HR-1997-477-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-28 |
| Publisert: | HR-1997-00477k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1997-00809 - Høyesterett HR-1997-00477K , jnr 231/1997 |
| Parter: | Stin Hysing (advokat Else Marie Bernt Håkonsen) mot Sandane Vassverk v/styrets formann (advokat Stig B Harris) |
| Forfatter: | Skåre, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §54, Tvistemålsloven (1915), Aksjeloven (1976) §9-17 |
Saken gjelder tvist om saksøker har rettslig interesse i et søksmål angående gyldigheten av et vedtak fattet av et andelslag.
Sandane Vassverk har vært organisert som et andelslag med Stin Hysing som en av andelshaverne. Av vassverkets lover følger det at vedtak om oppløsning skal følge særlige krav til avstemning. På årsmøtet i vassverket 29 februar 1996 var det ikke tilstrekkelig fremmøte til at slikt vedtak kunne fattes. Ekstraordinært årsmøte ble avholdt 18 april 1996, og styrets forslag om kommunal overtakelse av vassverket ble nedstemt.
På nok et ekstraordinært årsmøte ble det den 3 juni 1996 imidlertid gjort vedtak om at vassverket skulle overføres til Gloppen kommune. Samtidig ble det gjort vedtak om overføringsvilkårene, men at vedtak om oppløsning av vassverket skulle utsettes.
Den 23 august 1996 ble det avholdt ytterligere et ekstraordinært årsmøte i vassverket. Det ble da igjen vedtatt at vassverket skulle overføres til Gloppen kommune og at vassverket skulle oppløses med det sittende styret som avviklingsstyre.
Nordfjord herredsrett mottok 19 november 1996 stevning fra Hysing mot Sandande Vassverk, der det var nedlagt påstand om at vedtakene fattet på årsmøtet i vassverket den 3 juni 1996 under sak 1, 2 og 3 var ugyldige. Herredsretten avsa 25 mars 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Saka vert avvist.
2. Stin Hysing betaler innan 14 - fjorten - dagar frå forkynninga av orskurden kr 2.000,00 - kronertotusen 00/100 til dei saksøkte."
Hysing påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som den 26 mai 1997 under dissens avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Hysing har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har lagt til grunn en for snever og uriktig lovanvendelse for avgjørelsen av saksøkers saksmålsadgang, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Herredsretten har avvist at saksøker har saksmålsrett, under henvisning til at det etter rettens oppfatning ikke vil få klare rettslige virkninger for vedtakene fattet på den etterfølgende generalforsamling. Retten har således lagt til grunn at saksøker ikke har rettslig interesse, fordi han etter rettens mening ikke har behov for dom for at vedtakene av 3 juni 1996 er ugyldige. Denne avvisningsgrunnen, som er påkjært, har lagmannsrettens flertall imidlertid ikke tatt opp til vurdering.
Den innbyrdes sammenheng mellom de angrepne vedtak og de påfølgende vedtak er av en slik art at de påberopte ugyldighetsgrunner også må få konsekvenser for de sistnevnte vedtak. Vedtakene av 3 juni 1996 var allerede avgjort på den foregående ekstraordinære generalforsamling 18 april 1996. Spørsmålet om oppløsning kunne imidlertid ikke behandles i ny ekstraordinær generalforsamling, etter vedtektene måtte saken tas opp på ny ordinær generalforsamling. Vedtakene av 3 juni 1996 er også ugyldige fordi generalforsamlingen nektet bruk av fullmakt på møtet.
Innkallelsen og avholdelsen av møtet 23 august 1996 med overtakingsavtalen og oppløsning igjen på sakslisten, bygger følgelig på gyldigheten av beslutningene av 3 juni 1996. Uten den står man igjen med beslutningen av 18 april 1996 om å avvise styrets forslag om kommunal overtaking.
Hysing har anlagt sak for å få fastslått at han hadde rett i at styret ikke gikk korrekt frem for å få gjennomført sitt ønske om kommunal overtaking. Lovmessigheten av vedtakene av 3 juni 1996 må en andelshaver ha en rettslig beskyttelse i å få prøvet, uavhengig av hvilke konsekvenser han kan eller vil at avgjørelsen skal få. Ellers ville det være fritt frem for irregulære avviklingsmetoder så lenge man gjennom rettssystemet kan holde motstanderne tilbake lenge nok til at man får gjennomført avviklingen så langt som mulig.
Søksmålet pretenderer ugyldighet på to selvstendige grunnlag. Lagmannsrettens flertall har gått inn på en realitetsprøvelse av disse og på dette grunnlag forkastet kjæremålet. Dette strider imidlertid mot prinsippet om pretensjonens betydning etter tvistemålsloven §54, og fratar saksøker hans mulighet for bevisføring til underbygging av de påståtte ugyldighetsgrunner. Til lagmannsrettens lovanvendelse vedrørende adgangen til å begrense bruk av fullmakter, vises for øvrig blant annet til Andenæs: Sameie og selskaper, 1977 210. Også likheten med ugyldighetssøksmål etter aksjeloven §9-17 må lede til en annen vurdering av søksmålsadgangen enn den som følger av tradisjonell forvaltningsmessig praksis. Ut fra Rt-1959-1151 og Rt-1990-720 er det sikker rett at kravet til rettslig interesse ikke stilles, idet det er tilstrekkelig at saksøker pretenderer å oppfylle bestemmelsens egne søksmålsvilkår.
På denne bakgrunn er det nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves.
2. Sandane Vassverk v/styrets formann tilpliktes å dekke sakens omkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet, herunder omkostninger i forbindelse med kjæremål og videre kjæremål."
Sandane Vassverk har i tilsvar vist til lagets tidligere prosesskrifter i saken og i det vesentlige gjort gjeldende:
Kjæremålet kan ikke ses å falle inn under de tilfeller som etter tvistemålsloven §404 kan tas til behandling av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Manglende rettslig interesse ble påberopt av kjæremotparten såvel for herredsretten som for lagmannsretten, og slik kjæremotparten leser lagmannsrettens flertalls premisser, er det nettopp som følge av manglende rettslig interesse at kjæremålet ble forkastet. Det kan derfor vanskelig ses at det kan påberopes som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har behandlet spørsmålet.
Det bemerkes at grunnlaget for kjæremotpartens påstand om avvisning er at det på møtet den 23 august 1996 ble vedtatt at vassverket skulle overføres til kommunen og at vassverket skulle oppløses med det sittende styret som avviklingsstyre. Vassverket ble faktisk overtatt av kommunen fra 1 november 1996, og det økonomiske oppgjør knyttet til overtakelsen ble behandlet av formannskapet i desember samme år. Som følge av dette har saksøkeren ingen som helst rettslig interesse i å få dom for at vedtakene av 3 juni 1996 ikke er gyldige, jf tvistemålsloven §54.
Under henvisning til tvistemålsloven §404 siste ledd har Sandande Vassverk nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet avvises, Sandane Vassverk tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Herredsretten og lagmannsrettens flertall har funnet at saken må avvises fra domstolene. Dette bygger på at det etter vedtaket på ekstraordinært årsmøte 23 august 1996 ikke lenger er rettslig interesse knyttet til påstanden om ugyldighet for vedtak fattet på det ekstraordinære årsmøtet 3 juni 1996.
Utvalget har full kompetanse i saken, jf tvistemålsloven §404 nr 1 slik den lyder etter lovendring i 1990, jf også Schei, Tvistemålsloven med kommentarer bind II side 361.
I lags- og foreningsforhold er det et alminnelig prinsipp at en andelseier/et medlem har rett til ved dom å få kjent ugyldig årsmøtevedtak/generalforsamlingsvedtak som strider mot lov eller vedtekter. Hvor et nytt vedtak fjerner betydningen av å få kjent det opprinnelige vedtak ugyldig, kan likevel søksmålsadgangen bortfalle. I den foreliggende sak er imidlertid forholdet at Hysing såvidt skjønnes mener at etter at kravet om kommunal overtagelse av laget ble forkastet på ekstraordinært årsmøte 18 april 1996, gir vedtektene ikke anledning til å fortsette å innkalle til ekstraordinære årsmøter; da må spørsmålet behandles på neste ordinære årsmøte. I en slik situasjon kan søksmålet om gyldigheten av årsmøtevedtak 3 juni 1996 etter utvalgets syn ikke avvises på grunnlag av manglende rettslig interesse som følge av det senere årsmøtevedtaket av 23 august 1996. Kjæremålet må derfor tas til følge.
Lagmannsrettens flertall har i sine bemerkninger også gått inn på adgangen til å holde flere påfølgende ekstraordinære årsmøter om en sak og til å opptre ved fullmektig. Dette hører under realitetsavgjørelsen i saken.
Lagmannsrettens og herredsrettens kjennelser må etter dette bli å oppheve i samsvar med påstanden.
Den kjærende part har krevd saksomkostninger forbundet med avvisningsspørsmålet for alle retter. Utvalget finner at kravet må tas til følge og setter omkostningene til 2000 kroner for hver instans med tillegg av kjæremålsgebyr, 3030 kroner for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg, avrundet til til sammen 12000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves.
2. I saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sandane Vassverk til Stin Hysing 12000 - tolvtusen - kroner innen 2 - to - uker ha forkynnelsen av denne kjennelse.