Rettspraksis.no:Om: Forskjell mellom sideversjoner

FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
FredrikL (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Selv om vi har fri tilgang til de generelle reglene i norsk regeltekst (Grunnloven, Norges lover, forskrifter, provisoriske anordninger), trenger vi også tilgang til rettspraksis for å vite hvordan vi skal forstå disse reglene. Domstolene både tolker rett og skaper rett og gir oss derfor viktig innsikt i forståelsen av innhold og rekkevidde til norsk regeltekst. I Norge har vi dessuten ulovfestet rett, regler som ikke står skrevet i norsk regeltekst, men som skaper de samme plikter og rettigheter. Innsikt i ulovfestet rett får vi først og fremst gjennom rettspraksis og særlig høyesterettsavgjørelser.
Selv om vi har fri tilgang til de generelle reglene i norsk regeltekst (Grunnloven, Norges lover, forskrifter, provisoriske anordninger), trenger vi også tilgang til rettspraksis for å vite hvordan vi skal forstå disse reglene. Domstolene både tolker rett og skaper rett og gir oss derfor viktig innsikt i forståelsen av innhold og rekkevidde til norsk regeltekst. I Norge har vi dessuten ulovfestet rett, regler som ikke står skrevet i norsk regeltekst, men som skaper de samme plikter og rettigheter. Innsikt i ulovfestet rett får vi først og fremst gjennom rettspraksis og særlig høyesterettsavgjørelser.


Norsk presse har også et særlig ansvar for å kontrollere domstolenes virksomhet, da maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetene. Pressen har imidlertid begrenset tilgang til rettspraksis og saksdokumenter, da Domstoladministrasjonen begrenser innsikten gjennom sin pressetjeneste. Det innebærer at pressen bare har tilgang til et lite og tilfeldig utvalg av rettspraksis og saksdokumenter for de siste 3 mnd. Pressen er dermed satt i en posisjon hvor de ikke leve opp til sitt samfunnsansvar som kontrollør av domstolenes virksomhet.
Norsk presse har et særlig ansvar for å kontrollere domstolenes virksomhet, da maktfordelingsprinsippet gjør at domstolene drives uavhengig av myndighetenes innflytelse. Pressen har imidlertid begrenset tilgang til rettspraksis og saksdokumenter, da Domstoladministrasjonen begrenser innsikten gjennom sin pressetjeneste. Det innebærer at pressen bare har tilgang til et lite og tilfeldig utvalg av rettspraksis og saksdokumenter for de siste 3 mnd. Pressen er dermed satt i en posisjon hvor de ikke kan leve opp til sitt samfunnsansvar som kontrollør av domstolenes virksomhet.


Det er et rettssikkerhetsproblem at ikke informasjon om gjeldende rett er åpent og fritt tilgjengelig for alle, men likevel har ingen gjort noe med det. Før nå.
Det er et rettssikkerhetsproblem at ikke informasjon om gjeldende rett er åpent og fritt tilgjengelig for alle, men likevel har ingen gjort noe med det. Før nå.