LE-1990-135
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-30 |
| Publisert: | LE-1990-00135 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 30. mai 1990 i kjæremålssak nr. 135/90, hl.nr 395/90 |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Camillo Mordt, Fredrikstad). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Nygård v/adv.flm. Jon Erik Holm, Sellebekk). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Gunvald Gussgard ***** |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172 |
Fredrikstad byrett avsa den 13. mars 1990 dom med slik domsslutning:
"1. Ektepakt av 17. september 1960 kjennes ugyldig.
2. Saksøkte A dømmes til innen 2 - to - uker å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 13740,- - trettentusensjuhundreogførti 00/100 kroner -."
A har ved sin prosessfullmektig advokat Camillo Mordt i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen og har nedlagt slik påstand:
"1. Partene i sak 191/89 A for Fredrikstad Byrett, bærer hver sine saksomkostninger.
Subsidiært: Byrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. A tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 2000,00."
B har ved sin prosessfullmektig Kjell Nygård ved advokatfullmektig Jon Erik Holm tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Fredrikstad byretts omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 1750,-."
Den kjærende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Etter tvistemålsloven §172 annet ledd er det adgang til å fravike hovedregelen i første ledd dersom saken var tvilsom. Det var den rettslig sett. Av rettspraksis fremgår at avgjørende i saker som den foreliggende vil for det vesentlige være førstavdødes alder da ektepakten ble inngått og om de formelle regler for eiendomsoverdragelse er overholdt. Det vises til Rt-1971-300 og Rt-1979-1200. Legger man denne rettsoppfatning til grunn, var saken tvilsom.
Dersom byretten har vurdert anvendelsen av tvistemålsloven §172 annet ledd, er vurderingen vilkårlig. Det vises til Rt-1988-348 (formentlig skrivefeil for Rt-1988-345).
Kjæremotparten, B, har henholdt seg til byrettens avgjørelse. Av denne fremgår at saken ikke var funnet tvilsom. Bevisvurderingen kan ikke prøves av lagmannsretten.
Lagmannsretten finner at kjæremålet må bli å forkaste og skal bemerke.
Byretten har konkludert slik:
"Det er således her åpenbart tale om en dødsdisposisjon med det formål å avskjære saksøkerens krav på sin del av arven etter C."
Byretten har således ikke funnet saken tvilsom. Denne bevisbedømmelse kan lagmannsretten ikke prøve og saksomkostningsavgjørelsen finnes ikke å være truffet i strid med loven.
Kjæremålet er etter dette anvendt forgjeves og den kjærende part finnes å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten.
Disse fastsettes skjønnsmessig til kr 1000,- som finnes å dekke de omkostninger som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes A å betale til B 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.
Jørgen Wilberg
Hjalmar Austbø Gunvald Gussgard