Rt-1990-375
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-14 |
| Publisert: | Rt-1990-375 (93-90) |
| Stikkord: | Skifterett, Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 110 K/1990, jnr 57/1990 |
| Parter: | B (advokat Per Sørum) mot A (advokat John Sandvik). |
| Forfatter: | Røstad, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §28 |
Stjør- og Verdal skifterett foretok 28. april 1989 slutning og utlodning i A og Bs fellesbo. Boets netto ble satt til kr 653.149,- som ble fordelt med en halvpart på hver av de to loddeiere. Ved skiftet fikk B et skifteutlegg på kr 44.386,- i As leilighet. Begge loddeiere ble bistått av advokat under skiftet. I rettsboken som ble oversendt til advokatene står det at ankefristen over utlodningen er 6 uker fra utlodningsdagen. Rettsboken ble imidlertid først sendt til advokatene 18. mai 1989, og begge advokater har vedtatt forkynnelse 22. mai 1989.
Ved ankeerklæring 6. juli 1989 - innlevert til skifteretten 7. juli 1989 har B påanket skifterettens slutning og utlodning til Frostating lagmannsrett. Han la ned påstand om at lån på kr 200.000,- kom som tillegg på passivasiden sammen med latent skatteansvar for gjenkjøpsverdien av forsikringene.
I anketilsvaret 21. juli 1989 fra A ble det lagt ned påstand om avvisning av anken fordi den var inngitt for sent. Anketilsvaret med påstanden om avvisning ble først kjent for Bs advokat Sørum da han 1. august 1989 kom hjem fra ferie. I prosesskrift 17. august 1989 begjærte B oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Frostating lagmannsrett avsa kjennelse 22. desember 1989 med slik slutning:
"1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
2. Anken avvises.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B til A kr. 2.000,- med oppfyllelsesfrist - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Lagmannsretten la til grunn at fristoversittelsen ikke var forsettlig, men den kunne legges prosessfullmektigen til last. Lagmannsretten kom til at det ikke i saken forelå særlige omstendigheter som talte for oppreisning og sentralt i denne vurdering var om en gjennomføring av ankesaken ville lede til et vesentlig annet resultat enn det skifteoppgjør som skifteretten hadde kommet frem til. Lagmannsretten kom til at hvis utlodningen skulle tas opp til ny behandling så ville A på sin side kunne fremme et nytt vederlagskrav slik at den avglemte gjeldsposten fullt ut eller for det vesentlige ville bli fylt opp igjen.
B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har stilt for strenge vilkår for å gi oppreisning. Begge parter hadde innstilt seg på at lånet på kr 200.000,- skulle være med i skifteoppgjøret. Det forhold at motparten avstod fra å kreve vederlag bør i ettertid ikke tillegges vekt i prosessuell sammenheng. Det vises til at motparten fikk utenrettslig varsel om saken ved brev 6. juni 1989. Det forhold at anke ble tatt ut så sent skyldes at en av advokatens kontoransatte hadde notert ankefristen i en forfallsbok fra 1988.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. B gis oppreisning mot oversittelse av fristen for å påanke Stjør- og Verdal skifteretts boslutning av 28. april 1989 i bo nr. 41/1986 - A og Bs fellesbo av Levanger.
2. Frostating lagmannsretts kjennelse i ankesak nr. 111/89 oppheves og ankesaken hjemvises til behandling for lagmannsretten.
3. A pålegges å betale saksomkostninger til B for Høyesterett."
A gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsrettens resultat og begrunnelse er riktig. Når det gjelder den nye gjeldsposten var partene enige om å legge selvangivelsene for 1985 til grunn for skifteoppgjøret. Det har formodningen mot seg at B har glemt å oppgi lånet til skifteretten og motparten. Når det gjelder Bs vederlagskrav har hun ikke tapt adgangen til å benytte seg av dette hvis saken skulle bli undergitt realitetsbehandling. Det kan ikke legges vekt på det utenrettslige varsel som lå i advokat Sørums brev 6. juni 1989.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 22. desember 1989 stadfestes (pkt. 1 - 3).
2. A tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 3.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens kjennelse om at begjæring om oppreisning ikke tas til følge.
Utvalget finner at kjæremålet må avvises, idet en legger til grunn den oppfatning som har vært gjort gjeldende i teorien om at det aldri kan bli tale om oppreisning overfor en utlodning, jf Augdahls kommentar til skifteloven §28 angående bestemmelsens annet ledd. Lovgrunnen - å hindre at det rippes opp i skifteoppgjør etter endelig utlodning - gjør seg like sterkt gjeldende ved anke over selve utlodningen som ved rettsmidler mot skifterettens forutgående avgjørelser.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkent saksomkostninger. Påstanden tas til følge og omkostningene settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler B til A 2.000 - totusen - kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.