HR-1990-356-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-27 |
| Publisert: | HR-1990-00356k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 356 K/1990, jnr 192/1990 |
| Parter: | Lars Fatland (advokat Pål Mitsem) mot staten v/Utdannings- og (advokat Håkon Helle) forskningsdepartementet. |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §384, §403, §404 |
Staten v/Kultur- og vitenskapsdepartementet (nå Utdannings- og forskningsdepartementet) begjærte ved prosesskrift til Stavanger namsrett datert 26. oktober 1989, kjennelse for utkasting av Lars Fatland fra de lokaler ved Stavanger lærerskole hvor han driver kantinevirksomhet.
Stavanger namsrett avsa 15. desember 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Lars Fatland kastes ut fra kjøkken og kantine ved Stavanger Lærerhøgskole.
2.Lars Fatland pålegges å betale Staten v/Kultur- og Vitenskapsdepartementet saksøkers omkostninger med kr. 7.780,-, og gis 14 - fjorten - dagers oppfyllelsesfrist."
Lars Fatland påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som ved kjennelse 14. februar 1990 ga kjæremålet oppsettende virkning. Lagmannsretten avsa 10. mai 1990 kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse av Lars Fatland fra kantine og kjøkken ved Stavanger Lærerhøgskole, tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for namsrett eller lagmannsrett."
Om saksomkostningsspørsmålet uttalte lagmannsretten:
"Etter tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 annet ledd finner lagmannsretten at hver av partene må bære egne saksomkostninger både for namsretten og lagmannsretten. Det legges her bl.a. vekt på at det i ikke ubetydelig grad skyldes Fatlands mangel på reaksjon og avklaring at saken ble beheftet med såpass tvil at det ga kjæremotparten grunn til å anta at vilkårene for utkastelse var til stede."
Når det gjelder saksforholdet forøvrig, partenes påstander og rettens begrunnelse vises det til namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Lars Fatland har ved sin prosessfullmektig advokat Pål Mitsem i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovforståelse og saksbehandlig.
Det anføres at lagmannsrettens begrunnelse for å avvike loven hovedregel med henhold til saksomkostningsspørsmålet ikke tilfredstiller de krav som settes til begrunnelse når hovedregelen ikke følges. Den kjærende part viser til de alternativer §172 annet ledd oppstiller som begrunnelse for avvik fra hovedregelen. Etter den kjærende parts oppfatning er det uklart hvilke alternativ lagmannsretten bygger sin avgjørelse på.
Etter den kjærende parts mening fremkommer det ikke noe i kjennelsen som antyder at saken har frembudt særlig tvil for lagmannsretten. Det pekes på at det er nærliggende å forstå lagmannsrettens begrunnelse dithen at det kan bebreides Fatland at det kom til sak på grunn av hans mangel på reaksjon og avklaring. Det er uklart for den kjærende part hvilke forhold det her siktes til. Det gås for øvrig i kjæremålet gjennom faktum for så vidt gjelder partenes kontakt før utkastelsesbegjæring ble fremsatt. I tilknytning til denne gjennomgangen uttales det: "I lys av dette er det vanskelig å forstå hvilket rettsprinsipp lagmannsretten støtter seg på ved å bebreide Lars Fatland for manglende reaksjon og avklaring."
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse, punkt 2, oppheves og hjemvises.
Alternativt: 1. Lars Fatland tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
I begge tilfelle: 2. Lars Fatland tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Kjæremålsmotparten har inngitt tilsvar. Det gjøres gjeldene at kjæremålet er et videre kjæremål og at kjæremålsutvalgets prøvelsesadgang derfor er begrenset etter tvistemålsloven §404. Det vises også til begrensningene i prøvelsesadgangen etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Det heter videre: "
Lagmannsretten har uttalt at saken er beheftet med tvil og at staten har hatt grunn til å anta at vilkårene for utkastelse var tilstede. Dette er bebreidet Fatland, og man kan således lese ut av kjennelsen at lagmannsretten har ment at to av tre mulige begrunnelser etter tvistemålsloven §172 for å unnlate å ilegge saksomkostninger er tilstede."
Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Lars Fatland betaler kostnadene i anledning kjæremålet til Staten v/utdannings- og forskningsdepartementet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Man kan ikke se at det her dreier seg om et videre kjæremål. Utvalgets kompetanse er imidlertid begrenset til å prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Under dette inngår også å vurdere om avgjørelsesgrunnene lider av mangler som hindrer en prøvelse av kjæremålet, jf. §403 annet ledd, jf. §384 annet ledd nr. 5. Ved sin avgjørelse er kjæremålsutvalget bundet av lagmannsrettens bedømmelse av sakens bevisligheter. Det vises om disse spørsmål til Rt-1985-236 og Rt-1982-1723.
Lagmannsrettens begrunnelse for omkostningsavgjørelsen er referert ovenfor. Man forstår det som er sagt slik at lagmannsretten mener at iallfall tredje alternativ i tvistemålsloven §172 annet ledd kommer til anvendelse. Muligens mener lagmannsretten også at første alternativ kommer til anvendelse, men dette finner man det ikke nødvendig å ta standpunkt til.
Den kjærende part har anført som en feil at lagmannsretten ikke har redegjort nærmere for det faktum som den bygger sin omkostningsavgjørelse på. De faktiske forhold fremgår imidlertid etter utvalgets mening i tilstrekkelig grad av lagmannsrettens kjennelse og av namsrettens kjennelse, som lagmannsretten viser til. Det pekes særlig på det som står i den sistnevnte kjennelse på side 11 flg.
Etter dette kan ikke kjæremålsutvalget se at lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven, eller at lagmannsrettens begrunnelse har mangler som hindrer en prøvelse av kjæremålet. Kjæremålet blir således å forkaste.
Saksomkostninger tilkjennes med 1.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Lars Fatland til Staten v/Utdannings- og forskningsdepartementet 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.