Rettspraksis-saken
I vårt forsøk på å frigjøre rettsavgjørelser ble vi saksøkt av Lovdata. Siden Rettspraksis.no er et dugnadsprosjekt ville det enkleste vært å bare legge ned prosjektet, men i stedet valgte vi å ta kampen for å gi alle tilgang til rettsavgjørelser. Her kan du lese om striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no.
Det mest interessante spørsmålet saken reiser er om (høyeste)rettsavgjørelser, som er offentlige dokumenter og gir innsikt i gjeldende- og historisk rett, er beskyttet av databasevern.
Kort om opphavsrett
Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten opphavsmannen har til å råde over sine verk. Vernet av opphavsmannens interesser kan sies å være forankret i alminnelige rettferdighetsbetraktninger: Den som har skapt et verk, bør også høste fruktene av sitt arbeid.
I Norge er det hovedsaklig Åndsverkloven som beskytter disse rettighetene.
Samtidig skal Åndsverkloven også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til bl.a. forskning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati. Opphavsmannens rettigheter må derfor balanseres mot samfunnsmessige hensyn. Denne interesseavveiningen gjøres ved at Åndsverklovens bestemmelser om allmennhetens tilgang er likeverdig med opphavsmannens rettigheter, selv om de er begrunnet ut fra forskjellige hensyn.
Åndsverkloven § 14
Det fremgår av Åndsverkloven § 14 at lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter Åndsverkloven.
Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at slike offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten, uten noen opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og ha grunnlag for å kritisere myndighetsutøvelsen. Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger og det er da rimelig at de skal kunne bruke dem fritt og gratis.
Offentlige dokumenter som er uten vern etter Åndsverkloven § 14 kan fritt kopieres og tilgjengeliggjøres for allmennheten, uten samtykke fra opphavsmannen.
Åndsverkloven § 24
Bestemmelsen består av en rekke regler, men det mest sentrale i vår sak er at den gir vern ved uttrekk av hele eller vesentlige deler av en database når innsamling, kontroll eller presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering. Dette vernet varer dessuten i 15 år etter utløpet av det året databasen første gang ble offentliggjort.
Bestemmelsen fremstår som et tohodet troll, som prøver å gjøre flere ting samtidig, uten helt å bli fullkommen i noen retning. Dette skyldes flere forhold, bl.a. ordlyden, forarbeidene, begrenset rettspraksis og EU-direktivet den delvis er basert på. Den er derfor krevende å få helt taket på og lett å konstruere problemstillinger rundt.
Les hele Åndsverkloven § 24 her.
Oslo byfogdembete runde 1
Lovdatas' begjæring 31.05.2018
Uten å på forhånd kontakte Rettspraksis.no for å få avklart faktum eller avklare om det var mulig å komme til en minnelig ordning, begjærte Lovdata såkalt midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning er et rettsmiddel for å få hurtigbehandlet et krav i domstolen, som ellers vil kunne føre til uopprettelig skade. Den som ber om midlertidig forføyning må sannsynliggjøre et hovedkrav og en sikringsgrunn, jf. Tvisteloven 34-2 første ledd. Videre må det gjøres en avveining av den skade og ulempe som saksøkte blir påført og vekte dette mot saksøkerens interesse i at det blir besluttet midlertidig forføyning, jf. Tvisteloven § 34-1 annet ledd.
(Samme dag Rettspraksis.no ble kjent med begjæringen valgte vi å stenge hele nettsiden i påvente av å få avklart situasjonen. Samtidig spurte vi advokat Halvor Manshaus i Schjødt om å representere oss.)
Hovedkrav
I begjæringen av 31. mai 2018 påstod Lovdata at de saksøkte hadde brutt seg inn på deres servere og lastet ned over 40.000 høyesterettsavgjørelser. For å få til dette mente Lovdata vi hadde opprettet flere brukerkontoer for å få tilgang bak betalingsmuren (Lovdata Pro) og via disse brukerkontoene brukt et dataprogram/skript til systematisk å laste ned én og én rettsavgjørelse. Siden dette ikke var blitt oppdaget av deres sikkerhetssystemer, måtte dette ha pågått over mange år, påstod Lovdata.
Videre hevdet Lovdata de hadde bearbeidet rettsavgjørelsene med anonymisering og metadata (lenking til lover, sammendrag og andre fakta fra innholdet i avgjørelsene). Dette innebar at de hadde gjort en betydelig investering i rettsavgjørelsene (52 årsverk) og derfor hadde databasevern etter Åndsverkloven § 43 (nå § 24).
Sikringsgrunn
Lovdata hevdet det forelå sikringsgrunn fordi kommersielle tredjeparter nå kunne massenedlaste og bruke høyesterettsavgjørelsene i sin virksomhet, noe som ville føre til uopprettelig skade.
Påstand
- Rettspraksis.no må slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
- Rettspraksis.no må slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).
- Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
Les begjæringen fra Lovdata her (PDF, 12,06 MB).
Byfogdens kjennelse 01.06.2018
På under 24 timer, uten å svare på våre henvendelser og uten å gjennomføre muntlige forhandlinger for å høre vår side av saken, avgjorde Oslo byfogdembete den 1. juni at Lovdata fikk fullt medhold.
Kjennelsen bestemte at Rettspraksis.no må:
- Slette alle rettsavgjørelser fra 1836-2018.
- Slette alle metadata (stikkord, sammendrag, lovhenvisninger etc.).
- Betale Lovdata sine sakskostnader på kr 102.825,-.
Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-83936
Oslo byfogdembete runde 2
Rettspraksis.no krever muntlige forhandlinger 08.06.2018
Vi var mildt sagt overrasket over at Oslo byfogdembete mente det var så prekært å få slettet høyesterettsavgjørelsene at de avsa kjennelse på under 24 timer, uten å høre vår side av saken.
Kjennelsen baserte seg ensidig på Lovdatas' påstander. Dermed fremstod kjennelsen med feil faktum, feil lovanvendelse og feil i saksbehandlingen. Det føltes urettferdig at vi måtte betale Lovdatas' sakskostnader på over 100.000 kroner, når vi ikke hadde fått anledning til å fortelle vår side av saken. Hovedregelen er jo at alle parter i en rettssak skal bli hørt (kontradiksjon).
Vi startet så arbeidet med å kreve muntlige forhandlinger (anken) og vår dyktige advokat, Halvor Manshaus, sendte denne til Oslo byfogdembete den 8. juni.
I vårt prosesskriv gjorde vi det klart at byfogdens kjennelse inneholdt feil faktum. Vi hadde ikke hacket oss inn på serveren til Lovdata og brukt nettroboter/crawlere over mange år, slik Lovdata påstod. Vi hadde derimot lånt CD/DVD på Nasjonalbiblioteket, brukt eksportfunksjonen til å hente ut alle høyesterettsavgjørelser fra 1836-2005, bearbeidet dataene og importert dem i vårt eget system. Rettsavgjørelsene fra 2008-2018 opplyste vi å ha fått fra Høyesterett selv.
Videre argumenterte vi for at databasevernet i Åndsverkloven § 24 (tidl. § 43) må tolkes innskrenkende fordi rettsavgjørelser er offentlige dokumenter og er unntatt loven, jf. Åndsverkloven § 14 (tidl. § 9). Vi anførte også at kravet om sletting av rettsavgjørelser vil være et inngrep mot ytringsfriheten, hjemlet i Grunnloven § 100/EMK art. 10, slik at retten skulle gjort en selvstendig vurderingen av dette.
Les prosesskrivet (anken) her (PDF, 4,04 MB).
Ventetiden frem mot muntlige forhandlinger
Det viste seg at Oslo Byfogdembete ikke syntes det var like prekært å høre vår side av saken og det skulle ta 3 mnd. før byfogden fant tid i kalenderen til å gjennomføre muntlige forhandlinger.
Frem mot forhandlingene gjorde advokat Manshaus og hans kolleger i Advokatfirmaet Schjødt en formidabel jobb med å bygge opp saken. Vi fikk bl.a. dokumentert at Lovdata hadde monopol på å motta rettsavgjørelser fra tingretter, lagmannsretter og Høyesterett frem til 2008, noe som skulle vise seg å bli sentralt i vår rettslige argumentasjon. Sammenholdt med at Høyesterett tidligere hadde gitt oss avslag på innsyn i høyesterettsavgjørelser for 2006-2007, fremsto Lovdata dermed som primærkilde for rettsavgjørelser frem til 2008. Således er det klare holdepunkter for at Lovdata, hvert fall frem til 2008, er omfattet av Offentleglova sine regler om innsyn/deling av offentlig informasjon (rettsavgjørelser).
Muntlige forhandlinger 30.-31.08.2018
Allerede første dag i retten frafalt Lovdata hoveddelen av kravet, slik at rettsavgjørelser for 166 år ble frigjort (1836-2002).
Saken stod dermed om rettsavgjørelser fra 2003-2007. I tillegg kom Lovdata med et nytt krav om at de også har enerett til sammendrag.
Innledningsvis ble partene også enig om å forholde oss til den nye Åndsverkloven som hadde trådt i kraft 1. juli 2018 og var enig om å tolke Åndsverkloven § 24 til å være fullt ut i overensstemmelse med EUs databasedirektiv (direktivkonform fortolkning).
Lydopptak fra Oslo Tinghus
Dag 1, Innledninger:
- Lovdata
- - Adv. Jon Wessel-Aas (1:02,53)
- - Adv. Jon Wessel-Aas (0:35,25)
- Rettspraksis.no
- - Adv. Halvor Manshaus (1:12,39)
- - Adv. Halvor Manshaus (0:45,35)
Dag 1, Partsforklaringer:
- Odd Storm-Paulsen, direktør Lovdata (0:41,55)
- Håkon Wium Lie, Rettspraksis.no (0:48,30)
- Vegar Robertsen, konsulent Lovdata (0:39,56)
- Trygve Harvold, eks. direktør Lovdata (0:32,32)
Dag 2, Prosedyrer:
- Lovdata
- - Adv. Jon Wessel-Aas (2:09,32)
- Rettspraksis.no
- - Adv. Halvor Manshaus (1:35,49)
Dag 2, Replikker til prosedyrer:
- Lovdata og Rettspraksis.no
- - Adv. Jon Wessel-Aas og adv. Halvor Manshaus (0:57,37)
Byfogdens kjennelse 21.09.2018
Den nye kjennelsen uttrykte at Lovdata var gitt fullt medhold, men i realiteten hadde vi frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser og dermed gjenstod bare 5 år. Byfogden mente også at Lovdata hadde skrevet sakskostnader med gaffel og satte dem ned fra kr 480.000 til 370.000. Til tross for dette avgjorde byfogden følgende:
- Rettspraksis.no må slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
- Rettspraksis.no må slette alle sammendrag.
- Rettspraksis.no må betale Lovdata sine sakskostnader på kr 370.000 (+egne sakskostnader).
Les byfogdens kjennelse her: TOBYF-2018-88856
Borgarting lagmannsrett
Rettspraksis.no anker 19.10.2018
Med en regning i postkassen på kr 370.000 (+ egne sakskostnader) begynte den idealistiske gløden etter å frigjøre høyesterettsavgjørelser for det norske folk å falme. Samtidig hadde vi tross alt frigjort 166 år med høyesterettsavgjørelser, men skulle vi gi oss før vi var kommet helt i mål? Skulle vi la en EU-regel om databasevern bli en hindring for at det norske folk får innsikt i gjeldende rett og dermed bedre kan forstå egen rettsstilling? Hvem skal ta denne kampen om ikke vi gjør det?
Vi måtte selvsagt kjempe videre og anke!
Samtidig gjenåpnet vi nettsiden, denne gang utvidet med 29.000 rettsavgjørelser fra lagmannsrettene, men uten sammendrag og uten høyesterettsavgjørelser fra 2003-2007.
Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,9 MB).
NJ og NR støtter Rettspraksis.no 29.10.2018
Endelig var det også noen andre som så det prinsipielle i saken og turte å støtte saken offentlig. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening gikk inn med felles formell støtte til Rettspraksis.no i forbindelse med anken for lagmannsretten. Det ble utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette ble en formell del av anken.
Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 5,1 MB).
Lagmannsrettens kjennelse 13.12.2018
Behandlingen av saken for lagmannsretten ble gjort skriftlig. I den nye kjennelsen fra lagmannsretten ble vi hørt på at vår frigjøring av rettsavgjørelser for alle år, bortsett fra 2003-2007, betyr at Lovdata ikke har vunnet saken fullt ut. Dermed slipper vi å betale Lovdatas' sakskostnader for byfogden på kr 370.000.
Likevel mente lagmannsretten at Rettspraksis.no må:
- Slette alle høyesterettsavgjørelser for årene 2003-2007.
- Slette alle sammendrag.
- Betale Lovdatas sakskostnader for lagmannsretten på kr 66.000 (+ egne sakskostnader for byfogd og lagmannsrett).
Les lagmannsrettens kjennelse her: LB-2018-162009
Norges Høyesterett
Vi anker til Høyesterett 22.01.2019
Nåløyet for å få en sak inn for Høyesterett er trangt og i 2018 slapp bare 4,62 % av samtlige anker inn. Vi har likevel et håp om at Høyesteretts ankeutvalg finner det verdig å vurdere om det norske folk skal få innsikt i høyesterettsavgjørelser (og andre offentlige dokumenter). Vi mener saken har viktige prinsipielle sider og det er nødvendig at Høyesterett tar stilling til om Åndsverkloven § 14, med støtte fra ytrings- og informasjonsfriheten i Grunnloven/EMK, står seg mot databasevernet i Åndsverkloven § 24.
Les prosesskrivet for anken her (PDF, 0,1 MB).
NJ og NR gir fortsatt støtte 24.01.2019
Både Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening blir med videre med formell støtte til Rettspraksis.no, når Høyesterett nå skal avgjøre om allmennheten får tilgang til rettsavgjørelser. Det er utarbeidet et støtteskriv for å påpeke sakens viktige prinsipielle sider og dette er en formell del av anken.
Les NJ og NR sitt støtteskriv her (PDF, 0,3 MB)
Lovdatas' anketilsvar 30.01.2019
I Lovdata sitt anketilsvar prøver de å få saken avvist av Høyesterett. De gjør også et forsøk på å endre sakens faktum fra å handle om høyesterettsavgjørelser for 2003-2007 til å handle om Lovdata sin 2005 DVD. I tillegg krever de lagmannsrettens avgjørelse om sakskostnader omgjort.
Les anketilsvaret her (PDF, 0,8 MB)
Vårt endelige anketilsvar 07.02.2019
Det var nødvendig å rette opp i Lovdata sitt forsøk på å fordreie saken, samt klargjøre hva vi mener er det prinsipielle Høyesterett bør ta stilling til. Nå skrur vår dyktige advokat, Halvor Manshaus, saken til og resultatet er juridisk kunst.
Les vårt endelige anketilsvar her (PDF, 0,2 MB)
Lovdatas' endelige anketilsvar 27.02.2019
I Lovdata sitt endelige anketilsvar ser det ut til at de prøver å få sympati fremfor å argumentere juridisk. Det blir nærmest komisk når Lovdata argumenterer for at "...det vil rive grunnen under det økonomiske grunnlaget..." og "...det vil innebære et urimelig resultat..." om Lovdata mister monopolet.
Les anketilsvaret [Anketilsvar-fra-Lovdata-27.02.2019.pdf her] (PDF, 0,15 MB)
Høyesterett tar inn Rettspraksis.no-saken 06.03.2019
Det er en gledens dag når Høyesteretts ankeutvalg nå har bestemt at de tar inn Rettspraksis.no-saken for muntlig behandling i avdeling med 5 dommere.
Siden Lovdatas' påståtte enerett er basert på en muntlig og eksklusiv avtale med Høyesterett selv, og Lovdata ikke har klart å gjøre rede for innholdet i denne avtalen, skal det bli ekstra interessant å se om Høyesterett selv kan gjøre rede for og tolke innholdet i sin egen avtale :)
I følge ankeutvalget skal vi møtes til muntlige forhandlinger hos Høyesterett innen 6 mnd. regnet fra 08.02.2019.
Les avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg her (PDF, 0,07 MB)
Nå er det opp til Høyesterett å ta stilling til om allmennheten får tilgang til høyesterettsavgjørelser!