RG-1989-132
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-06 |
| Publisert: | RG-1989-132 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 6. juni 1988 i sak LE-1987-00182. |
| Parter: | Bilhuset Hønefoss A/S (tidligere Isberg's Hønefoss A/S) (advokat Sverre Thune) mot Jevnaker Bygg og Anleggsservice, dets konkursbo (advokat Trine Buttingsrud Mathiesen). |
| Forfatter: | Kst.lagmann Trygve Lange-Nielsen, lagdommerne Erik Smedsrud, Johannes Smit |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §5-5, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Konkursloven (1984), Dekningsloven (1984) |
Jevnaker Bygg og Anleggsservice A/S - heretter JBA - ble stiftet i februar 1984 med Martin Greftegreff som enestyrer og daglig leder. Selskapet drev både handel og entreprenørvirksomhet som en fortsettelse av den forretning Martin Greftegreff hadde drevet som personlig firma. Selskapet var i underbalanse ved stiftelsen og fikk etter hvert økende vanskeligheter. Etter oppdrag fra Greftegreff begjærte høyesterettsadvokat Sverre Thune i brev av 7.3.1986 på vegne av JBA selskapet tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Konkurs ble deretter åpnet ved Hadeland og Land skifteretts kjennelse av 11.3. s.å. JBA hadde overført kr. 50.000,- ved bankgiro den 6.3. s.å. til Isberg's Hønefoss A/S. Beløpet, som skulle dekke forskjellige gjeldsposter, ble belastet selskapets konto for kassekreditt i Den norske Creditbank. Ved stevning av 23.9.1986 reiste konkursboet sak mot
Side:133
Isberg's Hønefoss A/S med krav om tilbakebetaling av det overførte beløp. Isberg's Hønefoss A/S påstod seg frifunnet.
Ringerike herredsrett avsa den 13. januar 1987 dom med slik domsslutning:
«1. Isbergs Hønefoss A/S betaler til Jevnaker Bygg og Anleggsservice A/S, dets konkursbo, kr. 50.000. - - femtitusen - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 1.7.86 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger betaler Isbergs Hønefoss A/S til Jevnaker Bygg og Anleggsservice A/S, dets konkursbo, kr. 7822,50 - syvtusenåttehundreogtyveto 50/100 - kroner -.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.»
Isberg's Hønefoss A/S har forandret navn til Bilhuset Hønefoss A/S, heretter Bilhuset.
Bilhuset har ved høyesterettsadvokat Sverre Thune i rett tid påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
«Bilhuset Hønefoss A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.»
JBA, dets konkursbo, har ved advokat Trine Buttingsrud Mathiesen tatt til motmæle og har nedlagt slik endelig påstand:
«1. Ringerike herredsretts dom av 13. januar 1987 stadfestes.
2. Bilhuset Hønefoss A/S tilpliktes å betale til konkursboet sakens omkostninger for lagmannsretten.»
Ankeforhandling ble holdt 21.4.1988 på Hønefoss. Den ankende part var representert av sin prosessfullmektig. Videre møtte Bilhusets økonomisjef, Sven Lønneid, med fullmakt fra selskapets styre og avga forklaring. For motparten møtte prosessfullmektigen. Videre avga 2 vitner forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og det som er sagt nedenfor.
Den ankende part hevder at herredsretten har tatt feil både i bevisbedømmelsen og i rettsanvendelsen og har for øvrig i det vesentlige anført:
For at kravet om omstøtelse skal føre frem, må etter dekningslovens §5-5 to betingelser foreligge. For det første må den fordring som debitor har dekket, utgjøre et så stort beløp at betalingsevnen er blitt betydelig forringet. Dessuten er det et vilkår at betalingen ikke fremtrer som ordinær. Ved overføringen av kr. 50.000,- til Bilhuset, - daværende Isberg's Hønefoss A/S - var ingen av disse betingelser til stede.
Hva den første betingelse angår, innebar overføringen den 6.3.1986 ingen forringelse av JBA's betalingsevne. Selskapets konto for kassekreditt viste på dette tidspunkt negativ saldo. Fra konkursåpningen var boet derfor avskåret fra å trekke på kontoen, som således utelukkende kom til å representere en post på passivasiden. Overføringen innebar i realiteten bare et skifte på kreditorsiden, idet banken trådte inn som fordringshaver istedenfor Bilhuset og for samme beløp. Boets aktiva ble overhodet ikke påvirket av transaksjonen. Noen forfordeling til skade for kreditorfellesskapet har derfor heller ikke skjedd. Riktignok medførte overføringen at banken ved å bli kreditor for et høyere beløp
Side:134
måtte bli skadelidende i forhold til boet. Banken hadde imidlertid fått garanti med pantesikkerhet fra Martin Greftegreff personlig. Konsekvensene av kreditorskiftet vil derfor i siste omgang ramme ham.
Boet har anlagt sak mot Greftegreff og gjort personlig ansvar gjeldende. Denne er ikke rettskraftig avgjort, og kravet kan under ingen omstendighet anvendes som argument for omstøtelse i nærværende sak. Oppgjøret med Bilhuset var ikke et enkeltstående tilfelle. I samme tidsrom, - tre måneder før konkursen - fikk også andre kreditorer oppgjør med beløp av samme størrelsesorden. For øvrig gikk det dagen etter overføringen inn kr. 49.000,- på kassekredittkonto.
Spørsmålet om oppgjøret med Bilhuset kan anses som en ordinær betaling eller ikke avhenger av flere faktorer. Hva tidspunktet angår, var dette mer tilfeldig valgt. Fordi dette falt så nær konkursen er det riktignok næliggende å spørre om Greftegreff kan bebreides. Imidlertid regnet hverken Greftegreff eller Bilhuset med konkurs. JBA hadde fått et større oppdrag for Ringerike kommune, og selv om økonomien hadde vært dårlig siden starten, hadde Greftegreff for sin del ikke planer om å innstille driften. For øvrig ble ikke all gjeld gjort opp, idet Bilhuset fortsatt hadde kr. 10.553,- til gode. Overføringen omfattet tilgodehavender som i sin helhet var forfalt, og som skrev seg fra leasingforpliktelser og verkstedregninger av forskjellig dato. Av gjelden skrev kr. 8.247,- seg fra 1984, mens resten, inntil kr. 50.000,-, var påløpt i 1985.
Også andre kreditorer har fått oppgjør for gjeldsposter som ikke er eldre enn gjelden til Bilhuset.
Dersom oppgjør med Bilhuset skal rammes av omstøtelse, hevder den ankende part subsidiært at det må sondres mellom eldre og yngre gjeld og at et skjæringstidspunkt i tid må fastsettes skjønnsmessig.
Bilhuset bestrider at det har forsømt å kreve å få dekning av sine tilgodehavender. Selskapet har riktignok, - som ledd i en generell policy overfor kundene - avstått fra å gå til inkasso overfor JBA. I en rekke brev i oktober og desember 1985 ble det imidlertid purret på oppgjør i tilknytning tiÅ leasingkontrakter. Når det gjelder verkstedregninger har det også vært purret, men da muntlig. Dette må ses på bakgrunn av at verkstedet kan fremtvinge betaling ved å nekte utlevering ved senere reparasjoner av kjøretøyet. For øvrig er JBA regelmessig tilsendt kontoutskrifter.
I den tid da Greftegreff drev virksomheten som personlig firma, gjorde han ofte opp sine mellomværender med Isberg's ved betaling av runde beløp, som da kunne referere seg til regninger fra et lengre tidsrom. Den betalingsform JBA anvendte, svarte til den praksis som tidligere var innarbeidet og representerte i seg selv intet irregulært. Det ville falle tungvint å gjøre opp et mellomværende med giro for hvert enkelt av de underliggende beløp. A konto betaling er en vanlig og praktisk oppgjørsform som er akseptert i forretningslivet.
Bilhuset har fortsatt til gode ca. kr. 10.000,-. Dersom omstøtelseskravet fører frem, må kravet med tillegg av leasinggjeld kunne bringes i motregning.
En rekke kreditorer har i det kritiske tidsrom fått oppgjør med til
Side:135
dels betydelige beløp. Betaling til Bilhuset innebar derfor ikke en favorisering.
Med dekningslovens §5 ble det foretatt en objektivisering av vilkårene for å kreve omstøtelse. Selv om disse har erstattet de subjektive vilkår som tidligere var forankret i gjeldende rett, er rettstilstanden ikke vesentlig endret. Bilhuset hadde således som enhver annen kreditor adgang til å kreve dekning av forfalt gjeld.
Det er vist til Sandvik: Konkursrett 1985 30, Mogens Munchs kommentar til konkursloven, 399, Brækhus: Konkursrett, utvalgte emner, 147, NOU 1972 nr. 20, 292 samt til Rt-1934-1028, Rt-1969-624, Rt-1986-681 og RG-1975-465.
Ankemotparten hevder at herredsrettens dom er riktig og har for øvrig i det vesentlige anført:
Oppbudserklæring innkom til skifteretten 10.3.1986, dvs. tre dager etter at betaling til Bilhuset skjedde. Aktiva i JBA utgjorde født xx.xx.1985 kr. 120.520,- med tillegg av påløpne renter. Ved konkursåpningen beløp den samlede gjeld seg til 2,5 millioner kroner, hvorav uprioriterte krav utgjorde to tredjedeler.
Da JBA ble stiftet var underbalansen kr. 600.000,- og selskapet ble deretter drevet for kreditorenes regning like til det gikk konkurs. Den norske Creditbank hadde innvilget selskapet en kassekreditt på kr. 300.000,-. Ved utgangen av februar 1986 var denne overtrukket. Senere innbetalinger medførte imidlertid at selskapet, da konkurs ble åpnet, innen rammen av den innvilgete kreditt ville hatt mulighet for å disponere inntil kr. 157.000,-. Boets aktiva bestod utelukkende av utestående fordringer, idet banken hadde pant i bedriftens anleggsmaskiner. Overføringen av kr. 50.000,- til Bilhuset innebar en klar favorisering av en enkelt kreditor til skade for de øvrige kreditorer. Det beløp som ble betalt, utgjorde over en tredjedel av boets samlede aktiva. I den siste uken før konkursen ble et større beløp betalt til Tollog avgiftsdirektoratet. Dette refererte seg til kilometeravgift som Bilhuset ville blitt ansvarlig for dersom det ikke var blitt betalt. Utbetalinger til Stormbull, Elcon Finans A/S og L.A. Lund i januar og februar 1986 gjaldt fordringer som var sikret ved pant i varelager. Unnlatelse av å betale ville medført stopp i vareleveranser til JBA. Disse varer er senere solgt uten fortjeneste for boet.
Forretningsdriften var i den siste tiden preget av tilfeldighet og uregelmessigheter. Bl.a. overtrådte Greftegreff i ett tilfelle forbud mot salg av varer som vedkommende levarandør hadde pant i. De disposisjoner som Greftegreff traff, må like fullt forstås slik at de først og fremst skulle tjene hans fremtidige personlige interesser som selvstendig næringsdrivende innen entreprenørbransjen. Disse interesser kom således til å prege hans behandling av og forhold til de ulike kreditorer.
Det var sterk pågang fra kreditorene, men bare Bilhuset interesserte Greftegreff, til tross for at dette selskapet bare hadde purret på oppgjør etter leasingkontrakter, ikke av verkstedregninger. Overføring a konto var en ekstraordinær betalingsform, som bare ble anvendt i forhold til Bilhuset. De øvrige kreditorer hadde fått oppgjør med eksakte fakturabeløp. Også Greftegreff gjorde opp med eksakte beløp før han startet JBA.
Side:136
Dekningslovens regler gir ikke grunnlag for å sondre mellom gammel og ny gjeld. JBA hadde i lengre tid misligholdt sine forpliktelser og betalingen var illojal overfor de øvrige kreditorer. På et møte mellom Greftegreff og Bilhuset i midten av februar 1986 ble JBA's betalingsvanskeligheter drøftet. Møtet avspeilte at Bilhuset måtte være kjent med JBA's elendige økonomi. Det ble da også gjort klart at JBA kunne risikere å bli nektet ytelser fra Bilhuset uten kontant betaling. På denne bakgrunn kom avtalen om overføring av et a konto beløp i stand. Betalingen ble videre foretatt av Greftegreff personlig og ikke som vanlig av JBA's regnskapsfører.
Da boet senere fremsatte krav om tilbakebetaling, ble det først møtt med en oversikt over gjeldsposter på til sammen kr. 52.987,80. Først etter at stevning var uttatt, ble det gitt en oppgave som var nøyaktig avstemt det overførte beløp, hvilket styrker antagelsen om at betalingen var et ledd i en manipulasjon av kreditorene.
Overføringen medførte at bankens krav på boet økte med kr. 50.000,-. Kravet er sikret ved pant i maskiner tilhørende boet. Imidlertid har boet gjort krav på kr. 600.000,- fra Greftegreff og har fått herredsrettens medhold forsåvidt. Økingen av bankens krav reduserer dermed boets muligheter for å få dekning hos Greftegreff, noe som innebærer en forringelse av boets aktiva.
Bilhuset har ikke fremsatt krav overfor boet, og er derfor avskåret fra å gjøre motregning med udekkede fordringer.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker:
JBA arbeidet økonomisk tungt like fra stiftelsen i 1984 til konkursåpningen 11.3.1986. Forpliktelsene var stadig økende. Den kassekreditt på kr. 300.000,- som Den norske Creditbank hadde innvilget, var overtrukket ved utgangen av februar 1986. Senere innbetalinger medførte imidlertid at selskapets kassekredittgjeld ved konkursåpningen var redusert til kr. 143.000,-. Ved fortsatt drift ville selskapet således på dette tidspunkt hatt mulighet for å trekke ytterligere kr. 157.000,innen den ramme som banken hadde fastsatt.
Det må etter lagmannsrettens oppfatning være klart at den trekkrettighet som selskapet slik hadde, hvilte på forutsetningen om at driften av forretningen fortsatte. Konkursen medførte at dette vilkår ikke lenger var til stede, og konkursboet ville da heller ikke kunne nyttiggjøre seg de trekkrettigheter som selskapet hadde hatt.
Ved overføringen av kr. 50.000,- til Bilhuset ble kassekredittkontoen belastet. Transaksjonen innebar at kassekredittgjelden ble tilsvarende større, men da kontoen allerede på forhånd viste negativ saldo, kunne den ikke få noen innvirkning på boets trekkrettigheter.
Ved overføringen ble Bilhusets samlede tilgodehavende redusert med kr. 50.000,-, mens bankens tilgodehavende øket tilsvarende. Boets aktiva ble ikke påvirket av det oppgjør som fant sted, og som begrenset seg til å være et skifte på kreditorsiden. JBA's betalingsevne ble heller ikke forringet, og lagmannsretten finner derfor at vilkåret for omstøtelse etter dekningslovens §5-5 ikke er oppfylt. Boets aktiva består av utestående fordringer, idet maskinparken var stilt som sikkerhet, og salget av denne har ikke tilført boet noen midler.
Side:137
Boet har i forbindelse med underbalansen i selskapet ved stiftelsen fremmet krav om kr. 600.000,- fra Greftegreff personlig. Greftegreff har stilt seg som selvskyldner for selskapets gjeld til banken. På denne bakgrunn er det fra ankemotpartens side anført at mulighetene for å inndrive kravet mot Greftegreff vil bli forringet som følge av at banken har fått et større krav mot selskapet.
Lagmannsretten kan ikke se at oppgjøret i forbindelse med salg av anleggsmaskiner og Greftegreffs personlige mellomværender med banken er opplyst i en slik grad at disse forhold kan tillegges vekt ved avgjørelsen av omstøtelsesspørsmålet.
Lagmannsretten bemerker at det overførte beløp i seg selv var så stort at det ville blitt rammet av dekningslovens omstøtelsesregler dersom overføringen hadde skjedd til belastning for boets aktiva.
Slik lagmannsretten ser på overføringen, ville boet, dersom det gis medhold, - få sine aktiva øket med kr. 50.000,- i forhold til status ved konkursåpningen.
Etter det standpunkt lagmannsretten er kommet til, er det ikke påkrevet å gå nærmere inn på om oppgjøret med Bilhuset hadde en ekstraordinær karakter av den grunn at overføringen omfattet et a konto beløp og dertil ble besørget av Greftegreff personlig. Under enhver omstendighet var gjelden forfalt med et større beløp enn det som ble overført til Bilhuset. Oppgjøret skjedde over bankgiro, som er en ordinær betalingsform.
Etter dette blir Bilhuset å frifinne.
Anken har ført frem. I medhold av tvml. §180, annet ledd, jfr. §172, første ledd, bør ankemotparten betale den ankende part sakens omkostninger for begge retter. I samsvar med innleverte omkostningsoppgaver som legges til grunn, fastsettes disse til i alt kr. 34.625,-, kr. 10.200,- for herredsretten og kr. 24.425,- for lagmannsretten, hvorav salær utgjør henholdsvis kr. 10.000,- og kr. 16.250,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Bilhuset Hønefoss A/S frifinnes.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Jevnaker Bygg- og Anleggsservice A/S, dets konkursbo, til Bilhuset Hønefoss A/S 34.625,- - trettifiretusensekshundreogtjuefem 0/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.