rp-innrykk">2. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.</span>


2. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.


Lagmannsretten bemerker:  
<span id="premiss"><b>Lagmannsretten bemerker:</b></span>


Retten vil innledningsvis bemerke at det fremgår av patentloven §1 at en som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, har rett til å få patent på oppfinnelsen. Dette innebærer at dersom lovens vilkår er oppfylt, skal patent gis. Etter patentloven §2 skal patent meddeles på oppfinnelser som er nye og som dessuten skiller seg vesentlig fra det som er kjent. Det er enighet mellom partene om at problemstillingen i saken er hvorvidt Hydros oppfinnelse har slik oppfinnelseshøyde som patentloven §2 krever.  
Retten vil innledningsvis bemerke at det fremgår av patentloven §1 at en som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, har rett til å få patent på oppfinnelsen. Dette innebærer at dersom lovens vilkår er oppfylt, skal patent gis. Etter patentloven §2 skal patent meddeles på oppfinnelser som er nye og som dessuten skiller seg vesentlig fra det som er kjent. Det er enighet mellom partene om at problemstillingen i saken er hvorvidt Hydros oppfinnelse har slik oppfinnelseshøyde som patentloven §2 krever.  
Linje 139: Linje 139:
Patentstyrets 2. avdeling kom til at trekket vedrørende den båndlignende struktur som utgjorde radiallagerelementet på fartøyet heller ikke hadde tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Det siteres fra vedtaket (side 11):  
Patentstyrets 2. avdeling kom til at trekket vedrørende den båndlignende struktur som utgjorde radiallagerelementet på fartøyet heller ikke hadde tilstrekkelig oppfinnelseshøyde. Det siteres fra vedtaket (side 11):  


Trekket vedrørende det båndlignende radiallager-elementet kan til en viss grad gjenfinnes i EP 399.719, hvor radiallager-elementet utgjøres av «separate brackets (40)», men gjenfinnes særlig i NO 165.285. I dette skrift utgjøres radiallagerelementet, som i søknadens krav 1 er betegnet som en «båndlignende struktur», av en ringløpbane (20, utlegningsskriftets figurer) som danner en kontinuerlig lagerflate som forløper 360 o rundt dreietårnet. Denne kjente utførelse er riktignok ikke like høy og ikke like fleksibel som den som angis i søknaden, men fleksibiliteten er ifølge motholdet tatt vare på av rulleboggienes opplagring. Annen avdeling er videre enig med 1. avdeling i at å bytte ut glideskoene med ruller, sees å være en fagmessig modifikasjon, ettersom slike aksiallagre er kjent i forbindelse med dreietårn, kfr. EP 399.719.  
<span id="rp-innrykk">Trekket vedrørende det båndlignende radiallager-elementet kan til en viss grad gjenfinnes i EP 399.719, hvor radiallager-elementet utgjøres av «separate brackets (40)», men gjenfinnes særlig i NO 165.285. I dette skrift utgjøres radiallagerelementet, som i søknadens krav 1 er betegnet som en «båndlignende struktur», av en ringløpbane (20, utlegningsskriftets figurer) som danner en kontinuerlig lagerflate som forløper 360 o rundt dreietårnet. Denne kjente utførelse er riktignok ikke like høy og ikke like fleksibel som den som angis i søknaden, men fleksibiliteten er ifølge motholdet tatt vare på av rulleboggienes opplagring. Annen avdeling er videre enig med 1. avdeling i at å bytte ut glideskoene med ruller, sees å være en fagmessig modifikasjon, ettersom slike aksiallagre er kjent i forbindelse med dreietårn, kfr. EP 399.719.</span>


Etter en helthetsvurdering av de to dreietårnopplagringer, er 2. avdeling kommet til at denne forskjell i utførelse ikke kan medføre at søkerens utførelse kan sies, i patenterbar henseende, å skille seg vesentlig fra den tidligere kjente utførelse ifølge NO 165.285. Hvorvidt fleksibiliteten er oppnådd ved en ettergivende opplagring av rulleboggiene eller ved at rullebanen for boggiene er gjort fleksibel, finner 2. avdeling ikke kan tillegges avgjørende vekt ved patenterbarhetsbedømmingen. Det fremgår ikke andre opplysninger fra søknaden og motholdet enn at tilstrekkelig fleksibilitet må kunne sies å være oppnådd med begge utførelser.  
<span id="rp-innrykk">Etter en helthetsvurdering av de to dreietårnopplagringer, er 2. avdeling kommet til at denne forskjell i utførelse ikke kan medføre at søkerens utførelse kan sies, i patenterbar henseende, å skille seg vesentlig fra den tidligere kjente utførelse ifølge NO 165.285. Hvorvidt fleksibiliteten er oppnådd ved en ettergivende opplagring av rulleboggiene eller ved at rullebanen for boggiene er gjort fleksibel, finner 2. avdeling ikke kan tillegges avgjørende vekt ved patenterbarhetsbedømmingen. Det fremgår ikke andre opplysninger fra søknaden og motholdet enn at tilstrekkelig fleksibilitet må kunne sies å være oppnådd med begge utførelser.</span>


I Hydros patentsøknad lyder trekket «at radiallagerelementet på fartøyet utgjøres av en båndlignende struktur (52, 61)». Henvisningen til pos.nr 52 går til figur 3 der det er illustrert en spesiell løsning med en fleksibel båndstruktur. Henvisningen til pos.nr 61, figur 6, illustrerer derimot en båndlignende struktur som vanskelig kan sies å skille seg fra tilsvarende i motholdene EP 399.719 og NO 165.285. Det sies riktignok i beskrivelsen til figur 6 i patentsøknaden at den innvendige platen 61 virker på samme måte som 52, men dette er etter lagmannsrettens vurdering ikke tilstrekkelig til å skille løsningen vesentlig fra tilsvarende i motholdene.  
I Hydros patentsøknad lyder trekket «at radiallagerelementet på fartøyet utgjøres av en båndlignende struktur (52, 61)». Henvisningen til pos.nr 52 går til figur 3 der det er illustrert en spesiell løsning med en fleksibel båndstruktur. Henvisningen til pos.nr 61, figur 6, illustrerer derimot en båndlignende struktur som vanskelig kan sies å skille seg fra tilsvarende i motholdene EP 399.719 og NO 165.285. Det sies riktignok i beskrivelsen til figur 6 i patentsøknaden at den innvendige platen 61 virker på samme måte som 52, men dette er etter lagmannsrettens vurdering ikke tilstrekkelig til å skille løsningen vesentlig fra tilsvarende i motholdene.  
Linje 163: Linje 163:
Domstolene er ved sin behandling bundet av den kravsformulering som foreligger og kan ikke foreslå en presisering eller endring av ordlyden. Dersom lagmannsretten skal ta stilling til ordlyden i patentkravet i relasjon til motholdene, vil Hydro bli frarøvet en mulighet til eventuelt å presisere/justere patentkravet - innenfor de regler som gjelder for endring etter at søknad er innsendt. Rettens flertall mener at dette er en typisk oppgave for patentmyndigheten basert på de regler og den praksis som foreligger på området. Flertallet finner også at det ligger utenfor legalitetskontrollen å ta stilling til dette spørsmålet uten at ordlyden særskilt er vurdert av Patentstyrets 2. avdeling. Flertallet anser dette for å være en forvaltningsmessig avgjørelse som først bør tas av patentmyndigheten, og at retten kun i ettertid foretar en legalitetskontroll.  
Domstolene er ved sin behandling bundet av den kravsformulering som foreligger og kan ikke foreslå en presisering eller endring av ordlyden. Dersom lagmannsretten skal ta stilling til ordlyden i patentkravet i relasjon til motholdene, vil Hydro bli frarøvet en mulighet til eventuelt å presisere/justere patentkravet - innenfor de regler som gjelder for endring etter at søknad er innsendt. Rettens flertall mener at dette er en typisk oppgave for patentmyndigheten basert på de regler og den praksis som foreligger på området. Flertallet finner også at det ligger utenfor legalitetskontrollen å ta stilling til dette spørsmålet uten at ordlyden særskilt er vurdert av Patentstyrets 2. avdeling. Flertallet anser dette for å være en forvaltningsmessig avgjørelse som først bør tas av patentmyndigheten, og at retten kun i ettertid foretar en legalitetskontroll.  


Lagmannsrettens flertall finner en viss støtte for sitt standpunkt i høyesterettsdommer J. C. Mellbyes artikkel i NIR 1971 side 337 ff hvor det drøftes hvorvidt Patentstyret i en avslagssak for domstolene kan påberope seg et nytt mothold som grunnlag for avslaget. En av motforestillingene er nettopp at søkeren ikke har anledning til å utforme sine krav og sin patentbeskrivelse under hensyn til det Patentstyret har anført. Dersom domstolene hadde anledning til å ta stilling til det nye grunnlag for avslaget, ville domstolene gått utenfor sin legalitetskontroll. Selv om Mellbye her behandler spørsmålet om nye mothold, finner flertallet at hensynene er de samme i nærværende sak.  
<b>Lagmannsrettens flertall</b> finner en viss støtte for sitt standpunkt i høyesterettsdommer J. C. Mellbyes artikkel i NIR 1971 side 337 ff hvor det drøftes hvorvidt Patentstyret i en avslagssak for domstolene kan påberope seg et nytt mothold som grunnlag for avslaget. En av motforestillingene er nettopp at søkeren ikke har anledning til å utforme sine krav og sin patentbeskrivelse under hensyn til det Patentstyret har anført. Dersom domstolene hadde anledning til å ta stilling til det nye grunnlag for avslaget, ville domstolene gått utenfor sin legalitetskontroll. Selv om Mellbye her behandler spørsmålet om nye mothold, finner flertallet at hensynene er de samme i nærværende sak.  


Flertallet er av den oppfatning at det er tilstrekkelig for å kjenne vedtaket i 2. avdeling ugyldig at kombinasjonen av to av de tre trekkene - den pidestallignende forhøyning og den båndlignende strukturen - har oppfinnelseshøyde. Flertallet legger da vekt på at disse to trekkene er sentrale i patentsøknaden. Flertallet anser det tredje trekket - plassering i nøytralaksen - som en mulig konsekvens av de øvrige trekkene. Det vil ikke i vesentlig grad svekke patentets helhet at plasseringen i nøytralaksen ikke har selvstendig oppfinnelseshøyde. Flertallet har her foretatt en konkret vurdering av patentsøknaden som et hele.  
Flertallet er av den oppfatning at det er tilstrekkelig for å kjenne vedtaket i 2. avdeling ugyldig at kombinasjonen av to av de tre trekkene - den pidestallignende forhøyning og den båndlignende strukturen - har oppfinnelseshøyde. Flertallet legger da vekt på at disse to trekkene er sentrale i patentsøknaden. Flertallet anser det tredje trekket - plassering i nøytralaksen - som en mulig konsekvens av de øvrige trekkene. Det vil ikke i vesentlig grad svekke patentets helhet at plasseringen i nøytralaksen ikke har selvstendig oppfinnelseshøyde. Flertallet har her foretatt en konkret vurdering av patentsøknaden som et hele.  
Linje 171: Linje 171:
Ut fra det resultat flertallet er kommet til er det ikke nødvendig å ta stilling til partenes øvrige anførsler, herunder hvorvidt det ble begått saksbehandlingsfeil under klagebehandlingen i Patentstyrets 2. avdeling.  
Ut fra det resultat flertallet er kommet til er det ikke nødvendig å ta stilling til partenes øvrige anførsler, herunder hvorvidt det ble begått saksbehandlingsfeil under klagebehandlingen i Patentstyrets 2. avdeling.  


Mindretallet - tilkalt dommer Frøstrup og meddommer Westby - vil bemerke:  
<span id="dissens"><b>Mindretallet - tilkalt dommer Frøstrup og meddommer Westby - vil bemerke:</b></span>


Mindretallet finner at det i krav nr 1 i patentsøknaden er benyttet vide formuleringer. Ett eksempel er at ordet «fleksibelt» er utelatt både i trekket om «pedestallignende struktur» og i trekket om «båndlignende struktur». Mindretallet anser at krav nr 1 omfatter løsninger som er foregrepet av motholdene.  
Mindretallet finner at det i krav nr 1 i patentsøknaden er benyttet vide formuleringer. Ett eksempel er at ordet «fleksibelt» er utelatt både i trekket om «pedestallignende struktur» og i trekket om «båndlignende struktur». Mindretallet anser at krav nr 1 omfatter løsninger som er foregrepet av motholdene.  
Linje 195: Linje 195:
Lagmannsretten er enstemmig i sin slutning.  
Lagmannsretten er enstemmig i sin slutning.  


Slutning:  
 
<span id="slutning"><center><b>S L U T N I N G :</b></center></span>
 


1. Avgjørelse av 20 januar 1997 vedrørende patentsøknad nr. 913825 fra Patentstyrets 2. avdeling kjennes ugyldig.  
1. Avgjørelse av 20 januar 1997 vedrørende patentsøknad nr. 913825 fra Patentstyrets 2. avdeling kjennes ugyldig.