Rettspraksis.no:Om: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 6:

__NOTOC__

=== Slik ble vi født ===

Som norske statsborgere har vi alle inngått en samfunnskontrakt med staten, der vi overlater til myndighetene å lage regler som gir oss rettigheter og plikter. I en rettsstat er det grunnleggende at alle borgere gjøres kjent med hvilke rettigheter og plikter man har, slik at vi kan oppfylle vår del av samfunnskontrakten. Myndighetene har løst sin opplysningsplikt overfor borgerne ved å finansiere oppstarten av en allmennyttig stiftelse (Lovdata) i 1981, som skulle forvalte offentlig rettslig informasjon og være selvfinansierende, samt ved å opprette Domstoladministrasjonen i 2001.

'''''Som norske statsborgere har vi alle inngått en samfunnskontrakt med staten, der vi overlater til myndighetene å lage regler som gir oss rettigheter og plikter. I en rettsstat er det grunnleggende at alle borgere gjøres kjent med hvilke rettigheter og plikter man har, slik at vi kan oppfylle vår del av samfunnskontrakten. Myndighetene har løst sin opplysningsplikt overfor borgerne ved å finansiere oppstarten av en allmennyttig stiftelse (Lovdata) i 1981, som skulle forvalte offentlig rettslig informasjon og være selvfinansierende, samt ved å opprette Domstoladministrasjonen i 2001.'''''

Selv om vi har fri tilgang til de generelle reglene i norsk regeltekst (Grunnloven, Norges lover, forskrifter, provisoriske anordninger), trenger vi også tilgang til rettspraksis for å vite hvordan vi skal forstå disse reglene. Domstolene både tolker rett og skaper rett og gir oss derfor viktig innsikt i forståelsen av innhold og rekkevidde til norsk regeltekst. I Norge har vi dessuten ulovfestet rett, regler som ikke står skrevet i norsk regeltekst, men som skaper de samme plikter og rettigheter. Innsikt i ulovfestet rett får vi først og fremst gjennom rettspraksis og særlig høyesterettsavgjørelser.

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 __NOTOC__
 === Slik ble vi født ===
-Som norske statsborgere har vi alle inngått en samfunnskontrakt med staten, der vi overlater til myndighetene å lage regler som gir oss rettigheter og plikter. I en rettsstat er det grunnleggende at alle borgere gjøres kjent med hvilke rettigheter og plikter man har, slik at vi kan oppfylle vår del av samfunnskontrakten. Myndighetene har løst sin opplysningsplikt overfor borgerne ved å finansiere oppstarten av en allmennyttig stiftelse (Lovdata) i 1981, som skulle forvalte offentlig rettslig informasjon og være selvfinansierende, samt ved å opprette Domstoladministrasjonen i 2001.
+'''''Som norske statsborgere har vi alle inngått en samfunnskontrakt med staten, der vi overlater til myndighetene å lage regler som gir oss rettigheter og plikter. I en rettsstat er det grunnleggende at alle borgere gjøres kjent med hvilke rettigheter og plikter man har, slik at vi kan oppfylle vår del av samfunnskontrakten. Myndighetene har løst sin opplysningsplikt overfor borgerne ved å finansiere oppstarten av en allmennyttig stiftelse (Lovdata) i 1981, som skulle forvalte offentlig rettslig informasjon og være selvfinansierende, samt ved å opprette Domstoladministrasjonen i 2001.'''''
 Selv om vi har fri tilgang til de generelle reglene i norsk regeltekst (Grunnloven, Norges lover, forskrifter, provisoriske anordninger), trenger vi også tilgang til rettspraksis for å vite hvordan vi skal forstå disse reglene. Domstolene både tolker rett og skaper rett og gir oss derfor viktig innsikt i forståelsen av innhold og rekkevidde til norsk regeltekst. I Norge har vi dessuten ulovfestet rett, regler som ikke står skrevet i norsk regeltekst, men som skaper de samme plikter og rettigheter. Innsikt i ulovfestet rett får vi først og fremst gjennom rettspraksis og særlig høyesterettsavgjørelser.