HR-1991-563-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-17 |
| Publisert: | HR-1991-00563k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 563 K/1991, jnr 320/1991 |
| Parter: | Thore Wold (advokat Trond Peder Nilsen) mot Yngve Arvola og Anita Grande (advokat Øystein E Buhaug). |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §181, §176, §179, §384, §403 |
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 27 november 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Thore Wold frifinnes.
2. Yngve Arvola og Anita Grande dømmes in solidum til å erstatte Thore Wolds omkostninger med kr 12850,- - kronertolvtusenåttehundreogfemti - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse".
Herredsrettens dom ble av Yngve Arvola og Anita Grande påanket til Frostating lagmannsrett som 4 juli 1991 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Stjør- og Verdal herredsretts dom av 27 november 1989 stadfestes.
2. Yngve Arvola og Anita Grande dømmes in solidum til å betale til Thor Wold saksomkostninger for lagmannsretten med kr 12000,- - kronertolvtusen 00/100 innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom".
Om saksforholdet vises til de nevnte dommer. Lagmannsretten har gitt denne begrunnelse for omkostningsavgjørelsen:
"Den ankende part har tapt saken og i tråd med regelen i tvistemålsloven §180 første ledd må han erstatte motpartens saksomkostninger.
Advokat Trond Peder Nilsen har fremlagt omkostningsoppgave stor totalt kr 17050,-. Motpartens prosessfullmektig, advokat Buhaug, har protestert mot beløpets størrelse.
Lagmannsretten finner at salærkravet er for høyt.
Ankeforhandlingen tok en dag (seks timer) og sakens dokumenter er meget begrensede. Saken reiser heller ikke særlig kompliserte rettslige problemstillinger.
Nødvendig saksforberedelse er derfor ikke særlig omfattende. Etter rettens skjønn kan nødvendige sakskostnader for betryggende å få utført saken for ankemotparten, passende settes til kr 12000,- inkludert omkostninger oppgitt til kr 950,-."
Thore Wold har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til tvistemålsloven §181 annet ledd. Han har i hovedtrekk anført:
Lagmannsretten har tilkjent den kjærende part et beløp som åpenbart er utilstrekkelig for betryggende iretteføring av saken. Lagmannsrettens skjønn vedrørende omkostningsavgjørelsen overskrider grensene for det forsvarlige. Begrunnelsen for nedsettelsen av salærkravet er utilstrekkelig.
For lagmannsretten har den kjærende parts prosessfullmektig inngitt anketilsvar og et prosesskrift. Han har måttet utrede spørsmålet om ankens rettidighet. Han har gjennomgått og supplert ankeutdrag og avholdt konferanser. Motpartens anførsler nødvendiggjorde gjennomgang av rettspraksis og teori, og det ble utarbeidet et juridisk utdrag på 50 sider.
Da salærkravet stort kr 16 100 ble presentert, ga motpartens prosessfullmektig uttrykk for at at han fant dette høyt. Hvis retten mente at beløpet kunne reduseres, burde retten ha foranlediget nærmere redegjørelse.
Av salærkravet utgjør forberedende arbeid kr 9 100, salærkrav for rettsmøtet kr 5 600, og etterfølgende arbeid kr 1 400. Av omkostningskravet på kr 950 refererer kr 700 seg til juridisk utdrag og resten til uspesifiserte utgifter.
Lagmannsrettens begrunnelse for salærnedsettelsen er utilstrekkelig. Det er ikke tatt hensyn til at omfattende rettslige undersøkelser ble foretatt på grunn av motpartens anførsler. Lagmannsretten har heller ikke tatt hensyn til rettslige undersøkelser i anledning av anførselen om avvisning av saken på grunn av sen ankeerklæring.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1.
Prinsipalt:
I Frostating lagmannsretts dom av 4 juli 1991 gjøres følgende endring i post II: Yngvar Arvola og Anita
Grande dømmes in solidum til å betale til Thore Wold saksomkostninger for lagmannsrett med kr 17050,-.
2.
Subsidiært:
I Frostating lagmannsretts dom av 4. juli 91 gjøres følgende endring i post II: Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
3.
I begge tilfeller:
Yngve Arvola og Anita Grande tilpliktes in solidum å erstatte Thore Wold saksomkostninger kr 1400,- med tillegg av omkostningene for kjæremålsutvalget innen to uker fra kjennelsens forkynnelse."
Yngve Arvola og Anita Grande har tatt til motmæle og i hovedtrekk anført:
Utvalget kan ikke prøve skjønnsmessige elementer ved salærfastsettelsen med mindre skjønnet er klart uforsvarlig eller tilkjente omkostninger er åpenbart utilstrekkelige. Lagmannsrettens skjønn er ikke uforsvarlig.
Mye av det arbeid den kjærende parts prosessfullmektig har gjort rede for var unødvendig og bidro til å vidløftiggjøre saken. Saken var oppe i sin fulle bredde i herredsretten. De samme anførsler som ble fremført da, ble brukt til å begrunne anken. Faktum var enkelt, oversiktlig og uendret i begge instanser.
Lagmannsretten har gitt en begrunnelse som tilkjennegir at retten har vurdert omkostningsspørsmålet i forhold til loven bestemmelser, og det må være tilstrekkelig. Kravet til begrunnelse er beskjedent.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts dom i ankesak 90/100 A, pkt II stadfestes.
2. Yngve Arvola og Anita Grande tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet med kr 1400,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan kjæremål over ileggelse eller ansettelse av saksomkostninger bare erklæres på det grunnlag at avgjørelsen er i strid med loven. Bestemmelsen må suppleres med tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5 jfr. §403, hvoretter en avgjørelse kan oppheves dersom den lider av slike feil at lovanvendelsen ikke kan prøves.
Ved fastsettelsen av saksomkostningene får tvistemålsloven §176 og §179 anvendelse. Utgangspunktet for omkostningsfastsettelsen må da søkes i den omkostningsoppgaven prosessfullmektigen inngir. Retten er ikke bundet av den innleverte omkostningsoppgave, men dersom retten "fraviker de beløp som finnes i vedkommende parts oppgave eller det for retten er uenighet mellom partene om beløpets størrelse, vil det være naturlig at retten kort begrunner sin avgjørelse av hensyn til kjæremålsadgangen", jfr. Ot.prp. nr 30 (1972 - 73) side 9. I praksis har det ikke vært stillet store krav til begrunnelsen, men i prisippet må den være så fyldig at en overordnet domstol ved kjæremål over omkostningsavgjørelsen kan bedømme om løsningen er i strid med loven, jfr utvalgets avgjørelse i Rt-1985-236. Etter kjæremålsutvalgets mening er lagmannsrettens begrunnelse i denne saken tilstrekkelig til at lovanvendelsen kan prøves. Lagmannsretten har nevnt de momenter den særlig har lagt vekt på når den har fraveket den inngitte omkostningsoppgave.
Det fremgår av lagmansrettens begrunnelse at retten reduserte omkostningene fordi den fant at en del av dem var unødvendige. Det er ikke i strid med loven å redusere omkostningene på dette grunnlag. Kjæremålsutvalget kan etter tvistemålsloven §181 annet ledd prøve den kjærende parts anførsler om at omkostningsfastsettelsen er klart uforsvarlig, jfr Rt-1988-462 og om at de tilkjente omkostninger er åpenbart utilstrekkelige, jfr. Rt-1984-1491. Etter den begrunnelsen lagmannsretten har gitt og på grunnlag av de opplysninger som ellers foreligger, kan utvalget ikke se at det er noe grunnlag for disse anførsler i dette tilfellet.
Etter utvalgets mening var det ikke noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke foranlediget noen nærmere redegjørelse for omkostningsoppgavens innhold, jfr Rt-1985-833.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med innlevert oppgave til kr 1400.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning.
1. Kjæremålet forkastes
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Thore Wold 1400 - fjortenhundre - kroner til Yngve Arvola og Anita Grande innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.