LE-1992-1963
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-09-22 |
| Publisert: | LE-1992-01963 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Tvangsauksjon fast eiendom, Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. D-455/1992 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01963 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Bjørg og Hugo Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Svein Synnestvedt, Ås). Kjæremotpart: Handelsbanken A/S (Prosessfullmektig: Ingen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Sverre Mitsem, formann 2. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl 3. Ekstraordinær lagdommer Erik Smedsrud |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §51, Avtaleloven (1918) §36, Ektefelleloven (1927) §14, Dekningsloven (1984) §2-10 |
Det ble avsagt slik kjennelse :
Den 22. november 1991 begjærte Handelsbanken A/S 2. gangs tvangsauksjon over Bjørg Hansens adkomstdokumenter til leilighet nr. 444 i Pynten Borettslag i Oslo. Auksjonsgrunnlag er krav om betaling av kr 400000,- pluss renter og omkostninger, til sammen kr 501744,- i henhold til pantsettelseserklæring fra Bjørg Hansen. Pantet er stilt som sikkerhet for tilbakebetaling av gjeldsbrevlån pålydende kr 1100000,- utstedt 9. juni 1988 av Per Pettersson til Stavanger Finans A/S. I klage av 10. februar 1992 til Oslo namsrett påsto Bjørg Hansen auksjonsbegjæringen avvist, subsidiært at hun skaffes erstatningsbolig. Den 8. juni 1992 avsa namsretten kjennelse med slik slutning: Tvangsauksjon over adkomstdokumentene til leilighet nr. 444 i Pynten Borettslag, fremmes.
Bjørg og Hugo Hansen har v/prosessfullmektig advokat Svein Synnestvedt påkjært namsrettens kjennelse i rettidig kjæremålserklæring, datert 30. juni 1992. De har lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
1. Tvangsauksjon over adkomstdokumentene til leilighet nr. 444 i Pynten Borettslag nektes fremmet.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.
Subsidiært:
1. Tvangssalg over adkomstdokumentene til leilighet nr. 444 i Pynten borettslag kan bare gjennomføres dersom Bjørg og Hugo Hansen blir skaffet annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.
Handelsbanken A/S har tatt til gjenmæle i prosesskrift av 4. august 1992. Banken har ikke lagt ned noen formell påstand, men tilbakeviser motpartens påstand og ber om å bli tilkjent saksomkostninger.
Bjørg og Hugo Hansen har i det vesentlige anført:
Det er en saksbehandlingsfeil at kjæremotpartens brev av 28. april 1992 ikke har vært forelagt den kjærende part før namsretten avsa sin kjennelse. Dette er i strid med tvangsfullbyrdelsesloven §51 og feilen kan ha ledet til en uriktig avgjørelse.
Videre er namsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse uriktig på flere punkter, herunder auksjonsgrunnlaget. Pantsettelseserklæringen er udatert og bare underskrevet av Bjørg Hansen, noe som er i strid med ektefelleloven §14. Dokumentet er således ugyldig og forplikter ikke ektefellene Hansen.
Det hevdes at kjæremotparten ikke har oppfylt sin informasjonsplikt i forbindelse med pantsettelsen. Det må som i kontraktsforhold ellers stilles krav til aktsom og lojal opptreden fra långivers side med hensyn til risikoen ved å kausjonere for andres låneforpliktelser. Kravene til aktsomhet og aktivitet fra långivers side må vurderes i forhold til hva som er rimelig å forvente av kausjonisten. De kjærende parter viser for så vidt til Rt-1988-1078.
Det må også tas hensyn til at Bjørg Hansen er 64 år og uføretrygdet. Hugo Hansen er 67 år og alderstrygdet. De har ikke annet enn folkeskole. Det må sees hen til deres evne til å se konsekvensene av og vurdere risikoen ved å kausjonere i et så sammensatt forhold som det foreliggende. Videre må det sees hen til at låneforholdet har utviklet seg maksimalt uheldig. Hoveddebitor hadde inngått en kontrakt om kjøp av enebolig i Drøbak og deretter inngått en avtale om salg av sin leilighet på Lambertseter. Huset i Drøbak ble solgt i 1989 med et tap på kr 500000,-. Han var på dette tidspunkt uten arbeid. Han bor nå sammen med sin ektefelle og 3 barn i en leid leilighet og er uten formue.
På det anførte grunnlag gjør Bjørg og Hugo Hansen prinsipalt gjeldende at begjæringen om tvangssalg av boligen ikke kan tas til følge på grunn av sviktende auksjonsgrunnlag og fordi tvangssalg er urimelig på en slik måte at avtaleloven §36 må komme til anvendelse, subsidiært hevdes at de har rett til erstatningsbolig.
Handelsbanken A/S har i det vesentlige anført:
Banken har ikke medvirket til at Bjørg Hansen stilte sin leilighet som sikkerhet for Per Petterssons lån i Stavanger Finans A/S. Forholdet er at Per Pettersson i juni 1988 fikk innvilget et lån kr 1100000,- i Stavanger Finans A/S. Som sikkerhet for Petterssons lån hadde Bjørg Hansen stilt sin borettslagsleilighet i OBOS i pant. OBOS notifiserte pantsettelsen i panterklæring datert 15. juni 1988. Dette viser at pantet allerede var stilt på dette tidspunkt. Panterklæringen er foruten av OBOS underskrevet både av Bjørg og Hugo Hansen. Begge ektefeller er derfor bundet av pantsettelsen. For øvrig har Bjørg og Hugo Hansen senere, i et udatert brev til banken erkjent sitt ansvar i forbindelse med Per Petterssons lån. Da banken gjennom meglerfirmaet Waco A/S fikk oversendt Per Petterssons lånesøknad til behandling, hadde banken ingen foranledning til å foreta noe annet enn en vanlig vurdering av Petterssons kredittverdighet og den tilbudte sikkerhet. Dette ble gjort på grunnlag av de fremlagte takster.
Formålet med pantsettelsen var å stille sikkerhet for hoveddebitors eventuelle mislighold av sin forpliktelse til å tilbakebetale lånet. At lånet ble misligholdt og at det ble vanskelig for Bjørg og Hugo Hansen å oppfylle sin kausjonsforpliktelse, kan ikke gjøres gjeldende mot pantekreditor. Avtaleloven §36 er således ikke anvendelig i det foreliggende tilfelle.
For så vidt gjelder spørsmålet om Bjørg og Hugo Hansens rett til erstatningsbolig, anfører banken bl.a. at de med det store utbud av leiligheter på dagens boligmarked ikke bør ha problemer med å skaffe seg annen bolig i rimelig avstand fra den de nå har. Deres utgifter i forbindelse med skifte av bolig er banken uvedkommende.
Saksforholdet fremgår av namsrettens kjennelse og rettens bemerkninger nedenfor.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og bemerker:
Det fremgår av namsrettens begrunnelse for kjennelsen at namsretten var kjent med de anførsler som Handelsbanken gjorde gjeldende i sitt tilsvar av 28. april 1992. Namsretten må således ha hatt tilsvaret til stede da kjennelsen ble avsagt. Originaltilsvaret er senere kommet bort, men lagmannsretten har for kontrollens skyld innhentet en kopi fra Handelsbanken. Den stemmer i innhold med det namsretten har gjengitt fra bankens anførsler.
Det er ingen saksbehandlingsfeil at namsretten ikke gjorde tilsvaret kjent for Bjørg og Hugo Hansen før den avsa sin kjennelse, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §51 som bare foreskriver at motparten, som var Handelsbanken, skal gis anledning til å uttale seg før kjennelse avsies.
Det legges til grunn at Stavanger Finans A/S krevet sikkerhet for riktig tilbakebetaling av lånet på kr 1100000,- som Per Pettersson søkte om i 1988. Det er på det rene at Bjørg Hansen, som er hjemmelsinnehaver til leilighet nr. 444 i Pynten Borettslag i Oslo, stilte adkomstdokumentene til leiligheten i pant for Petterssons oppfyllelse av sine forpliktelser etter det nevnte lån. At pantsettelseserklæringen er udatert berører ikke dens gyldighet. Den var i alle fall underskrevet av Bjørg Hansen da OBOS ved panterklæring datert 15. juni 1988 samtykket i at hun stilte adkomstdokumentene til leiligheten i pant for ansvar overfor Stavanger Finans A/S kr 400000,-. I underskrevet påtegning på panteerklæringen vedtok Bjørg Hansen og Hugo Hansen å flytte uten søksmål og dom i tilfelle mislighold av sitt ansvar overfor Stavanger Finans A/S. Etter lagmannsrettens oppfatning fyller påtegningen loven krav til slikt skriftlig samtykke til avhendelse eller pantsettelse av felleseie som omhandlet i ektefelleloven §14 annet ledd bokstav d, jfr. første ledd.
Noen forsømt informasjonsplikt fra långivers side kan ikke sees å foreligge. Bjørg og Hugo Hansen må ha vært fullt klar over hva det betød å stille sikkerhet for Per Petterssons lån i anledning huskjøpet i Drøbak. En annen sak er at det i ettertid nok kan sies at de har undervurdert risikoen de påtok seg, men dette kan ikke gjøres gjeldende mot långiveren.
For så vidt gjelder Bjørg og Hugo Hansens krav på erstatningsbolig, bemerkes at de uansett må betale for sitt eget husvære. Etter de opplysninger som foreligger, kan de ikke sees å ha gjort noe for å skaffe seg annen bolig, jfr. dekningsloven §2-10 annet ledd. Det skulle for øvrig ikke være spesielt vanskelig for Bjørg og Hugo Hansen, slik som boligmarkedet for tiden er i Oslo, å skaffe seg annen bolig.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og Bjørg og Hugo Hansen bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 1000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørg Hansen og Hugo Hansen in solidum 1000 -ettusen- kroner til Handelsbanken A/S innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.