LB-1999-107
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-29 |
| Publisert: | LB-1999-00107 |
| Stikkord: | Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Østerdal herredsrett Nr 91-00105 A. - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00107 A/01. Påkjært til Høyesterett, lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-1999-00538K. |
| Parter: | Ankende part: Trysil Everk AS (Prosessfullmektig: Advokat Erik Nygaard). Motpart: Martin Nyhuus (Prosessfullmektig: Advokat Dyre Østby). |
| Forfatter: | Lagdommer Jørgen F Brunsvig. Lagdommer Magne Spilde. Lagdommer Einar Kaspersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §408, §412, §108, §180, Aksjeloven (1976) §9-16 |
Saken gjelder begjæring fra Martin Nyhuus om gjenopptakelse.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 18 april 1994 dom med slik slutning:
1. Trysil Elektrisitetsverk A/S frifinnes.
2. Saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.
Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av generalforsamlingsvedtak av 25 oktober 1989 i Trysil Everk AS (Everket), der det ble besluttet å fusjonere med Hedmark Energi AS (HEAS). Av vedtaket fremgår bl a at Everket overfører alle eiendeler og gjeldsforpliktelser pr 31 desember 1989 til HEAS mot at HEAS forplikter seg til å nytte et beløp som tilsvarte oppsparte fond og fri egenkapital i Everket til ekstraordinære investeringer i Trysil. Det ble videre besluttet at private aksjonærers aksjeinnskudd skulle tilbakebetales for pålydende med et tillegg på 50 %. Vedtaket er i sin helhet inntatt i Sør-Østerdal herredsretts dom av 24 juli 1992.
Tre private aksjonærer, herunder Martin Nyhuus, aksepterte ikke at deres aksjer skulle utløses med kr 75,- pr aksje, og gjorde gjeldende at punktene 1, 2 og 4 i generalforsamlingsvedtaket av 25 oktober 1989 var i strid med aksjeloven og ugyldige. Deres syn førte ikke frem.
Om saksforholdet for øvrig vises til lagmannsrettens dom og rettens bemerkninger nedenfor.
Dommen ble anket inn for Høyesterett. Etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg hadde henvist anken til behandling, ble ankesaken hevet som forlikt ved kjennelse av 13 mars 1995. I forliket heter det bl a:
Ankende parter trekker tilbake anke over Eidsivating lagmannsretts dom av 18 april 1994, slik at dommen blir rettskraftig. ...................De ankende parter har etter dette ingen ytterligere krav mot verken ankemotparten, HEAS eller styrende organer eller deltakere i disse organene i Trysil Everk eller HEAS.
Ved begjæring av 18 desember 1998 har Martin Nyhuus, som en av tre ankende parter, begjært saken gjenopptatt under henvisning til tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Begjæringen er forelagt Trysil Everk AS som har motsatt seg gjenopptakelse.
Martin Nyhuus har i det vesentlige anført:
Forliket avskjærer ikke gjenopptakelse dersom vilkårene for øvrig er til stede for dette.
Forliksavtalen refererte seg kun til forhold som det var opplyst om på det aktuelle tidspunkt, og kan ikke påberopes i forhold til den omstendighet som nå har blitt klarlagt og som danner hovedgrunnlaget for gjenopptakelsesbegjæringen.
Begjæringen om gjenopptakelse gjelder den del av lagmannsrettens dom som knytter seg til eventuell anvendelse av aksjeloven av 4 juni 1976 nr 59 §9-16. Lagmannsretten fant «under noen tvil» at konsesjonskraftvederlaget ikke skjedde på en måte som var i strid med aksjeloven §9-16 etter at den for øvrig hadde vurdert avtalen med HEAS til å være «balansert» og ikke slik at «HEAS eller kommunen oppnådde noen urimelig fordel på bekostning av de private aksjeeiere i Everket».
Under sine ovennevnte vurderinger, var lagmannsretten henvist til å basere seg på at det ikke forelå andre avtaler enn det som ble presentert for lagmannsretten; fusjonsavtalen av 2/4 januar 1990. Ved brev av 23 september 1998 fra administrerende direktør Ola Syverinsen i HEAS er det nå bekreftet, i strid med det som tidligere har blitt opplyst/forklart, at Trysil kommune også har rettigheter overfor HEAS i forhold til de verdier HEAS fikk seg overført fra Trysil Everk ut over det som tidligere har vært kjent for Martin Nyhuus som minoritetsaksjonær i Trysil Everk. Kunnskapen om dette avtaleforholdet har heller ikke vært alminnelig kjent eller slik utbredt på annen måte at Martin Nyhuus har hatt noen som helst mulighet til å få brakt klarhet i disse forhold tidligere.
Som følge av at Trysil kommune, som majoritetsaksjonær i Trysil Everk, etter å ha forhåndsfastsatt utløsning av minoritetsaksjonærene med kr 75,- pr aksje pålydende kr 50,- til tross for en bokført egenkapital bak hver aksje på ca kr 2.000,-, i tillegg til tidligere kjente særrettigheter i form av årlig vederlag for konsesjonskraft på ca 425 000,-, også har forbeholdt seg tidligere ukjente særrettigheter til å få seg tilkjent kreditorposisjon til «merverdiene» i Trysil Everk i form av ansvarlig lån til HEAS, vil det bli hevdet å fremstå som «aapenbart» at kjennskap også til dette for lagmannsrettens vedkommende hadde medført annen avgjørelse i forhold til anvendelse av aksjelovens §9-16.
Fristen på 3 måneder etter tvistemålsloven §408 første ledd må regnes fra det tidspunkt da brevet av 23 september 1998 fra administrerende direktør Ola Syverinsen i HEAS ble mottatt 24 s m. Fristen er følgelig overholdt. Selskapsavtalens eksistens kom ikke til slik kunnskap under hovedforhandlingen 9 - 11 juni 1998 at fristen skal regnes fra primo juni 1998. Det fremgår av Sør-Østerdal herredsretts dom av 10 juli 1998 s 28 at selskapsavtalen ikke ble dokumentert.
Martin Nyhuus har nedlagt slik påstand:
1. Ankesak nr 92-2575 A gjenopptas.
2. Sør-Østerdal herredsretts dom av 24 juli 1992 stadfestes.
3. Trysil Everk AS dømmes til å betale sakens omkostninger.
Trysil Everk AS har i det vesentlige anført:
Det er åpenbart at begjæringen verken formelt eller reelt tilfredsstiller kravene til gjenopptakelse. Det foreligger ingen nye kjennsgjerninger eller bevis i saken. Videre har Martin Nyhuus bindende frafalt retten til gjenopptagelse. Endelig er begjæringen under enhver omstendighet for sent fremsatt.
Det medfører ikke riktighet at ordfører Nyberg og tidligere adm dir Syverud benektet at det forelå noen avtale om og/eller positiv egenkapital i Trysil Everk som skulle bli stående som ansvarlig lånekapital i HEAS. Dette temaet ble i forholdsvis liten grad berørt i forklaringene, noe som trolig skyldtes at ingen av sakens parter eller deres prosessfullmektiger anså det som et viktig tema. De som forklarte seg om forholdet forklarte at de lån som var beskrevet i saksfremlegget ikke ble etablert. Det er ikke riktig at man benektet at det forelå noen avtale.
De forklaringer som ble gitt er fullt overenstemmende med faktum slik det senere har blitt beskrevet i korrespondansen mellom eierkommunene og HEAS. Både for herredsretten og lagmannsretten forelå det i realiteten samme informasjon som i dag vedrørende spørsmålet om ansvarlig lån for eierkommunene.
Kravet om ansvarlig lån er bestridt av HEAS. Dette er godt begrunnet, og kommunen har på sin side ikke fulgt opp kravet om et ansvarlig lån. Konklusjonen må derfor være at det ikke er noe grunnlag for lån. Det foreligger derfor ikke nye kjennsgjerninger eller bevis i det hele tatt slik det kreves for gjenopptakelse etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.
Ytterligere kommer at et eventuelt ansvarlig lån under enhver omstendighet ikke ville ha gitt Trysil Kommune økonomisk sett noen annen stilling fordi andre aksjonærer i så fall også skulle hatt tilsvarende ansvarlig lån.
Martin Nyhuus har videre ved avtale fraskrevet seg muligheten til å fremme krav knyttet til forhold som var til behandling i dommen av 18 april 1994, jf forliksavtale av 9 februar 1995. Avtalen stadfester på et selvstendig grunnlag at saken ikke kan gjenopptas.
Endelig anføres at begjæringen må avvises fordi den ikke er rettidig fremsatt etter fristen i tvistemålsloven §108. De påståtte omstendigheter som hevdes av Martin Nyhuus som grunnlag for gjenopptakelsesbegjæringen var i full bredde fremme under hovedforhandlingen i Sør-Østerdal herredsrett 9-11 juni 1998 i sak bla Martin Nyhuus hadde anlagt mot Trysil E-verk under avvikling vedrørende avviklingsoppgjøret i Everket. Det vises til Sør-Østerdal herredsretts dom av 10 juli 1998 s 27-28, brev fra HEAS eierkommuner til selskapet av 27 april 1998, svarbrev fra HEAS til eierkommunene av 15 mai 1998 med vedlegg og omtale av rettsforhandlingene i Østlendingen 12 juni 1998. Brevene med vedlegg ble dokumentert under hovedforhandlingen. Det er ingen tvil om at Martin Nyhuus og hans prosessfullmektig hadde all nødvendig informasjon i juni 1998. Korrespondansen med HEAS i september samme år brakte ikke noe nytt.
Trysil Everk AS har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt: Begjæring om gjenopptagelse av ankesak nr 92-2575 A med saksnr 99/107 A/01, avvises.
Subsidiært: Begjæring om gjenopptagelse av ankesak nr 92-2575 A med saksnr 99/107 A/01, forkastes.
I begge tilfelle: Martin Nyhuus dømmes til å betale sakens omkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
Ankesaken for Høyesterett ble hevet etter at partene inngikk forlik under saksforberedelsen. Det fremgår av forliket bl a at de ankende parter, heriblant Martin Nyhuus, etter dette ikke har ytterligere krav mot Trysil Everk. Etter lagmannsrettens vurdering er forliket ikke til hinder for at Eidsivating lagmannsretts dom begjæres gjenopptatt. Dommen ble rettskraftig ved at anken ble trukket tilbake og ankesaken hevet for Høyesterett, og må kunne gjenopptas dersom vilkårene for det er til stede etter tvistemålsloven. Hvorvidt forliket eventuelt er til hinder for et senere krav mot Everket, tar lagmannsretten ikke stilling til.
Lagmannsretten finner at begjæringen er fremsatt for sent, jf tvistemålsloven §408 første ledd 1. setning. Begjæringen om gjenopptakelse må fremsettes innen tre måneder etter at parten har fått vite om den omstendighet han grunner begjæringen på. Den som krever gjenopptakelse må sannsynliggjøre at begjæringen er fremsatt i rett tid, jf bestemmelsens tredje ledd.
Det anførte nye bevis er den såkalte selskapsavtalen pkt c) jf pkt b) tredje avsnitt. HEAS ble stiftet 01 01 1988. Selskapet var opprinnelig en sammenslutning av det tidligere fylkeskommunale Hedmark Energiverk og Glåmdal Kraftlag og Solør Kraftlag. Det fremgår av selskapsavtalen pkt b) tredje avsnitt at:
Som vederlag for aksjene overdrar kommunene de interkommunale kraftselskaper Glåmdal Kraftlags og Solør Kraftlags samlede nettoformuer til bokført verdi. Merverdiene som kommunene skyter inn i fellesskapet blir stående som ansvarlig lånekapital i Hedmark Energi AS' regnskap.
I selskapsavtalens pkt c) heter det videre:
De øvrige kommuner i Hedmark skal ha adgang til å tre inn som aksjonærer i selskapet på samme vilkår som for primærkommunene nevnt i avtalens pkt b.
Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort at Martin Nyhuus først ble kjent med opplysningene gjennom brev av 23 september 1998 fra administrerende direktør Ola Syverinsen i HEAS. Retten peker på at nevnte punkter i selskapsavtalen ble drøftet under hovedforhandlingen i Sør Østerdal herredsrett 9 - 11 juni 1998. Lagmannsretten viser til brev av 27 april 1998 fra eierkommunene til HEAS og svarbrev av 15 mai 1998 med vedlegg fra HEAS til eierkommunene, som alle ble dokumentert under hovedforhandlingen. Retten viser også til Sør Østerdal herredsretts dom av 10 juli 1998 s 7 og s 27 siste avsnitt og til reportasje i Østlendingen 12 juni 1998. Under hovedforhandlingen i 1998 var det således på grunnlag av dokumentasjon og vitneforklaringer kjent at bl a Trysil kommune hadde reist krav overfor HEAS under henvisning til selskapsavtalens pkt b) 3. avsnitt. Bestemmelsens ordlyd var også kjent. Videre hevdet advokat Østby, i følge reportasjen i Østlendingen, at «HEAS» og Trysil kommune hadde inngått en selskapsavtale som avviklingsstyret ikke visste noe om. Martin Nyhuus hadde etter dette, etter lagmannsrettens vurdering, tilstrekkelig kjennskap til den omstendighet han grunner begjæringen på i juni/juli 1998 til å føre bevis for gjenopptakelsesgrunnlaget, jfr Rt-1993-1297.
Gjenopptakelsesbegjæringen er datert 18 desember 1998 og innkom Borgarting lagmannsrett 21 desember. Fristen i tvistemålsloven §408 første ledd er oversittet, og begjæringen om gjenopptakelse blir å avvise, jf tvistemålsloven §412 første ledd.
Lagmannsretten viser videre til stevningen av 4 mars 1991 bilag 2 der det fremgår at aksjonærene i 1989 ved innkalling til den ekstraordinære generalforsamling fikk styrets saksfremlegg hvor det i pkt 4 fremgår at
«De øvrige kommuner kan som ovenfor nevnt slutte seg til på samme vilkår som de 7 forannevnte kommuner. Det forutsettes bl.a. at kommunene sørger for at de lokale forsyningsverks samlede nettoformuer overføres HEAS til bokført verdi. En eventuell positiv egenkapital blir stående som ansvarlig lånekapital i HEAS regnskap (i tilfelle senere oppløsning).
Lagmannsretten peker på at det avgjørende må være at opplysningen fremkommer, selv om avtalen ikke skulle ha blitt fremlagt.
Selv om det er uten betydning for avgjørelsen i saken, bemerker lagmannsretten avslutningsvis
at «det ikke er nok for gjenopptakelse at det skaffes frem en ny kjensgjerning eller et nytt bevis som ville vært relevant om det hadde foreligget da saken ble tatt opp til doms», jf Schei, Tvistemålsloven med kommentarer bind II s 1098. Det må være «helt klart ikke bare at domsresultatet kunne ha blitt eller sannsynligvis ville ha blitt et annet, men at det nødvendigvis ville ha blitt et annet, om den nye opplysning hadde foreligget før dommen og uten hensyn til om retten var satt med de samme eller med andre dommere», jf Rt-1939-801. Etter lagmannsrettens vurdering er det under enhver omstendighet ikke åpenbart at kunnskap om selskapsavtalens bestemmelser ville ha medført en annen avgjørelse.
Begjæringen har vært forgjeves, og Martin Nyhuus pålegges å betale Trysil Everk AS saksomkostninger, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Særlige omstendigheter som bør føre til bortfall av erstatningsplikten kan ikke sees å foreligge. Advokat Nygaard har krevet dekket salær med kr 16 000. Retten finner å ta kravet til følge idet en bemerker at saken har vært arbeidskrevende.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen avvises.
2. Martin Nyhuus pålegges å betale saksomkostninger til Trysil Everk AS med 16.000 -sekstentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.