Rt-1988-1024
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-09 |
| Publisert: | Rt-1988-1024 (322-88) |
| Stikkord: | Konkurs, Forkynnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 360 K/1988, nr 215/1988 |
| Parter: | Harald Børresen (advokat Bjørn Bydal) mot 1 staten ved Finansdepartementet (advokat Tolle Stabell) 2 Harald Børresens konkursbo (advokat Ole Petter Breistøl). |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §169, §185, Tvistemålsloven (1915) §373, §382, §384, §90, Konkursloven (1984) §149, §383 |
Ved brev til Sandefjord skifterett av 4. juli 1988 begjærte skattefogden i Vestfold boet til Harald Zimmermann Børresen tatt under konkursbehandling.
Skifteretten berammet rettsmøte til behandling av spørsmålet om konkurs skulle åpnes til 14. juli 1988 kl 10. Innkallingen ble den 8. juli 1988 forkynt på Harald Børresens bopel. I hans fravær fant forkynnelsen sted for hans hustru.
Det må legges til grunn at hustruen ikke leverte innkallingen til sin mann, men brente opp papirene.
Under rettsmøtet den 14. juli uteble konkursdebitor. Skifteretten har i rettsboken bemerket at retten ikke var bekjent med at det forelå lovlig forfall for Børresen.
Sandefjord skifterett avsa deretter den 14. juli 1988 kjennelse med slik slutning:
Boet til Harald Zimmermann Børresen, Sandefjord tas under behandling som konkursbo"
Harald Børresen har påanket skifterettens kjennelse og har i ankeerklæringen lagt ned slik påstand:
"1. Sandefjord skifteretts kjennelse av 14. juli 1988 vedrørende konkursåpning i Harald Børresens bo, oppheves.
2. Harald Børresen tilkjennes fulle saksomkostninger."
Det gjøres fra den ankende parts side prinsipalt gjeldende at skifterettens kjennelse må oppheves på grunn av feil i saksbehandlingen. Harald Børresen hadde lovlig forfall da han uteble fra rettsmøtet i skifteretten, jf tvistemålsloven §90. Skifteretten har ikke fulgt påbudet i domstolsloven §185, og det kan ikke legges Børresens uaktsomhet til last.
Det gjøres videre gjeldende at Harald Børresen ikke er insolvent.
I sitt anketilsvar nedlegger boet ved bobestyreren ingen formell påstand. Det anføres imidlertid at skifteretten ikke hadde mulighet til å få kontakt med debitor for å forsikre seg om at innkallingen var kommet til hans kunnskap, da Børresen befant seg på ferie. Det pekes videre på at det tidligere har hendt at fru Børresen har ødelagt post til sin ektefelle, og vises til at debitor derfor har opprettet postboks. En lignende ordning kan det sies debitor også burde istandbragt for forkynnelser som han i den siste tid har mottatt mange av. Boet vil dog ikke ta stilling til om man i denne forbindelsen kan bebreide Børresen uaktsomhet.
Det hevdes videre fra boets side at den ankende part er insolvent.
Staten ved Finansdepartementet har i sitt anketilsvar sluttet seg til debitors anførsel om at han hadde lovlig forfall til rettsmøtet den 14. juli 1988. Det anføres at konkursrekvirenten under tvil er kommet til at spørsmålet om uaktsomhet ikke kan avgjøres i debitors disfavør. Staten har påstått skifterettens kjennelse opphevet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at skifterettens kjennelse må oppheves.
Innkallingen til rettsmøtet i skifteretten som var berammet til behandling av spørsmålet om det skulle åpnes konkurs, ble forkynt med lovlig varsel for debitors hustru på hans bopel. Forkynnelsen er lovlig etter domstolsloven §169.
Harald Børresen uteble fra rettsmøtet. Han var ikke gjort kjent med innkallingen. Da forkynnelsen ikke var foregått for debitor personlig, kommer domstolsloven §185 til anvendelse. Det er på det rene at det ikke er gjort forsøk på å underrette Børresen om forkynnelsen. I denne forbindelsen har den ankende part anført at han vel var på ferie, men var tilgjengelig over sin mobiltelefon som står oppført i telefonkatalogen.
Etter tvistemålsloven §90 må Harald Børresen etter dette sies å ha hatt lovlig forfall medmindre det skyldes uaktsomhet fra hans side at han ikke har fått vite om innkallingen. I likhet med Finansdepartementet finner kjæremålsutvalget at man ikke kan bebreide Børresen det som uaktsomhet at han ikke har fått istand en særordning for forkynnelser.
Skifterettens kjennelse blir etter dette å oppheve. Man viser til tvistemålsloven §384, annet ledd nr 6, jf §383, annet ledd og §373, første ledd nr 2, alt sammenholdt med konkursloven §149, første ledd.
Harald Børresen har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Da spørsmålet om debitor i forbindelse med forkynnelsen kan sies å ha utvist uaktsomhet, har frembudt atskillig tvil, finner kjæremålsutvalget at Harald Børresen må bære sine egne omkostninger ved behandlingen i kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.