LB-1997-62

{{|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom |Dato= 1997-09-24 |Publisert= LB-1997-00062 |Sammendrag=

|Stikkord= Forsikringsrett |Saksgang= Drammen byrett Nr. 96-495 A - Borgarting lagmannsrett LB-1997-00062 A/02. |Parter= Ankende part: Magne Sørdal (Prosessfullmektig: Advokat Svein Duesund). Ankemotpart: Gjensidige Skadeforsikring (Prosessfullmektig: Advokat Lasse V. Haugen). |Forfatter= Lagdommer Vincent Galtung, formann. Kst. lagdommer Nils Ole Simonsen. Byrettsdommer Arild Nesdal |Lovhenvisninger= Forsikringsavtaleloven (1989) §8-1, Tvistemålsloven (1915) §180 }}

Saken gjelder spørsmål om svik i forbindelse med bilforsikring.

Magne Sørdal kjøpte 6. desember 1994 en Chevrolet Blazer pickup, 1987-modell. Bilen - som hadde automatgear og firehjulstrekk - ble kjøpt for 75.000 kroner, av en forhandler.

Bilen ble forsikret hos Gjensidige Skadeforsikring - heretter stort sett kalt Gjensidige.

Om kvelden 22. februar 1995 kontaktet Sørdal politiet i Drammen og meldte bilen stjålet. Neste morgen, 23. februar 1995, var Sørdal på Gjensidiges kontor i Drammen og fylte ut skademeldingsskjema. Skjemaet inneholdt blant annet en del spørsmål om bilens tilstand på tyveritidspunktet, herunder om det forelå ureparerte karosseriskader og kjente feil/mangler ved motor og gearkasse/drivverk. Sørdal krysset av i rubrikken for "nei" på disse spørsmål.

Utpå dagen 23. februar 1995 ble bilen gjenfunnet, noen kilometer unna. Den ble da tauet til Bergheim Auto, det lokale merkeverkstedet for Chevrolet i Drammen. Det viste seg blant annet at gearkassen var ødelagt, og det samme gjaldt drivakselleddet (drivakselknuten) på venstre forhjul. Bergheim Auto satte opp en liste over deler som måtte skiftes ut, herunder gearkasse og drivakselledd. Blant en rekke deler ble også bakre støtfanger ført opp, på grunn av en bulk i denne.

I brev av 1. mars 1995 til selskapet viste Sørdal til listen som var satt opp av Bergheim Auto, og skrev at samtlige deler relaterte seg til skader etter tyveriet. Etter deretter å ha opplyst om at det fra tidligere var to små bulker på henholdsvis baklemmen og over den ene hjulbuen, heter det avslutningsvis at bilen "var i BRA stand".

Det var deretter en rekke samtaler, i hovedsak pr. telefon, mellom Sørdal og selskapets saksbehandler Trude Klev. Sentralt i disse samtalene sto at Sørdal hadde fremlagt en faktura på 7.200 kroner i forbindelse med en CD-spiller som var blitt borte fra bilen. Etter at det senere kom frem at den aktuelle CD-spilleren kostet 3.800 kroner, anførte Sørdal at beløpet på 7.200 kroner også inkluderte andre komponenter enn selve spilleren. Han reduserte da sitt krav i anledning CD-spilleren til 3.800 kroner, for senere helt å frafalle dette kravet.

Samtalene mellom Sørdal og Trude Klev er utførlig omtalt i byrettens dom.

Gjensidige foretok også tekniske undersøkelser av bilen. Ved undersøkelse av drivakselleddet i juni 1995 viste det seg at "innmaten" - kuler og kuleholder - i leddet var fullstendig borte, mens gjenværende deler bar preg av betydelig slitasje.

Ved Gjensidiges brev av 4. juli 1995 ble Sørdal gjort kjent med at det ikke ville skje noen forsikringsutbetaling, idet det etter selskapets oppfatning forelå svik, jfr. forsikringsavtaleloven (FAL) §8-1 annet ledd. Det heter i selskapets brev at ....det er skader som er medtatt som en del av tyveriskaden, som må ha vært på bilen før tyveriet skjedde.

Disse skadene er av en slik art at De som bileier må ha hatt kunnskap om disse....

Ved stevning av 19. mars 1996 til Drammen byrett reiste Magne Sørdal søksmål mot Gjensidige, med krav om utbetaling under forsikringen. Byretten avsa 30. september 1996 dom med slik domsslutning:

1. Gjensidige Skadeforsikring frifinnes.

2. Magne Sørdal betaler saksomkostninger til Gjensidige Skadeforsikring med kr 17000,- kronersyttentusen 00/100, innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.

Nærmere enkeltheter om saksforholdet fremgår av byrettens dom og av fremstillingen nedenfor.

Magne Sørdal har påanket dommen. Forsikringsselskapet har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Drammen 9. og 10. september 1997. Magne Sørdal møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ti vitner, hvorav ett er nytt for lagmannsretten. Videre ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saken står i tilnærmet samme stilling for lagmannsretten som for byretten.

Den ankende part, Magne Sørdal, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det bestrides at det på noe punkt er gitt bevisst uriktige opplysninger til selskapet.

For så vidt gjelder bilens generelle tilstand, er det i og for seg riktig at eksosanlegget var dårlig og at sentrallåsen ikke virket. Det var likevel - ved en totalvurdering - dekning for Sørdals karakteristikk av bilen som "bra" o.l. Ihvertfall har dette intet med svik å gjøre.

Det bestrides at gearkassen var ødelagt før tyveriet. Blant annet på bakgrunn av at bilen var på service så sent som rundt 20. januar 1995 er det vesentlig mer sannsynlig at den ble ødelagt av biltyven. For øvrig var det først i tilsvaret for byretten at selskapet påberopte seg at gearkassen skulle ha vært ødelagt på forhånd.

Også med hensyn til drivakselleddet må det legges til grunn at dette ble ødelagt da biltyven hadde bilen i sin besittelse. Det bestrides imidlertid ikke at leddet forut for tyveriet må ha vært endel slitt, og at det følgelig må ha laget noe ulyder. Det er imidlertid ikke godtgjort at Sørdal - som vanligvis spilte høy musikk i bilen - hadde lagt merke til disse.

Videre bestrides at Sørdal forut for tyveriet var innom Bergheim Auto og spurte etter prisen på et drivakselledd. Det Sørdal spurte om var bare prisen på en drivakselmansjett, på grunn av at det på service kort tid i forveien var uttalt at denne burde skiftes.

For så vidt gjelder bulken i bakre støtfanger, må det legges til grunn at denne oppsto i forbindelse med tyveriet. Noe annet er ikke godtgjort.

Heller ikke med hensyn til fakturaen for CD-anlegget foreligger noen form for svik fra Sørdals side. Forholdet er bare at fakturaen fra forretningens side ikke var tilstrekkelig spesifisert.

Magne Sørdal har nedlagt slik påstand:

1. Forsikringsselskapet Gjensidige dømmes til å betale Magne Sørdal kr 50.000 med tillegg av 12 % rente fra 23. april 1995 til betaling skjer, innen 14 dager fra dommens forkynnelse.

2. Ankende part tilkjennes saksomkostninger for begge retter.

Ankemotparten, Gjensidige Skadeforsikring, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Magne Sørdal har på flere punkter gitt bevisst uriktige opplysninger til selskapet.

Dette gjelder for det første bilens generelle tilstand. Eksempelvis opplyste Sørdal intet - hverken i skademeldingen av 23. februar 1995 eller i brevet av 1. mars s.å. - om at eksosanlegg og sentrallås var defekte.

Med hensyn til gearkassen har det sannsynligheten mot seg at den skulle bli ødelagt på den korte tiden biltyven hadde bilen. Da bilen ble gjenfunnet bar den ikke preg av å ha vært "grisekjørt" med. Videre uttalte Sørdal i en av telefonsamtalene med Trude Klev at gearkassen på forhånd var "noe dårlig".

Også når det gjelder drivakselleddet er det klart mest sannsynlig - blant ut fra den rustdannelse som er påvist i ettertid - at dette var ødelagt forut for tyveriet. I det minste må leddet ha vært svært slitt, og gitt ulyder Sørdal må ha hørt. Det må dessuten anses godtgjort at Sørdal kort før tyveriet var innom Bergheim Auto og spurte etter prisen nettopp på et drivakselledd.

For så vidt angår bulken i bakre støtfanger må det også her legges til grunn at det dreide seg om en eldre skade. Det vises blant annet til at Sørdal, da han forut for tyveriet var innom Bergheim Auto, spurte etter prisen også på støtfangere.

Med hensyn til CD-anlegget har Sørdal ikke gitt noen tillitvekkende forklaring på hvorfor han fremla en faktura på 7.200 kroner i stedet for 3.800 kroner.

Rent generelt må det ved bevisvurderingen sees hen til at Sørdal har hatt påfallende mange forsikringssaker de siste årene - saker som i hovedsak gjelder tyveri av eller fra biler.

Gjensidige har for øvrig ikke innvendinger mot beregningen av forsikringsbeløpet, hvis det først skal skje en utbetaling.

Gjensidige Skadeforsikring har nedlagt slik påstand:

1. Drammen byretts dom av 30. september 1996 stadfestes.

2. Magne Sørdal dømmes til å erstatte Gjensidige Skadeforsikring sakens omkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten tar først stilling til forholdene omkring drivakselleddet.

Ut fra de biltekniske undersøkelser som ble foretatt etter at bilen kom til rette må det etter lagmannsrettens oppfatning klart nok kunne legges til grunn at det aktuelle drivakselleddet ihvertfall var betydelig slitt før bilen ble meldt stjålet - uansett om leddet først ble direkte ødelagt etter dette tidspunkt. Mye kan tyde på at det ved svinging fremkom så sterke ulyder - beskrevet som banke- eller kneppelyder - at Magne Sørdal ikke kan ha unngått å legge merke til dem. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til dette, idet slutninger ut fra de biltekniske undersøkelser må sees i sammenheng med det øvrige bevismaterialet.

Vitnet Jon Robert Berg står her sentralt. Berg var på det aktuelle tidspunkt ordremottaker på delelageret hos Bergheim Auto i Drammen. Han har forklart at Sørdal var innom i første del av februar 1995 for å spørre etter priser på deler, herunder prisen på et drivakselledd. Berg har videre forklart at etter inntauingen til Bergheim Auto ca 14 dager senere reagerte han på at drivakselledd var blant de deler som sto oppført på listen over det som skulle dekkes under tyveriforsikringen - noe han for øvrig nevnte for forsikringsselskapet.

Lagmannsretten legger til grunn at Berg overfor Sørdal oppga pris for et drivakselledd. Sørdal har imidlertid forklart at det her foreligger en misforståelse. Sørdal anfører at det han spurte om, eller i alle fall mente å spørre om, bare var prisen på en en drivakselmansjett - dvs gummikoppen som beskytter leddet.

I saker om påstått forsikringssvik stilles det strenge krav til bevis, jfr. for så vidt Rt-1990-1082 med henvisninger. Etter lagmannsrettens oppfatning er imidlertid muligheten for at vitnet Berg har misforstått Sørdal så liten at den må sees bort fra. Lagmannsretten peker herunder på den betydelige prisforskjellen mellom de to delene. Etter det opplyste var deleprisen for en mansjett ca 200-300 kroner, mens deleprisen for selve leddet var ca ti ganger så høy. Det har formodningen sterkt mot seg at Magne Sørdal, hvis han bare mente å spørre etter prisen på en mansjett, ikke reagerte da han fikk oppgitt en pris på flere tusen kroner.

Lagmannsretten finner det således godtgjort at Magne Sørdal ca 14 dager før bilen ble meldt stjålet var innom Bergheim Auto og spurte etter prisen på et drivakselledd. Den eneste rimelige forklaringen på dette er at han kjente til at drivakselleddet på hans egen bil var i en slik forfatning at det måtte skiftes ut. Dette forhold ble imidlertid ikke opplyst hverken i skademeldingen eller i tilleggsbrevet av 1. mars 1995, og det ble heller ikke gjort i Sørdals etterfølgende kontakt med forsikringsselskapet. Sørdal har dermed gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger" av betydning for forsikringsoppgjøret, og han har handlet forsettlig. I medhold av forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd første punktum har han følgelig mistet ethvert krav etter forsikringsavtalen.

For lagmannsretten er det etter dette ikke nødvendig å gå inn på de øvrige punkter der forsikringsselskapet mener det foreligger svik.

Byrettens dom, domsslutningens punkt 1, blir således å stadfeste.

Anken har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Magne Sørdal erstatte forsikringsselskapets omkostninger for lagmannsretten, idet det kan ikke sees å foreligge særlige omstendigheter som tilsier unntak fra erstatningsplikten.

For så vidt gjelder omkostningene i første instans, er lagmannsretten enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Også domsslutningens punkt 2 blir dermed å stadfeste.

For lagmannsrettsbehandlingen har Gjensidige fremlagt omkostningsoppgave på 20.000 kroner, som i sin helhet er salær. Magne Sørdal har ikke hatt bemerkninger til omkostnings- oppgaven, og denne legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Magne Sørdal 20.000 - tyvetusen - kroner til Gjensidige Skadeforsikring, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.