HR-1991-183-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-11 |
| Publisert: | HR-1991-00183k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 183 K/1991, nr 15/1991 |
| Parter: | Asker kommune (advokat Svein Arild Pihlstrøm) mot Olav Finset (advokat Arvid Fossum). |
| Forfatter: | Hellesylt, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §383, §384, §385, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8 |
Kjennelse :
Eidsivating lagmannsrett avsa 1. oktober 1990 overskjønn med denne slutning:
"1. Asker kommune betaler erstatning samt avsavnsrente som fastsatt i overskjønnet.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Asker kommune til de saksøkte v/høyesterettsadvokat Arvid Fossum 18.750,- -attentusensyvhundreogfemtikroner- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dette skjønn. I tillegg betaler Asker kommune de lovbestemte utgifter i forbindelse med overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene.
Saksforholdet framgår av skjønnsgrunnene.
Asker kommune har - for så vidt gjelder takstnummer 2, eier Olav Finset - påanket overskjønnet til opphevelse på grunn av feil rettsanvendelse og saksbehandling - mangelfulle domsgrunner.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det klart at anken ikke vil føre fram for så vidt gjelder erstatningen for grunnavståelse og for nytt gjerde, og at anken således bør nektes fremmet etter bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1.
Når det gjelder ulempeserstatningen for trafikkstøy, har lagmannsretten begrunnet denne slik:
"Lagmannsretten finner at resteiendommen blir påført ulempe ved trafikkstøy på adkomstveien ut over tålegrensen og tilkjenner erstatning for dette, jfr ekspropriasjonserstatningsloven §8. I følge reguleringsbestemmelsene for reguleringen av Leangbukten, skal det anlegges inntil 1.700 båtplasser innenfor reguleringsområdet. Ikke alle disse blir liggende på samme side som denne eiendom, men reguleringsplanen angir ca 250 biloppstillingsplasser på området som skal fylles ut fra Tangen. Trafikken til disse plassene vil måtte passere eiendommen og fortrinsvis til tider da opphold ute er vanlig. I tillegg vil all trafikk til og fra næringsbyggene på Tangen passere. På grunn av høydeforskjellen, vil det ikke bli nevneverdig økt støynivå inne i huset."
Utvalget finner at denne begrunnelse er for knapp til at overskjønnets lovanvendelse - tålegrensen etter ekspropriasjonserstatningsloven §8 annet punktum sammenholdt med granneloven §2 - kan prøves. Det skal etter rettspraksis meget til for å tilkjenne erstatning for trafikkulemper av alminnelig karakter ved nærføring, jf Rt-1990-526 med henvisninger. Ved vurderingen av om ulempen er urimelig etter bestemmelsen i granneloven §2 første ledd, skal det etter tredje ledd legges vekt på om ulempen er "venteleg etter tilhøva på staden." Det foreligger ingen drøftelse av dette spørsmålet i skjønnspremissene.
Utvalget finner etter dette å måtte oppheve denne del av overskjønnet av eget tiltak med hjemmel i tvistemålsloven §373 første ledd nr 2, jf annet ledd, sammenholdt med §383 annet ledd, §384 annet ledd nr 5 og §385.
Partene har hatt adgang til å uttale seg om spørsmålene.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Overskjønnet oppheves så langt det er påanket for så vidt gjelder ulempeerstatning for trafikkstøy. For øvrig nektes anken fremmet for Høyesterett.