Gregers Winther Wulfsberg Gram: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
m Teksterstatting – «'%» til «'»
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Emil Stangs andre ministerium.png|thumb|upright=1.2|Emil Stangs andre regjering. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang d.e., Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup. Foto: Ludwik Szacinski ca.1894–95]]
[[File:Gregers Gram porträtt.jpg|right|thumb|Foto: Ukjent / Wikimedia]]
'''Gregers Winther Wulfsberg Gram''' (født 10. desember 1846 i Moss, død 1. august 1929 i Vestre Aker) var jurist, politiker (Høyre) og dommer i Høyesterett.
'''Gregers Winther Wulfsberg Gram''' (født 10. desember 1846 i Moss, død 1. august 1929 i Vestre Aker) var jurist, politiker (Høyre) og dommer i Høyesterett.


Gram var utdannet [[jusleksikon.no:cand.jur.|cand.jur.]] fra [[jusleksikon.no:Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Han ble ansatt i [[jusleksikon.no:Justisdepartementet|Justisdepartementet]] i 1873. Fra 1875 var han tilsatt ved De blandede domstoler i Egypt, der europeiske jurister virket sammen med egyptiske dommere. Han var først medlem av retten, senere rettsformann, i Ismailia. Deretter arbeidet han ved retten i Kairo, i Mansourah, og til slutt i Alexandria fra 1879 til 1882.
Gram var utdannet cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble ansatt i Justisdepartementet i 1873. Fra 1875 var han tilsatt ved De blandede domstoler i Egypt, der europeiske jurister virket sammen med egyptiske dommere. Han var først medlem av retten, senere rettsformann, i Ismailia. Deretter arbeidet han ved retten i Kairo, i Mansourah, og til slutt i Alexandria fra 1879 til 1882.


Etter å ha vendt tilbake til Norge ble han konstituert [[jusleksikon.no:amtmann|amtmann]] i Nordland i 1883 og deretter ekstraordinær assessor (dommer) i [[jusleksikon.no:Norges Høyesterett|Høyesterett]] i 1884.  
Etter å ha vendt tilbake til Norge ble han konstituert amtmann i Nordland i 1883 og deretter ekstraordinær assessor (dommer) i Høyesterett i 1884.  


I Emil Stangs første regjering var Gram Norges statsminister i Stockholm 1889-1891. Her knyttet han sterke bånd både til kongen og viktige politiske kretser i Sverige, og er i ettertid blitt nevnt som den kanskje beste talsmann for Norges sak blant de som innehadde dette embedet. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm i Francis Hagerups første regjering 1895-1898.
I Emil Stangs første regjering var Gram Norges statsminister i Stockholm 1889-1891. Her knyttet han sterke bånd både til kongen og viktige politiske kretser i Sverige, og er i ettertid blitt nevnt som den kanskje beste talsmann for Norges sak blant de som innehadde dette embedet. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm i Francis Hagerups første regjering 1895-1898.


Gram var 1898-1915 [[jusleksikon.no:stiftsamtmann|stiftsamtmann]] i Hamar stiftsamt og amtmann i Hedemarkens amt. Her fikk han et godt ettermæle for sin store innsats for jordbruk, skogbruk og kommunikasjoner.
Gram var 1898-1915 stiftsamtmann i Hamar stiftsamt og amtmann i Hedemarkens amt. Her fikk han et godt ettermæle for sin store innsats for jordbruk, skogbruk og kommunikasjoner.


Ved opprettelsen av [[jusleksikon.no:Den faste voldgiftsdomstol|Den faste voldgiftsdomstol]] i Haag i 1899, ble Gram oppnevnt som norsk medlem. Oppnevnelsen var for seks år, men ble fornyet så lenge han levde. Han ble en av domstolens mest benyttede dommere, og tjente som voldgiftsdommer i flere høyt profilerte saker. Han vant et internasjonalt ry, og fikk flere smigrende tilbud om stillinger i diplomatiet som han takket nei til. Dette omfattet blant annet posisjoner som svensk-norsk ambassadør i flere europeiske hovedsteder, og et tilbud fra prins Georg av Hellas om å bli gresk høykommissær på Kreta.
Ved opprettelsen av Den faste voldgiftsdomstol i Haag i 1899, ble Gram oppnevnt som norsk medlem. Oppnevnelsen var for seks år, men ble fornyet så lenge han levde. Han ble en av domstolens mest benyttede dommere, og tjente som voldgiftsdommer i flere høyt profilerte saker. Han vant et internasjonalt ry, og fikk flere smigrende tilbud om stillinger i diplomatiet som han takket nei til. Dette omfattet blant annet posisjoner som svensk-norsk ambassadør i flere europeiske hovedsteder, og et tilbud fra prins Georg av Hellas om å bli gresk høykommissær på Kreta.


Gram ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs orden. I 1893 ble han forfremmet til storkorset av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Udførsel af ham overdraget internationalt Hverv». I 1898 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.
Gram ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs orden. I 1893 ble han forfremmet til storkorset av St. Olavs orden «for fortjenstfuld Udførsel af ham overdraget internationalt Hverv». I 1898 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.