LE-1993-2269
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-11 |
| Publisert: | LE-1993-02269 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eiker, Modum og Sigdal skifterett Nr. 563/1993 S - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02269 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Electrical Consulting Engineer AS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Holma, Oslo). Kjæremotpart: Staten v/Finansdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Morten Søvik, Oslo). Kjæremotpart: Eletrical Consulting Engineer AS, dets konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Jan Reidar Mikkelsen, Mjøndalen). |
| Forfatter: | Lagdommer Hjalmar Austbø, formann, Lagdommer Odd Jarl Pedersen, Kst. lagdommer Christofer Heffermehl |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §160, §176, Tvistemålsloven (1915) §90, §163, §172, §180, Konkursloven (1984) §70 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Eiker, Modum og Sigdal skifterett avsa 5. august 1993 kjennelse med slik slutning:
Boet til Electrical Consulting Engineer AS tas under skifterettens behandling som konkursbo.
Det nærmere saksforhold fremgår av skifterettens kjennelse og fremstillingen nedenfor.
Electrical Consulting Engineer AS har ved sin prosessfullmektig påkjært kjennelsen og lagt ned slik påstand:
Konkursen oppheves og Electrical Consulting Engineer AS tilkjennes sakens omkostninger.
Selskapet har i det vesentligste anført:
Styreformannen i selskapet, Lauritz Olufsen, har ikke fått forkynt innkallingen til rettsmøtet etter loven regler.
Han fikk på forskjellige andre måter vite at noe var i gjære, men disse informasjonene var til å misforstå.
De viktigste trekk i hendelsesforløpet som selskapet i denne henseende har redegjort for, vil bli referert nedenfor i flertallets premisser.
Den meldingen som ble lagt i postkassen, oppfattet han slik at han innen 5. august 1993 kl. 9.00 måtte avhente et dokument om et møte med skattefogden i Buskerud. Han satte den ikke i sammenheng med innkalling til konkursmøte.
Det må være klart at forkynningen av konkursmøtet ikke er skjedd slik loven krever. Olufsen har ikke fått overlevert et eksemplar av møteinnkallingen. Dokumentet ble riktignok stillet til rådighet for ham ved kontoret til hovedstevnevitnet i Oslo. Dette ble imidlertid ikke meddelt Olufsen på en slik måte at han forsto dette. Det dokument han mottok var egnet til å misforstås. Det fremgår av dokumentets forside at det dreier seg om en sak med skattefogden i Buskerud. På dokumentets bakside er det krysset av for at det gjelder innkalling til et personlig møte. Som møtemotpart er det krysset av skattefogden i Buskerud. En rubrikk for skifteretten, som det hadde vært naturlig å krysse av på for innkalling til konkursmøte er ikke brukt. Ansvaret for at innkallingen kunne misforstås må i hovedsak lastes de myndigheter som sto for forkynnelsen av innkallingen.
Økonomien i selskapet er nok vanskelig, men Olufsen har ved tidligere anledninger hindret konkurs i siste øyeblikk ved innbetalinger. Det er sannsynlig at Olufsen denne gangen ville unngått konkurs dersom forkynningen var blitt foretatt på riktig måte.
Regjeringsadvokaten har selv gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig om det hadde gått klarere fram at forkynningen gjaldt et konkursmøte.
Staten v/Finansdepartementet med regjeringsadvokaten som prosessfullmektig har tatt til gjenmæle. Staten har lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger med kr 1000,-.
Staten har i det vesentlige anført:
Dokument om innkalling til konkursåpningsmøte den 5. august 1993 ble forkynt av hovedstevnevitnet i Oslo den 30. juli 1993 kl. 14.50. Dette fremgår av hovedstevnevitnets påtegning på dokumentet. Det fremgår videre av påtegningen at det i postkassen i lukket omslag ble lagt en melding om saken og meddelt at dokumentet kunne hentes på hovedstevnevitnets kontor. Meldingen antas å være den samme som ble overlevert Olufsen personlig av hovedstevnevitnet den 2. august.
Det kunne vært ønskelig om det hadde gått klarere frem av meldingen at forkynnelsen galt en konkursbegjæring. Staten mener allikevel at forkynnelsen tilfredsstiller kravet i domstolsloven §176. Dette bestyrkes av at Olufsen ifølge kjæremålet den 2. august fikk opplyst fra Nedre Eiker lensmannskontor at det var berammet konkursmøte den 5. august 1993 etter begjæring fra skattefogden i
Buskerud. Olufsen måtte da forstå at meddelelsen 30. juli vedrørende dokumentet fra skattefogden i Buskerud med berammelse torsdag 5. august 1993 kl. 9.00 i Hokksund gjaldt konkursbegjæringen.
For øvrig slutter Staten seg til anførslene i kjæremålstilsvaret fra konkursboet.
Electrical Consulting Engineer AS, dets konkursbo, har ved bobestyreren tatt til gjenmæle og lagt ned slik påstand:
1. Eiker, Modum og Sigdal skifteretts konkursåpning i Electrical Cunsulting Engineer A/S bo stadfestes.
2. Electrical Consulting Engineer A/S konkursbo tilkjennes sakens omkostninger.
Konkursboet har i det vesentlige anført:
det fremgår av kjæremålserklæringen at Olufsen ved personlig forkynnelse mandag den 2. august fikk overlevert et dokument hvor det opplyses at det i sak med skattefogden i Buskerud er forsøkt levert styreformannen et dokument som kan hentes hos hovedstevnevitnet. Videre fremgår det av forkynnelsen at saken er berammet til torsdag 5. august 93 kl. 9.00 i Hokksund og at lovlig forkynnelse er utført i medhold av domstolsloven §176. Det fremgår til slutt i dokumentet som ble overlevert Olufsen at spørsmålet om saken må stilles vedkommende rettskontor. Det kan således ikke herske noen tvil om at innkalling til rettsmøtet er forkynt for styreformannen allerede mandag 2. august 1993. Dersom Olufsen etter å ha fått innkallingen var i tvil om hva det dreide seg om, burde han i alle fall stilt spørsmål om dette til vedkommende rettskontor. Når han til tross for den forkynte innkalling unnlot å hente dokumentet hos hovedstevnevitnet, må dette være hans egen risiko.
Etter at det under kjæremålsbehandlingen er kommet opplysninger om at det også skjedde forkynnelse allerede fredag 30. juli 93 kl. 14.15 på Olufsens bopel, er det enda klarere at innkallingen er skjedd på ordinær måte i medhold av domstolsloven §176. Selv om Olufsen først var blitt kjent med forkynnelsen mandag 2. august, er de opplysninger som er gitt i forkynnelsen, fullt tilstrekkelig til at Olufsen må ha forstått at dette er forkynnelse av en innkalling til rettsmøte i Eiker, Modum og Sigdal skifterett til behandling av konkursbegjæring fra skattefogden i Buskerud. Når Olufsen fra Nedre Eiker lensmannskontor er blitt orientert om en innkalling til rettsmøte til behandling av konkursbegjæring ved skifteretten begjært av skattefogden i Buskerud, kan det ikke være rom for tvil om hva innkallingen gjaldt. Adgangen til å foreta forkynnelse på den måte som er foreskrevet i domstolsloven §176 må bygge på en plikt for mottakeren til straks å hente begjæringen hos hovedstevnevitnet. Etter boets oppfatning hadde Olufsen allerede mandag 2. august tilstrekkelig kjennskap til innkallingen til rettsmøtet til at man kan si at innkallingen da var lovlig forkynt for ham i henhold til domstolsloven §176.
Lagmannsretten bemerker at Electrical Consulting Engineer AS etter konkursåpningen har partsevne i denne tvisten og tar kjæremålet under behandling.
Lagmannsrettens flertall, dommerne Pedersen og Heffermehl, finner at kjæremålet må føre frem og bemerker:
Forutsetningen for at tvistemålsloven §90 skal komme til anvendelse, er at det har funnet sted en forkynnelse som er lovlig, selv om den ikke er personlig.
Forkynnelsen i nærværende sak er ikke lovlig etter domstolsloven §176, da den "meddelelse om, at skriftet kan hentes ...", som ble lagt i postkassen på debitors bolig, ikke gav tilstrekkelig klar beskjed om at det dreide seg om en konkursbegjæring. Det må antas at domstolsloven §176 stiller krav om at det skal orienteres om hva slags skrift som kan hentes. Slik orientering er særlig viktig ved innkalling til konkursåpningsmøte. Det er ingen tvil om at det skriftet som kunne hentes på hovedstevnevitnes kontor, innkallingen som siteres nedenfor av mindretallet, gav klar nok beskjed. Men meddelelsen i postkassen ga dårlig veiledning.
Meddelelsen, kopi til kjæremålserklæringen, har overskriften "forkynnelse". Den gir uttrykk for at "omstående dokument", "i sak med Skattefogden i Buskerud" etter to dager kan hentes hos Hovedstevnevitnet, og at "Saken" er berammet til torsdag 5. august 1993 "i Hokksund". Det er således ikke nevnt at møtestedet er en domstol.
På omstående side er det to kolonner med avkrysningsfelt. Den ene kolonnen har overskriften "DOKUMENTET:". Her er det krysset av for "innkalling av part til personlig møte". Forøvrig finnes her bl.a. alternativene "Melding om skilsmisse" og "Konkursvarsel" som ikke er benyttet. Noe alternativ for konkursåpning finnes ikke.
Den andre kolonnen har ingen overskrift. Den inneholder alternativer som Oslo byrett, Eidsivating lagmannsrett, m.v. Her er det krysset av i et åpent felt som er fylt ut med "Skattefogden i Buskerud". Skattefogden fremtrer her således som et møtested.
Når det dreier seg om noe så viktig som innkalling til konkursåpningsmøte, må det etter flertallets syn kreves at meddelelsen er meget klarere for at forkynnelsen skal bli lovlig etter domstolsloven §176.
Når tvistemålsloven §90 ikke kan anvendes, kan ikke flertallet se at det er mulighet for å tillegge uaktsomheten en slik betydning som gjort av mindretallet. Uaktsomheten kan ikke føre til at forkynnelsen blir lovlig. Domstolsloven har ingen bestemmelse om at uaktsomhet kan tillegges en slik betydning, tilsvarende det at en forkynnelse etter §183 kan bli lovlig om skriftet er kommet frem tilfeldig.
Flertallet ser likevel ikke bort fra at meddelelsen i postkassen, sammen med opplysninger debitor hadde fått på tilfeldig vis, sett i sammenheng kan bli en "meddelelse" om "skriftet" etter domstolsloven §176. Det må da kreves at det er blitt slik innen to dager før rettsmøtet, jf konkursloven §70 tredje ledd, og at det ikke senere er skjedd noe som svekker forståelsen.
Når meddelelsen var så uklar, må man innrømme debitor et spillerum for misforståelser. Det som feller ham etter mindretallets oppfatning, er såvidt sees i det alt vesentlige bygget på hans egne innrømmelser gjennom fremstillingen i kjæremålet. Det som fremgår herav, med korreksjon i senere prosesskrift, er følgende:
Olufsens tidligere kone gjorde ham 2. august om ettermiddagen oppmerksom på at en lensmannsfullmektig hadde vært hjemme hos henne med "en konkursinnkalling".
I telefon med lensmannskontoret fikk Olufsen "dernest" vite at saken var sendt i retur til skifteretten da det ikke var lykkes å forkynne den.
Han hadde funnet ovennevnte meddelelse i postkassen. Denne burde etter flertallets oppfatning, hvis han hadde lest den litt nøyere, nærmest ha gitt ham inntrykk av at han var innkalt til et personlig møte hos Skattefogden i Buskerud, på Hokksund 5. august 1993 kl. 09.00.
Den 3. august ringte hans rådgiver til hovedstevnevitnet og fikk vite at det lå "et brev" til Olufsen til avhenting der.
Etter flertallets syn blir dette for vagt til å danne en "meddelelse" etter domstolsloven §176 om innkalling til møte for konkursåpning. Hans kone hadde riktignok brukt uttrykket "konkursinnkalling", men dette brukt i en muntlig samtale, sammenholdt med et dokument som gav inntrykk av at han var innkalt til et møte hos Skattefogden, kan ikke være tilstrekkelig. Man må bl.a. ta hensyn til at en ikke-jurist kan tenke seg muligheten for andre slags møter enn de som vanligvis er gjenstand for forkynnelse. Hvis han på noe tidspunkt forstod at det dreide seg om et konkursåpningsmøte, kan han ut fra samtalen med lensmannskontoret ha antatt at møteberammelsen var oppgitt for denne gang og at brevet hos hovedstevnevitnet gjaldt noe annet. En slik antagelse gir ikke grunnlag for noen alvorlig bebreidelse.
Lagmannsrettens mindretall, dommer Austbø, finner at kjæremålet ikke bør gis medhold. Etter konkursloven §70 skal konkursbegjæringen og innkalling til rettsmøtet til behandling av begjæringen forkynnes for skyldneren - selskapet ved styrets formann Olufsen - men minst to dagers varsel. domstolsloven §160 foreskriver at kopi av det skriv som skal forkynnes, skal leveres til - eller stilles til rådighet for - den det skal forkynnes for.
I skifterettens saksdokumenter oversendt lagmannsretten ligger et skrift med blant annet følgende tekst:
Hovedstevnevitnet i Oslo, Økernveien 11, 0653 Oslo
Sak nr. 93-00563 S: skattefogden i Buskerud - Electrical Consulting Engineer A/S.
Vedlagte konkursbegjæring er mottatt 26. juli 1993.
Innkalling:
Partene innkalles med dette til rettsmøte i skifteretten torsdag 5. august 1993 kl. 09.00 på sorenskriverkontoret, Hokksund.
Uteblir saksøkte, kan saken bli avgjort på grunnlag av saksøkerens fremstilling og konkurs kan bli åpnet.
Saksøkte bes medta de dokumenter begjæringen måtte foranledige.
Eiker, Modum og Sigdal skifterett, 30. juli 1993 Eva Øen Hansen bem.
Sendes i to likelydende eksemplarer til Hovedstevnevitnet i Oslo, idet en ber konkursbegjæringen sammen med denne innkalling til rettsmøtet forkynt for saksøkte personlig, Electrical Consulting Engineer AS, v/styreformann Lauritz W. Olufsen, Beddingen 20, 0250 Oslo.
Kopi: Skattefogden i Buskerud, Postboks 144, 3001 Drammen.
På dette skriftet har hovedstevnevitnet gitt påtegning om at dette dokumentet ble lovlig forkynt for Electrical Consulting Engineer AS v/styreformannen Lauritz W. Olufsen i bolig, Beddingen 20 den 30. juli 1993 kl. 14.50. Det heter videre i påtegningen at da døren var låst ble det i postkassen - i lukket omslag - lagt en melding om saken og meddelt at gjenpart av dokumentet kan hentes i hovedstevnevitnets kontor.
Denne forkynnelseshandlingen er ikke nevnt - eller vesentlig annerledes forklart - i kjæremålserklæringen. Den er imidlertid bekreftet i den kjærende parts prosesskrift av 7. september 1993, hvor det er opplyst at Olufsen på grunn av fravær først hentet posten mandag 2. august.
Den melding som hovedstevnevitnet la i postkassen, er benevnt "forkynnelse". Ved kryss på blanketten gis opplysning om at dokument i en sak mellom Electrical Consulting Engineer AS v/styreformann Lauritz W. Olufsen og Skattefogden i Buskerud, er forsøkt levert Olufsen personlig og kan hentes etter to dager hos hovedstevnevitnet på oppgitt adresse. Videre fremgår det av de avsatte kryss at det dreier seg om innkalling av part personlig til møte og at saken er berammet til torsdag den 5/8 1993 kl. 9.00 i Hokksund. Det står i blanketten at eventuelle spørsmål kan stilles til vedkommende rettskontor.
Blanketten som ble lagt i postkassen, er ikke godt utformet. Dette stiller krav til utfyllingen, slik at den melding som etterlates gir opplysning om det som "ellers er nødvendig for å betegne skriftet, jf domstolloven §163." I dette tilfellet skulle to dokumenter, innkallingen til rettsmøtet og konkursbegjæringen forkynnes. I denne henseende er forkynnelseshandlingen unøyaktig. Imidlertid er det opplyst i kjæremålserklæringen at Olufsen mandag den 2. august i telefon fra sin tidligere ektefelle fikk opplyst at en lensmannsfullmektig hadde vært hjemme hos henne med en konkursinnkalling. Som følge av dette, ringte Olufsen Nedre Eiker lensmannskontor og fikk opplyst at det gjaldt et konkursmøte ved Eiker, Modum og Sigdal skifterett den 5. august 1993, begjært av Skattefogden i Buskerud. Han fikk videre opplyst at da det ikke hadde lykkes å få innkallingen forkynt, hadde lensmannskontoret returnert saken til skifteretten.
På denne bakgrunn finner mindretallet at Olufsen måtte forstå at de dokumentene hovedstevnevitnet hadde forsøkt å overlevere, gjaldt innkalling til det samme konkursmøtet som var forsøkt forkynt på hans tidligere bopel i Nedre Eiker. Var han i tvil om dette, hadde han oppfordring til å følge anvisningen på meldingsblanketten om å rette spørsmål til retten. Situasjonen i denne saken er således en annen enn den som er referert i Rt-1988-1024. De opplysninger Olufsen hadde fått, tilsier at det var grovt uaktsomt av ham å unnlate å fremskaffe de dokumenter som var forsøkt overlevert til ham. Slik saken er opplyst, legger mindretallet til grunn at Olufsen forsto at forkynnelsen gjaldt innkallelse av ham til rettsmøtet for å behandle konkursbegjæring fra Skattefogden i Buskerud.
Forkynnelsen skjedde innen to-dagers fristen i konkursloven §70. Etter dette fyller forkynnelsen loven krav og skifterettens kjennelse bør etter mindretallets syn bli å stadfeste.
I samsvar med flertallets syn blir konkursåpningen å oppheve.
Lagmannsrettens finner enstemmig at saken har voldt slik tvil at saksomkostninger ikke blir å tilkjenne, jf tvistemålsloven §172 annet ledd, jf §180 annet ledd.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.