Rettspraksis.no:Ofte stilte spørsmål: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 46:

Myndighetene har tre alternativer for å gjøre dette:

~~:'''~~1. Lovdata~~'''~~

==== 1. Lovdata ====

:Siden Lovdata både må kunne regnes som en offentlig virksomhet (etablert av Justisdepartementet og UiO) og allerede sitter på systemer og en database over rettsavgjørelser, vil det raskeste være å pålegge Lovdata til å åpne opp for fri tilgang til databasen med rettsavgjørelser.

Siden Lovdata både må kunne regnes som en offentlig virksomhet (etablert av Justisdepartementet og UiO) og allerede sitter på systemer og en database over rettsavgjørelser, vil det raskeste være å pålegge Lovdata til å åpne opp for fri tilgang til databasen med rettsavgjørelser.

:Dette alternativet vil dessuten '''ikke koste''' den norske stat noe og det er ikke nødvendig å vente på tildeling av midler i den årlige budsjettildelingen. Årsaken til at det ikke er nødvendig med tildeling av midler er at Lovdata med enkle midler kan åpne databasen over rettsavgjørelser og at Lovdata allerede har nærmere 40 mill. som kan brukes for bedre tilrettelegging av rettslig informasjon. Inntektene fra de profesjonelle aktørene som betaler for tilgang til Lovdata Pro kan også i fremtiden finansiere driften av de åpne systemene, som offentlig tilgang til Norges lover og rettsavgjørelser.

Dette alternativet vil dessuten '''ikke koste''' den norske stat noe og det er ikke nødvendig å vente på tildeling av midler i den årlige budsjettildelingen. Årsaken til at det ikke er nødvendig med tildeling av midler er at Lovdata med enkle midler kan åpne databasen over rettsavgjørelser og at Lovdata allerede har nærmere 40 mill. som kan brukes for bedre tilrettelegging av rettslig informasjon. Inntektene fra de profesjonelle aktørene som betaler for tilgang til Lovdata Pro kan også i fremtiden finansiere driften av de åpne systemene, som offentlig tilgang til Norges lover og rettsavgjørelser.

~~:'''~~2. Domstoladministrasjonen (DA)~~'''~~

==== 2. Domstoladministrasjonen (DA) ====

:Det er DA som organiserer domstolene våre og det er domstolene som er kilden til alle rettsavgjørelser. Det kanskje mest naturlige ville derfor vært om myndighetene påla DA å publisere rettsavgjørelser.

Det er DA som organiserer domstolene våre og det er domstolene som er kilden til alle rettsavgjørelser. Det kanskje mest naturlige ville derfor vært om myndighetene påla DA å publisere rettsavgjørelser.

:Dette alternativet har imidlertid noen utfordringer:

Linje 59:

:'''2-3.'''. DA vil kreve at myndighetene tildeler midler for arbeidet med å innhente, digitalisere, anonymisere og publisere. Dette alternativet blir således en kostnad for myndighetene og er avhengig av økt tildeling på statsbudsjettet.

~~:'''~~3. Gyldendal Rettsdata (GR)~~'''~~

==== 3. Gyldendal Rettsdata (GR) ====

:For folk flest er GR ukjent, men for profesjonelle aktører er GR kjent for tjenesten Norsk Lovkommentar. I tillegg har de en tilnærmet lik database over rettsavgjørelser som Lovdata. GR er imidlertid en privat kommersiell virksomhet og myndighetene vil måtte sette av midler i statsbudsjettet for å kjøpe tilgang til databasen med rettsavgjørelser. Dette er derfor ikke et reelt alternativ.

For folk flest er GR ukjent, men for profesjonelle aktører er GR kjent for tjenesten Norsk Lovkommentar. I tillegg har de en tilnærmet lik database over rettsavgjørelser som Lovdata. GR er imidlertid en privat kommersiell virksomhet og myndighetene vil måtte sette av midler i statsbudsjettet for å kjøpe tilgang til databasen med rettsavgjørelser. Dette er derfor ikke et reelt alternativ.

=== Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra? ===

@@ Linje 46: / Linje 46: @@
 Myndighetene har tre alternativer for å gjøre dette:
-:'''1. Lovdata'''
+==== 1. Lovdata ====
-:Siden Lovdata både må kunne regnes som en offentlig virksomhet (etablert av Justisdepartementet og UiO) og allerede sitter på systemer og en database over rettsavgjørelser, vil det raskeste være å pålegge Lovdata til å åpne opp for fri tilgang til databasen med rettsavgjørelser.
+ Siden Lovdata både må kunne regnes som en offentlig virksomhet (etablert av Justisdepartementet og UiO) og allerede sitter på systemer og en database over rettsavgjørelser, vil det raskeste være å pålegge Lovdata til å åpne opp for fri tilgang til databasen med rettsavgjørelser.
-:Dette alternativet vil dessuten '''ikke koste''' den norske stat noe og det er ikke nødvendig å vente på tildeling av midler i den årlige budsjettildelingen. Årsaken til at det ikke er nødvendig med tildeling av midler er at Lovdata med enkle midler kan åpne databasen over rettsavgjørelser og at Lovdata allerede har nærmere 40 mill. som kan brukes for bedre tilrettelegging av rettslig informasjon. Inntektene fra de profesjonelle aktørene som betaler for tilgang til Lovdata Pro kan også i fremtiden finansiere driften av de åpne systemene, som offentlig tilgang til Norges lover og rettsavgjørelser.
+ Dette alternativet vil dessuten '''ikke koste''' den norske stat noe og det er ikke nødvendig å vente på tildeling av midler i den årlige budsjettildelingen. Årsaken til at det ikke er nødvendig med tildeling av midler er at Lovdata med enkle midler kan åpne databasen over rettsavgjørelser og at Lovdata allerede har nærmere 40 mill. som kan brukes for bedre tilrettelegging av rettslig informasjon. Inntektene fra de profesjonelle aktørene som betaler for tilgang til Lovdata Pro kan også i fremtiden finansiere driften av de åpne systemene, som offentlig tilgang til Norges lover og rettsavgjørelser.
-:'''2. Domstoladministrasjonen (DA)'''
+==== 2. Domstoladministrasjonen (DA) ====
-:Det er DA som organiserer domstolene våre og det er domstolene som er kilden til alle rettsavgjørelser. Det kanskje mest naturlige ville derfor vært om myndighetene påla DA å publisere rettsavgjørelser.
+Det er DA som organiserer domstolene våre og det er domstolene som er kilden til alle rettsavgjørelser. Det kanskje mest naturlige ville derfor vært om myndighetene påla DA å publisere rettsavgjørelser.
 :Dette alternativet har imidlertid noen utfordringer:
@@ Linje 59: / Linje 59: @@
 :'''2-3.'''. DA vil kreve at myndighetene tildeler midler for arbeidet med å innhente, digitalisere, anonymisere og publisere. Dette alternativet blir således en kostnad for myndighetene og er avhengig av økt tildeling på statsbudsjettet.
-:'''3. Gyldendal Rettsdata (GR)'''
+==== 3. Gyldendal Rettsdata (GR) ====
-:For folk flest er GR ukjent, men for profesjonelle aktører er GR kjent for tjenesten Norsk Lovkommentar. I tillegg har de en tilnærmet lik database over rettsavgjørelser som Lovdata. GR er imidlertid en privat kommersiell virksomhet og myndighetene vil måtte sette av midler i statsbudsjettet for å kjøpe tilgang til databasen med rettsavgjørelser. Dette er derfor ikke et reelt alternativ.
+For folk flest er GR ukjent, men for profesjonelle aktører er GR kjent for tjenesten Norsk Lovkommentar. I tillegg har de en tilnærmet lik database over rettsavgjørelser som Lovdata. GR er imidlertid en privat kommersiell virksomhet og myndighetene vil måtte sette av midler i statsbudsjettet for å kjøpe tilgang til databasen med rettsavgjørelser. Dette er derfor ikke et reelt alternativ.
 === Har du flere spørsmål eller ønsker å bidra? ===