LE-1986-512
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-15 |
| Publisert: | LE-1986-00512 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 15. februar 1988 i ankesak nr. 512/86, hl.nr. 797/86. |
| Parter: | Ankende part: Harald Wang Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Høverstad, Sandvika). Motpart: Staten v/Justis- og Politidepartementet (Prosessfullmektig: Eidsivating Statsadvokatembeter v/Statsadvokat Pål S. Berg, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Odd Friberg, formann. Lagdommer Kåre Berg. Ekstraord. lagdommer Anton Gammelgård |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §6 |
Den 9. juni 1986 avsa Asker og Bærum herredsrett dom i sak mellom Staten v/Justisdepartementet og Harald Wang Hansen. Saken gjaldt spørsmålet om Harald Wang Hansen tilfredsstilte vilkårene for å bli fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Herredsretten kom til at vilkårene for fritagelse ikke var til stede.
Harald Wang Hansen v/advokat Gunnar Høverstad påanket den 12. august 1986 dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken var erklært etter utløpet av ankefristen, idet prosessfullmektigen ikke var oppmerksom på at ankefristen i slike saker er 2 uker, jfr. lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritak for militærtjeneste, §6, siste ledd. Etter begjæring fra den ankende part gav herredsretten i kjennelse av 9. oktober 1986 oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Staten har imøtegått anken.
Sakens faktiske omstendigheter og herredsrettens begrunnelse fremgår av den påankede avgjørelse og det som er anført nedenfor.
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo tinghus den 11. februar 1988. Den ankende part møtte og avgav partsforklaring. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Harald Wang Hansen har for lagmannsretten særlig fremholdt:
Når det gjelder spørsmålet om vilkår for fritagelse er oppfylt, er det hans oppfatning på tidspunktet for domsavsigelsen som er av betydning. Hans syn på de aktuelle spørsmål som kan være relevante, har undergått en forandring siden han skrev sitt brev av 26. april 1985 til Krigskommisariat Akershus, med underretning om at han ikke ville møte til førstegangstjeneste. Det er viktig å være oppmerksom på at Wang Hansen allerede i dette brev fremholder sin "totale motstand til all opplæring, bruk av våpen og krigføring."
I sin forklaring til politiet av 18. oktober 1985 uttalte han bl.a. som sin oppfatning "at Norge burde ha et forsvar for å forsvare landets frihet, men p.g.av sin overbevisning som sier han at han ikke skal skade andre mennesker, vil han ikke selv kunne være med i den type forsvar." Wang Hansen har for lagmannsretten fastholdt at han ikke unnder noen omstendighet vil bruke våpen når det kan føre til at mennesker kan bli skadet.
Det gjøres gjeldende at det etter dette er uten betydning for resultatet at Wang Hansen kan ha forklart seg noe uklart om sin oppfatning om Norge i det hele tatt bør ha et militært forsvar og om sitt syn på FN's fredsbevarende styrker i Midtøsten.
Harald Wang Hansen har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita Harald Wang Hansen for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er tilstede."
Staten har for lagmannsretten særlig gjort gjeldende:
Wang Hansens overbevisning har ikke den tilstrekkelige fasthet, alvor og dybde som er nødvendig for å oppfylle vilkårene for fritagelse etter lov av 19. mars 1965. Det er i og for seg på det rene at det er den ankende parts oppfatning i dag som skal legges til grunn. Det erkjennes at man til en viss grad kan akseptere at søkeren har skiftet standpunkt på relevante spørsmål fra søknaden om fritagelse ble innsendt og til saken kommer opp for retten. Det fremstår som noe usikkert hvilken oppfatning Wang Hansen nå har for så vidt angår spørsmålet om Norge bør ha et militært forsvar. Hans overbevisning har ikke engasjert ham i vesentlig grad. Han har ikke engasjert seg i politisk arbeide og ikke deltatt i demonstrasjonstog eller i fredsorganisasjoner. Man mangler en skikkelig forklaring på hans pasifistiske grunnholdning. Staten har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"Asker og Bærum herredsretts dom av 9. juni 1986 stadfestes."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten, og skal bemerke:
Det er på det rene at det er Wang Hansens standpunkt på tidspunktet for avgjørelsen som er avgjørende. Videre viser lagmannsretten til at bevisbyrdereglen er den samme i saker av denne art som i straffesaker, jfr. Rt-1982-684 følgende, spesielt side 686.
Etter lagmannsrettens oppfatning står Wang Hansens forklaring om at han ikke under noen omstendighet vil bruke våpen mot andre mennesker sentralt i bildet. Allerede i brevet av 26. april 1985 til Krigskommisariat Akershus fremholdt han sin "totale motstand til all opplæring, bruk av våpen og krigføring." På dette punkt har han ikke endret noe på sin oppfatning. Han har tvert i mot fastholdt at dette er hans alvorlige overbevisning. Lagmannsretten ser det slik at dette innebærer at Wang Hansen har en grunnleggende pasifistisk innstilling. Det kan ikke sees at det bør tillegges vekt for resultatet at han ikke har engasjert seg utad i politiske partier eller grupperinger eller i fredsorganisajoner. Det må føyes til at lagmannsretten ikke finner noen grunn til å tvile på at hans forklaring er troverdig. Retten fester tillit til at han under ingen omstendighet vil kunne delta i det norske forsvar, selv om han aksepterer at andre finner et slikt forsvar nødvendig.
Etter dette er lagmannsretten kommet frem til at Wang Hansen ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita Harald Wang Hansen for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede.