LE-1991-1310
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-03-12 |
| Publisert: | LE-1991-01310 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Drammen skifterett Nr. 1 (Bo)/89 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-01310K |
| Parter: | Ankende part: Anne Nevjar (Prosessfullmektig: Advokat Karsten Gjone, Drammen). Motpart: Per Nevjar (Prosessfullmektig: Advokat Johs. Steen, Drammen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Egil F. Jensen 2. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen 3. Lagdommer Nina Frisak |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §40, Tvistemålsloven (1915) §180, §380, Tvistemålsloven (1915), Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §16, §22 |
Det ble avsagt slik dom:
Saken gjelder spørsmål om skifterettens adgang til - i medhold av skifteloven §40 annet ledd - å omgjøre, eller snarere supplere utlodning i fellesbo mellom tidligere ektefeller.
Lier, Røyken og Hurum skifterett foretok den 20. mars 1990 slutning og utlodning i separasjonsbo mellom Anne og Per Nevjar. I henhold til skifterettens oppstillinger utgjorde netto boslodd til hver part kr 43677,50. Anne Nevjar fikk på sin lodd bl.a. utlagt en hytteeiendom og skulle til gjengjeld utløse Per Nevjar med kr 55952,50. Avslutningsvis i utlodningen bemerket skifteretten:
"Etter dette skylder Anne Nevjar Per Nevjar kr 55952,50. Dette beløp bes Anne Nevjar v/advokat Gjone betale til skifteretten innen 20 april 1990.
Skifteskjøte på hytta på Norefjell vil bli utstedt når utlodningen er rettskraftig.
Det er opplyst at det også er andre mellomværende mellom partene. Skifteretten har ikke herredømme over noen av aktivene. Skifteretten forutsetter at oppgjøret forøvrig forestås av partene.
Boet er herved sluttet. Ankefristen er 6 - seks - uker fra utlodningsdato".
Beløpet på kr 55952,50 ble ikke innbetalt til skifteretten. Utlodningen ble heller ikke påanket innen ankefristen. Derimot skrev advokat Gjone den 3. mai 1990 til skifteretten og ba om omgjøring av utlodningen. Advokat Gjone hevdet bl.a. at Per Nevjar skyldte Anne Nevjar kr 41750,- som refererte seg til et lån som hvilte på hytteeiendommen, og kr 13680,- i bidrag.
Per Nevjar protesterte og fremholdt at det ikke var adgang til omgjøring etter at ankefristen var utløpt. Dette godtok advokat Gjone. I brev til skifteretten av 25. juni 1990 trakk han derfor begjæringen tilbake. Han tilføyde imidlertid at de nevnte krav ville bli fremmet som motkrav direkte overfor Per Nevjar.
Utover sommeren og høsten 1990 var det kontakt mellom partene der også skifteretten var inne i bildet, for å få en endelig avklaring og avslutning av skiftet. Enighet kom imidlertid ikke i stand. Den 7. desember 1990 skrev så advokat Gjone til Per Nevjar:
"Vedlagt oversender jeg kopi av oppstilling over bidragsgjeld og over det Anne Nevjar har tilgode vedrørende renter og avdrag på lån, og med utgangspunkt i mitt brev av 3. mai 1990, som jeg vedlegger kopi av, har jeg i dag anmodet Anne Nevjar om å overføre til Deres konto kr 10406,- som fullt og endelig oppgjør".
Drammen skifterett (etter sammenslutning med Lier, Røyken og Hurum) ga i brev av 8. februar 1991 til advokat Gjone uttrykk for at det ikke var anledning til å erklære motregning. Skifteretten ba derfor om at oppgjør ble foretatt etter slutningen. I motsatt fall ville retten omgjøre utlodningen og avslutte skiftebehandlingen ved å gi Per Nevjar utlegg for hans krav i hytteeiendommen. Advokat Gjone fastholdt imidlertid sitt standpunkt og hevdet også at skifteretten nå ikke hadde anledning til å omgjøre utlodningen.
Skifteretten fant den 18. mars 1991 at vilkårene for omgjøring i medhold av skifteloven §40 annet ledd forelå, og tilføyde følgende i den tidligere slutning og utlodning:
"Anne Nevjar skylder Per Nevjar kr 55952,50 Mottatt fra Anne Nevjar des. 1990 kr 10,406,- Til rest kr 45546,50
Per Nevjar gis skifteutleggspant i gnr. 162 bnr. 1, festetomt nr. 6 i Sigdal kommune til sikkerhet for sitt krav på kr 45546,50, med tillegg av 10 % rente fra denne dato og frem til kravet betales. Fordringen kan sies opp med 6 måneders varsel fra begge sider.
Boet er sluttet med denne omgjøring. Skjøte på gnr. 162 bnr. 1, festetomt nr. 6, vil bli utstedt til Anne Nevjar, skifteutleggspant utstedt til Per Nevjar på eiendommen, og skiftebehandlingen vil etter dette være avsluttet. Skifteretten disponerer ikke over middel i boet, og partene forestår selv tinglysing av hhv. skjøte og skifteutleggspant.
Den endrede utlodning kan påankes innen 6 uker fra i dag, jfr. skifteloven §40".
Anne Nevjar har i rett tid påanket den endrede utlodning til lagmannsretten. Hovedsynspunktet er at skifteretten ikke hadde adgang til å omgjøre. Per Nevjar har tatt til motmæle.
Forberedende dommer oppfattet det slik at det bare ble anket over skifterettens saksbehandling/rettsanvendelse, og ikke bevisbedømmelsen. Etter at partene hadde fått anledning til å kommentere dette forhold, besluttet forberedende dommer den 2. oktober 1991 at saken skulle gå over til skriftlig behandling i henhold til tvistemålsloven §380. Partene har ikke kommet med innvending mot denne beslutningen. Under den videre skriftlige behandling har de begge levert flere innlegg.
Den ankende part Anne Nevjar ved prosessfullmektigen - advokat Karsten Gjone - har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Skifteretten hadde ikke hjemmel for omgjøringen. Det foreligger ingen feil ved den avgjørelse skifteretten foretok den 20. mars 1990, heller ikke ved at Per Nevjar ikke ble gitt skifteutlegg. At Anne Nevjar i det etterfølgende oppgjør fremmet motkrav, vedrører ikke den avregning som skifteretten foretok i rettsboken 20. mars 1990.
Skifterettens utlodning av 20. mars 1990 er rettskraftig. En rettskraftig utlodning gir bl.a. en beskrivelse av hvordan boets aktiva skal fordeles, jfr. RG-1981-194. Utlodning er gjenstand for anke. En anke kan begrunne omgjøring, men omgjøring kan ikke skje etter at rettskraftig utlodning foreligger. Dette hevdes å følge av dom inntatt i Rt-1986-1239. Det er videre vist til kjennelse i Rt-1990-375 der det fremgår at det ikke kan gis oppreisning for oversittelse av fristen for å anke en utlodning.
Det krav Per Nevjar hadde mot Anne Nevjar i henhold til skifterettens utlodning, er oppgjort ved innbetaling og motregning i skyldig bidrag og skyldig renter og avdrag etter avtale. Samtlige vilkår for motregning foreligger. Kravet består mellom de samme personer, forfallstid og frigjøringstid er kommet, og det gjelder samme sort ytelse.
Skifteretten har lagt til grunn at det ikke kan motregnes med særgjeld oppstått etter skjæringstidspunktet for skiftet. Dette kan ikke være korrekt ettersom kravet baseres på avtale inngått før skiftet ble påbegynt. Det er i denne forbindelse vist til avtale av 26. september 1986 der det i pkt. 2 heter at Per Nevjar skal betale renter og avdrag på et lån vedrørende hytteeiendommen frem til skiftet.
Per Nevjar har uansett akseptert den avregning som er foretatt ved at han har beholdt det beløp som ble sendt ham som sluttoppgjør. Uten hensyn til om skifterettens omgjøring blir stadfestet, vil det dessuten fortsatt være adgang til motregning i skyldig bidrag. Dette følger av tvangsfullbyrdelsesloven §16 idet Per Nevjar i skiftesamling den 17. desember 1990 erkjente sin forpliktelse.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Drammen skifteretts slutning og utlodning i Lier, Røyken og Hurum skifteretts bo nr. 1/1989 datert 18. mars 1991 oppheves.
2. Per Nevjar dømmes til å betale saksomkostninger til Anne Nevjar for skifterett og lagmannsrett.
Ankemotparten Per Nevjar ved prosessfullmektigen - advokat Johs. Steen -har i hovedtrekk anført:
Skifterettens slutning og utlodning av 18. mars 1991 er riktig. Det ligger innenfor ordlyden i skifteloven §40 annet ledd å omgjøre den foretatte utlodning. Denne bestemmelsen inneholder ikke de samme begrensninger m. h. t. endring/retting som rettergangsloven regler.
Den omgjøring som fant sted, innebar bare at det ble gitt skifteutlegg med den virkning at Per Nevjar får anledning til, om nødvendig, å tvangsgjennomføre sin rett etter den rettskraftige utlodningen. Derved har retten gjort det mulig for partene å oppfylle utlodningen. Skifteutlegg er ellers en ordinær løsning under offentlig skifte. Alternativet ville være at han på nytt måtte søke domstolsbistand for å nå frem til den rett han i følge utlodningen har.
Per Nevjar har innhentet oversikt fra bidragsfogden som viser at han pr. 7. oktober 1991 skyldte Anne Nevjar kr 440,- og bidragsfogden kr 4200,-. Den 15. i hver måned trekkes han i lønn med kr 3020,-. Pr. 15. oktober ville han følgelig totalt skylde kr 1620,-.
Nærværende sak gjelder skifterettens egen kompetanse til å omgjøre en uriktig utlodning. Henvisningen til Rt-1990-375 er derfor ikke relevant.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Drammen skifteretts utlodning av 18. mars 1991 stadfestes.
2. Per Nevjar tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker:
I utlodningen av 20. mars 1990 påla skifteretten Anne Nevjar å innbetale kr 55952,50 innen 20. april. Retten uttalte videre at skifteskjøte på hytta ville bli utstedt når utlodningen var rettskraftig, d. v. 1. mai. Dette var en uheldig utforming ettersom innbetalingen ikke ble satt som vilkår for utstedelse av skifteskjøte. Det ville stride mot realiteten i utlodningen om Anne Nevjar fikk skifteskjøte uten å innbetale det nevnte beløp.
Anne Nevjar unnlot å betale kr 55952,50 som fastsatt av skifteretten. Senere betalte hun kr 10406,- direkte til Per Nevjar. For restbeløpet - kr 45546,50, eventuelt kr 49610,- dersom en tar utgangspunkt i advokat Gjones oppstilling over boets passiva i brev til skifteretten av 3. mai 1990 og den bidragsgjeld som angivelig forelå på motregningstidspunktet 7. desember 1990 - erklærte hun motregning.
Den største delen av det beløp det ble erklært motregning for (kr 41750,-) refererte seg til gjelden på hytteeiendommen. I henhold til avtalen av 26. september 1986 skulle Per Nevjar betale renter og avdrag på dette lånet "frem til skifte". Innbetalingene stoppet imidlertid opp etter en tid, og Anne Nevjar hevdet at Per Nevjar av denne grunn skyldte henne kr 41750,- (25 måneder hver av kr 1670,-).
Per Nevjars manglende betaling av renter og avdrag ble tatt opp og diskutert på et tidlig tidspunkt under saken. Allerede i et brev av 27. juni 1988, før offentlig skifte ble åpnet, hevdet advokat Ingar Stenrud - tidligere prosessfullmektig for Per Nevjar - at partene i januar 1987 hadde vært enige om at ordningen var urimelig for Per Nevjar, og at man burde finne en annen løsning, men uten at dette viste seg mulig. Etter at offentlig skifte var åpnet, fremmet advokat Gjone i brev av 21. juni 1989 et krav for manglende betaling som da lød på kr 26720,-. I skiftesamling den 26. juni 1989 ble det så satt frist for å reise søksmål vedrørende avtalen av 26. september 1986. Per Nevjar kom riktignok med et utspill i den anledning, men han så seg ikke i stand til å betale gebyr, og retten la derfor til grunn at søksmål var å anse som ikke innkommet. Anne Nevjar reiste på sin side ikke søksmål eller forfulgte det tidligere fremsatte krav. Og slutningen og utlodningen i 1990 er helt klart basert på en forutsetning om at ingen av partene hadde noe krav mot den annen i anledning av avtalen av 26. september 1986.
Lagmannsretten kan ikke se at Anne Nevjar høsten 1990 var berettiget til å foreta motregning med henvisning til Per Nevjars manglende betaling av avdrag og renter etter avtalen fra 1986. Under skiftebehandlingen unnlot hun å forfølge forholdet, noe som måtte innebære at hun ikke bare tapte et mulig krav mot Per Nevjar med utspring i nevnte avtale, men også retten til å erklære motregning på dette grunnlag. Dertil kom at skifteretten på det tidspunkt hadde foretatt utlodning, en avgjørelse som var rettskraftig. En eventuell motregning ville forrykke realiteten i det resultat som fremkom i slutningen og utlodningen. Det kunne Anne Nevjar bare fremtvinge dersom hun gikk veien om anke.
Det ble også erklært motregning for et relativt mindre beløp som gjaldt angivelig bidragsgjeld pr. 7. desember 1990. Per Nevjar har så vidt skjønnes bestridt at han denne dag skyldte det aktuelle beløp, og retten kan ikke se at Anne Nevjar har godtgjort at hennes beregning er korrekt. Motregningen på dette punkt finnes derfor heller ikke berettiget. For så vidt angår Anne Nevjars henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §16 og Per Nevjars utsagn i skiftesamlingen den 17. desember 1990, bemerkes at denne erkjennelsen gjelder størrelsen av bidragsgjelden pr. 31. desember 1990. Per Nevjar har ikke på noe tidspunkt erkjent gjeldsansvar pr. 7. desember 1990 i en slik størrelsesorden som Anne Nevjar har operert med. Bidragsgjelden pr. dags dato synes for øvrig også omtvistet.
Per Nevjar skal ha beholdt det beløp på kr 10406,- som Anne Nevjar overførte den 7. desember 1990 direkte til hans konto. Det foreligger ikke holdepunkter for å tolke dette forhold dithen at Per Nevjar skulle ha akseptert beløpet som helt og fullt oppgjør. Anne Nevjar skyldte ham penger, og det måtte være naturlig for Per Nevjar å beholde disse som en deloverføring etter at det var oppstått tvist om oppgjøret. Og allerede i skiftesamlingen den 17. desember s. å. protesterte han mot motregningen.
Anne Nevjar var etter dette fortsatt forpliktet til å betale kr 45546,50 (55952,50 fratrukket 10406,-) i henhold til utlodningen. Før dette ble gjort ville hun ikke ha krav på å få utstedt skifteskjøte selvom slutningen på dette punkt ble uheldig utformet i 1990. Ettersom Anne Nevjar vegret seg mot å innbetale restbeløpet, måtte det finnes en løsning slik at bobehandlingen kunne avsluttes med endelig virkning i tråd med slutningen fra 1990.
Lagmannsretten er enig med skifteretten i at skifteloven §40 annet ledd må kunne gi rom for en slik løsning som skifteretten valgte den 18. mars 1991. Lagmannsretten tiltrer på dette punkt den begrunnelse som er gitt av skifteretten. Lovens vilkår for omgjøring forelå - endringen gjorde det ikke nødvendig med noen form for tilbakebetaling - og skifterettens adgang til omgjøring kan ikke være begrenset til tiden før utlodningen er rettskraftig. Verken loven ordlyd, loven forarbeider referert av skifteretten, reelle hensyn eller avgjørelsene i Rt-1986-1239 eller Rt-1990-375 gir dekning for en slik tolkning. Det vises ellers til Augdahl "Lærebok i Norsk Skifterett" (fjerde utgave 1962) der det på 101 uttales at omgjøringsadgangen etter skifteloven §40 står åpen selvom ankefristen er utløpt.
For øvrig kan spørres om den endring skifteretten foretok i 1991 rettelig bør oppfattes som en omgjøring som bare kan skje innenfor rammen av skifteloven §40 annet ledd. Skifteretten foretok ikke noen egentlig omgjøring av det som ble fastlagt ved slutningen i 1990. Snarere var det tale om en nødvendig tilføyelse for å realisere utlodningen etter at Anne Nevjar hadde vegret seg mot å oppfylle det hun var pålagt. Ettersom lagmannsretten finner at vilkårene for omgjøring etter skifteloven §40 annet ledd forelå, er det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inne på denne problemstilling.
Anken kan etter dette ikke føre frem, og skifterettens omgjøring blir å stadfeste.
Anken har vært forgjeves, og det finnes ikke grunnlag for å frita Anne Nevjar for å betale motpartens saksomkostninger. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, jfr. skifteloven §22 første ledd, må hun følgelig betale Per Nevjars omkostninger for lagmannsretten. Advokat Steen har krevd dekning med kr 4500,-. Lagmannsretten har ikke noe å bemerke til dette beløpet som legges til grunn ved fastsettelsen av saksomkostningene.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Drammen skifteretts utlodning av 18. mars 1991 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Anne Nevjar til Per Nevjar 4500 - firetusenfemhundre 00/100 - kroner innen 14 - fjorten dager fra forkynnelsen av denne dom.