LE-2001-665

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-04-12
Publisert:	LE-2001-00665
Stikkord:	Avtalerett, Garantirett, Ugyldighet, Bortfall
Sammendrag:
Saksgang:	Nedre Romerike herredsrett Nr 00-01608 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00665 A.
Parter:	Ankende part: Mack London (Prosessfullmektig: Advokat Jan Benj. Rødner). Ankemotpart: Aktuell Transport Service AS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Brodwal).
Forfatter:	Lagdommer Bernt Krohg. Kst. lagdommer/sorenskriver Arild Kjerschow. Tilkalt dommer, sorenskriver Elling Follestad
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §153, §174, §180, Avtaleloven (1918) §29, §33, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Kjøpsloven (1988) §29, §33, §7

Saken gjelder krav i henhold til en garanti den ankende part, Mack London, avga den 16.oktober 1999. Garantien ble avgitt til sikkerhet for krav ankemotparten, Aktuell Transport Service A/S (ATS), hadde mot Mack Londons selskap Filiokus Butikkdrift A/S (Filiokus). Selskapet drev import og engrossalg av barnetøy og det har senere gått konkurs.

ATS hadde i tiden frem til garantien ble avgitt utført spedisjons- og transportoppdrag for Filiokus. Filiokus hadde betalingsproblemer, og som ledd i et opplegg fra Mack Londons side for å få kreditt og fortsatte leveranser, ble ATS anmodet om å avgi en erklæring av fristilling av varepartier som ATS utøvde tilbakeholdsrett i. Den 4. oktober 1999 avga ATS på denne bakgrunn en erklæring til Gjensidige Bank AS om fristilling av varer. Fra erklæringen hitsettes:

Ang.: Fristilling av varepartier.

Jeg bekrefter at følgende varepartier som er i vår forvaring vil bli utlevert til Filiokus Butikkdrift AS så snart original Bill of Lading eller skriftlig fristilling fra Bank eller avsender er mottatt.

De åtte aktuelle leverandørene er deretter angitt. Det er enighet om at ATS med dette frafalt sin rett til å holde de aktuelle varepartiene tilbake for å sikre betaling.

Den 15. oktober trakk imidlertid ATS i brev til Gjensidige sin erklæring tilbake. I brevet het det:

På grund av nye informasjoner, og IKKE overholt avtale, sier jeg opp min bekreftelse av fristilling, datert den 04.10.1999.

Dette førte til en diskusjon mellom ATS på den ene side og London og banken på den annen side, og den 16. oktober 1999 avga London en garanti til ATS med denne ordlyd:

Undertegnede Mack London garanterer med dette personlig for et beløp inntil kr 200.000,- som vedrører:

1. Oppgjør Euroship/ATS for frakter, fortolling m.v.

2. Euroship/ATS skal holdes økonomisk skadefri for utlevering av varer fra Kinway, Hong Kong under BL nr. A/07/111OSL004.

Forutsetningene for denne garanti er at varepartier fra Choi Sing, Man Sun, Youngman og Fortune/Ningbo Yinxian Foreign Trade leveres til Filiokus Butikkdrift AS, Ulvenveien 92 A senest i morgen søndag 17.10.99 klokken 12.00.

Post 1 i garantien refererer seg til ATS sitt krav på oppgjør i forbindelse med oppdrag for Filiokus generelt, mens post 2 hadde sin bakgrunn i at ATS ved en anledning hadde levert varer til Filiokus uten mot Bill of Lading, slik at ATS hadde kommet i ansvar i forhold til leverandøren.

Varene som er nevnt i annet avsnitt i garantien ble levert til Filiokus søndag den 17. oktober ved to tilkjøringer. Det er enighet om at varene ved tilkjøring nr. 2 ble mottatt av Filiokus omkring kl. 1440, mens det er omstridt til hvilket tidspunkt bilen kom til Filiokus lager første gang.

ATS fikk ikke oppgjør for sine krav hos Filiokus, og heller ikke fra London personlig i henhold til garantien. Den 14. oktober 2000 tok ATS ut stevning for Nedre Romerike herredsrett og nedla påstand som at London skulle dømmes til å betale kr 200.000,- med tillegg av morarenter.

Den 7. juni 2001 avsa Nedre Romerike herredsrett dom med slik slutning:

1. Mack London skal innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betale kr 200.000,- kroner tohundre tusen - med slik rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrentelovens §3, første ledd, 1. pkt fra forfall 11.02.00 til betaling finner sted.

Oppfyllelsesfrist er to uker fra dommens forkynnelse.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Mack London har anket herredsrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder dommen i sin helhet og retter seg både mot bevisvurderingen og rettsanvendelsen. ATS har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt i kommunehuset i Lørenskog 22. januar 2002. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. De ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. ATS har for lagmannsretten lagt ned påstand om fullbyrdelsesdom for en del av garantibeløpet på kr 200.000,-, og om fastsettelsesdom for resten av beløpet, jf. nedenfor. For øvrig står saken for lagmannsretten i hovedsak i samme stilling som for herredsretten.

Mack London har i hovedsak gjort gjeldende:

Den avgitte garantierklæring er ugyldig etter avtaleloven §29, og iallfall etter avtaleloven §33. Erklæringen om fristilling som ATS avga 4. oktober var et nødvendig element i et samlet opplegg som medførte at Gjensidige ga kreditter og at leverandørene aksepterte at varepartiene ble levert til Filiokus. Da erklæringen om fristillingen ble trukket tilbake 15. oktober, var Filiokus allerede betydelig forsinket i forhold til levering til sine kunder. Tilbaketrekningen kom fullstendig overraskende og la et sterkt press på Filiokus og London. I denne situasjonen hadde ikke London andre muligheter enn å avgi garantien, for å få varene ut til kundene. Det er da uten betydning at det var London som foreslo denne løsningen. Tilbaketrekkingen av erklæringen om fristilling var rettsstridig. Det forelå ingen nye opplysninger av betydning. ATS var kjent med at banken hadde skaffet seg sikkerhet og at det kunne ta noe tid å få oppgjør. ATS fikk ingen ny informasjon mellom 4. og 15. oktober og hadde ikke kontakt med banken forut for tilbakekallet av erklæringen. Erklæringen var derfor ikke avgitt under bristende forutsetninger.

Under enhver omstendighet er garantien bortfalt. ATS leverte ikke varene innen den fristen som var satt i garantierklæringen. Etter analogi med kjøpsloven §7 må det legges til grunn at varene ikke kan anses levert før de var lastet av bilen og mottatt på lageret til Filiokus. Levering kan ikke anses skjedd før alle varene var mottatt på lageret.

Det er på det rene at bilen med de to siste varepartiene ankom ca kl. 1420 og at varene var ferdig losset først kl. 1440. Dessuten ankom ikke bilen med de to første varepartiene før ca kl. 1220 og de var ikke lastet av bilen før kl. 1240. London har anmerket tidspunktet for mottakelsen av de to partiene på ankomstmeldingene og fraktseddelen, og han gjorde sjåføren oppmerksom på at det var forsinkelsen som var årsaken til at han gjorde dette. Man kan ikke stole på bilens fartsskriver som viste at bilen ankom første gang kl. 1150. I garantiretten må frister tas på ordet. Det er ikke grunnlag for å operere med noe vesentlighetskrav som i kjøpsretten, slik herredsretten har gjort. jf. Smith, Garantikrav og garantistvern, 2. utg. s. 309-310. Forsinkelsen medførte at London ikke rakk pakkingen av varene til kundene sine som planlagt. Dette kom på toppen av allerede oppståtte forsinkelser og førte til at mange av kundene nektet å motta varer eller sendte dem i retur. Filiokus led derfor et betydelig tap som følge av at leveringsfristen ble oversittet. Eieren av ATS, Dag Aalerud, gjorde ikke nok for å følge opp sjåføren, slik at varepartiene kunne leveres innen fristen. Allerede kl. 1800 lørdag 16. oktober var det klart for Aalerud hva fristen var. Likevel purret ikke Aalerud sjåføren ut før søndag.

Når en garanti er avgitt med tidsfrist, faller den automatisk bort når tidsfristen er ute. Det er da ikke nødvendig med noen reklamasjon. Det er tilstrekkelig at garantisten gjør oppmerksom på forholdet. Det gjorde London ved å påføre tidspunktet for mottagelsen på ankomstmeldingene og fraktbrevet i forbindelse med at han kvitterte for mottagelsen. London reklamerte dessuten i den første kontakten mellom partene i januar 2000.

Subsidiært bestrides det at ATS kan få dom for at London er ansvarlig for et eventuelt krav fra Kinway. ATS har forsøkt å dokumentere at Kinway vil gjøre dette kravet gjeldende uten å lykkes. Kinway har høyst sannsynlig fått dekket sitt tap gjennom sitt forsikringsselskap. Det er helt usannsynlig at dette kravet vil bli fremmet nå, uten eventuelt på direkte oppfordring fra ATS. ATS har derfor ikke rettslig interesse i en fastsettelsesdom nå.

Til ankemotpartens rentekrav i påstandens punkt 1 bemerkes at utgangspunktet for renteberegningen må være 1 måned etter påkrav. Påkrav skjedde først ved brev 5. juni 2000.

Mack London har lagt ned slik påstand:

1. Mack London frifinnes.

2. Saksøker dømmes til å erstatte Mack Londons omkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av lovens rente fra 14 dager etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Aktuell Transport Service AS (ATS) har i hovedsak gjort gjeldende:

Når retten skal ta stilling til de spørsmål saken reiser, bør det tillegges betydning at London var eneeier og enestyre i Filiokus. Bostyrets innberetning viser at det skjedde en sammenblanding av Filiokus og Londons nye personlige selskap.

Garantien er ikke ugyldig. Utgangspunktet var at ATS hadde tilbakeholdsrett for sine krav mot Filiokus, jf. Rt-1973-967. Erklæringen om fristilling innebar at ATS ga midlertidig avkall på tilbakeholdsretten. ATS kunne når som helst trekke erklæringen tilbake for ikke leverte varer, iallfall så langt banken ikke hadde handlet i tillit til erklæringen. Erklæringen ble avgitt fordi London ga uttrykk for at dette var eneste måten ATS kunne få oppgjør på, og at det ville komme penger når varepartiene var levert og videresolgt.

Grunnen til at erklæringen om fristilling ble tilbakekalt, var at ATS tok kontakt med banken og fikk opplyst at det ikke ville bli noe igjen til ATS i forbindelse med videresalg av varepartiene, fordi banken hadde sikkerhet i fordringene og varelageret til Filiokus. ATS følte seg derfor ført bak lyset. Dette, i tillegg til at Filiokus ikke hadde betalt fakturaer for tidligere oppdrag, til tross for flere purringer, gjør at det ikke var illojalt eller urimelig å be om garantistillelse. Ordningen ble for øvrig avtalt med advokat Rødner som opptrådte på vegne av London. Det ble den gang, dvs den 16. oktober, ikke hevdet at tilbakekallet av fristillingen var rettsstridig.

Garantien har ikke falt bort. Det avgjørende er hvordan partene har oppfattet fristen. Dag Aalerud i ATS oppfattet ikke fristen slik at alt skulle være levert innen kl. 1200. Første del av leveransen fant i følge fartskriveren sted før kl. 1200 og det må være tilstrekkelig. Det er utidig å påstå eller antyde at ATS har tuklet med fartsskriveren. Dessuten må man, som herredsretten har lagt til grunn, operere med et vesentlighetskrav. Ved vurderingen må det legges vekt på om fristoversittelsen har hatt negative konsekvenser for London. Det er en helt urimelig og udokumentert påstand at fristoversittelsen hadde slike voldsomme konsekvenser som London sier.

Under enhver omstendighet burde London ha påberopt seg fristoversittelsen langt tidligere. Angivelsene av klokkeslettene for mottagelse av varene kan ikke oppfattes som reklamasjon.

Når det gjelder kravet på fastsettelsesdom i påstandens punkt 2 er det en realitet at ATS har utlevert varer til Filiokus uten at betingelsene for dette var oppfylt, slik at ATS har kommet i ansvar i forhold til Kinway. Kinways krav er heller ikke foreldet. Dette må være tilstrekkelig til å fastslå ansvar for London i henhold til garantien.

ATS er enig i at rentene løper fra en måned etter påkrav den 5. juni 2000.

ATS har lagt ned slik påstand:

1. Mack London betaler til Aktuell Transport Service AS kr 147.374,- tillagt lovens forsinkelsesrente fra 11.02.00 til betaling finner sted.

2. Mack London er ansvarlig overfor Aktuell Transport Service AS i henhold til garanti datert 16.10.99 for krav som Kinway Garment Ltd måtte rette mot Aktuell Transport Service AS med grunnlag i utlevering av vareparti BL nr A/07/111OSL/004 via Euro Box Line, dog begrenset oppad til 52.626.

3. Ankemotparten tilkjennes saksomkostningene for herredsretten tillagt morarenter fra forkynnelse av denne og saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

1. Garantiens gyldighet.

Ved vurderingen av om garantierklæringen er ugyldig er det av betydning å ta stilling til om tilbakekallet av erklæringen om fristilling var rettmessig. I brevet av 15. oktober er tilbakekallet, slik lagmannsretten oppfatter det, begrunnet med at ATS hadde fått ny informasjon og at tidligere avtale ikke var overholdt. Med at tidligere avtale ikke var overholdt ble det siktet til at London ikke hadde betalt tidligere gjeld, til tross for at dette var lovet.

Lagmannsretten antar at ATS ikke hadde adgang til å fragå erklæringen, med mindre ATS fikk nye opplysninger av betydning etter at fristillingserklæringen var avgitt og forut for tilbakekallet. I såfall er erklæringen av 4. oktober avgitt under bristende forutsetninger. Det forhold at London ikke hadde overholdt tidligere betalingsløfter var ikke nytt, og kunne ikke i seg selv gi grunnlag for tilbakekall.

Lagmannsretten legger til grunn at erklæringen om fristilling ble avgitt etter påtrykk fra London og Gjensidige Bank, og at avgivelsen av erklæringen var av sentral betydning for videre drift av Filiokus. Det må videre anses på det rene at bakgrunnen for at ATS sa seg villig til å avgi erklæringen, var at ATS oppfattet situasjonen dithen at dette var nødvendig for å få oppgjør for sine fordringer. London har ikke bestridt at han overfor ATS fremhevet dette.

Partene har forklart seg forskjellig om hvorvidt ATS fikk nye opplysninger i tiden mellom erklæringen og tilbakekallet av den, herunder om ATS v/ daværende direktør Roy Løken var i kontakt med banken i dette tidsrommet. Lagmannsretten finner ikke grunn til å betvile Løkens forklaring om at han tok kontakt med banken, og at han der fikk opplyst at banken hadde slik sikkerhet at det var høyst usikkert om de forestående leveransene ville føre til at ATS fikk noe oppgjør. I følge Dag Aalerud var også dette den beskjeden han fikk av Løken i forbindelse med tilbakekallet 15. oktober.

London har forklart at ATS forut for erklæringen av 4. oktober var kjent med situasjonen, herunder at banken hadde pantesikkerhet for sin kreditt. Dessuten ville de forestående leveransene gi et betydelig overskudd etter at banken hadde fått sitt.

Lagmannsretten legger til grunn at London forut for fristillingen har uttrykt seg slik at ATS måtte få forståelsen av at ATS iallfall ville få deloppgjør i forbindelse med salg av de aktuelle varepartiene. Noe tilsvarende har London gitt uttrykk for i telefaks til Løken 15. oktober.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at ATS den 15. oktober fikk vite at banken vurderte mulighetene for at ATS skulle få oppgjør som dårlige, og betydelig dårligere enn London hadde gitt uttrykk for. Det er naturlig at ATS i den foreliggende situasjon festet størst lit til bankens vurdering. Det er heller ikke opplyst at London i den diskusjonen som oppsto i forbindelse med tilbakekallet, ga konkrete opplysninger om den økonomiske situasjon i Filiokus som var egnet til å avkrefte det inntrykk samtalen med banken hadde etterlatt. Således inneholder ikke Londons telefaks til Løken av 15. oktober nærmere opplysninger i så måte. Det har heller ikke fremkommet noe som tilsier at London og/eller hans advokat protesterte på tilbakekallets gyldighet under kontakten mellom partene den 16. oktober.

På denne bakgrunn har lagmannsretten under noen tvil kommet til at ATS hadde fått slike nye opplysninger som gjorde at tilbakekallet var rettmessig.

Det er ingen grunn til å betvile at tilbakekallet satte London i en vanskelig situasjon, ettersom det innebar at forutsetningene for bankens kreditt og avtalen med leverandørene ikke lenger var til stede. Lagmannsretten legger derfor til grunn at London for sin fortsatte drift av Filiokus var helt avhengig av å komme til en ordning med ATS, som gjorde at ATS kunne akseptere fortsatt fristilling. Slik sett hadde neppe London noe annet valg enn å gå inn med en personlig garanti. Dette ble likevel gjort etter en selvstendig vurdering i samråd med advokat.

Siden tilbakekallet må anses rettmessig, finner lagmannsretten på denne bakgrunn at garantierklæringen ikke er ugyldig verken etter §29 eller §33 i avtaleloven.

2. Er garantien bortfalt?

Lagmannsretten legger til grunn at bilen med de to første varepartiene ankom lageret til Filiokus kl. 1150 og at disse varene ble lastet inn på lageret i tidsrommet frem til ca kl. 1210. London kan åpenbart ikke høres med at ATS hadde tuklet med bilens fartsskriver. Det er ingen grunn til å anta at ikke fartsskriveren viste riktig tid.

Når det gjelder de to andre varepartiene er det enighet om at disse ble losset i tidsrommet fra kl. 1420 til kl. 1440.

Om garantien skal anses bortfalt, beror på hvordan fristen skal forstås og eventuelt på om London har mistet retten til å gjøre en eventuell fristoversittelse gjeldende.

Hvorvidt fristen i garantien var utløpt må avgjøres etter en konkret tolkning på grunnlag av garantiens ordlyd, partenes forutsetninger og forholdene ellers. Obligasjonsrettslige regler gir i dette tilfellet ingen veiledning.

Garantiens ordlyd kan tale for at samtlige partier skulle være levert kl. 1200. I erklæringen heter det at leveringen skal finne sted «senest» kl 12.00, og alle de 4 varepartiene er regnet opp i tilknytning til denne formuleringen. London har forklart at dette måtte oppfattes som en absolutt siste frist og at levering senere enn dette ville medføre at varene ville komme for sent til kundene. Han har anført at han ikke kunne begynne ompakkingen før alle varepartiene hadde kommet på lageret.

Dag Aalerud forklarte at han ikke kjente til hvor store varemengder det var tale om, og om det ville bli nødvendig med en eller flere kjøringer. Siden leveringen skulle skje på en søndag, og garantierklæringen først var klar sent lørdag ettermiddag, hadde han sagt til advokat Rødner, som altså deltok i forhandlingene om garantien, at bilen ikke kunne være der før kl. 12. Til det hadde Rødner svart at det var vel rimelig, siden det var søndag. Det hadde ikke blitt sagt noe mer om dette, Aalerud hadde derfor bare oppfattet det slik at bilen måtte være der før kl. 1200.

For lagmannsretten fremstår det som lite sannsynlig at ikke London skulle kunne bruke tiden mellom de to kjøringene til å sortere og delvis å pakke. Det er heller ikke ført bevis som er egnet til å underbygge anførselen. Under enhver omstendighet må dette ha vært vanskelig å innse for ATS, med mindre det hadde vært gjort uttrykkelig oppmerksom på det.

London har videre forklart at forsinkelsen førte til at han ikke fikk pakket ferdig i tide og at dette påførte ham et stort tap ved at mange av kundene nektet å motta varene eller leverte dem i retur. Denne anførsel er heller ikke forsøkt sannsynliggjort gjennom bevisførsel, og den har etter lagmannsrettens mening ikke formodningen for seg. London hadde etter det opplyste ingen til å hjelpe seg i arbeidet. Mye taler for at han ville ha sikret seg hjelp, dersom han på dette tidspunkt virkelig mente at tidsrammene var så kritiske som han nå har forklart. På denne bakgrunn kan det ikke anses bevist at London, da han avga erklæringen, mente at garantien skulle falle bort dersom ikke alle varene hadde kommet inn på lageret innen det fastsatte klokkeslett.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at fristen må anses overholdt ved at leveringen var påbegynt ved 12-tiden.

Lagmannsretten finner dessuten at London ikke kan gjøre gjeldende at garantien er bortfalt, når han rent faktisk mottok varene. Det var åpenbart for London at levering var betinget av hans personlige garanti. Videre skjedde leveringen i dette tilfelle på et tidspunkt som han måtte forstå at ATS anså som tidsnok i forhold til garantien. London har således ved å motta varene uten å gi ATS noe klart varsel om at han anså garantien bortfalt, avskåret ATS muligheten for å påberope seg tilbakeholdsrett. Londons angivelse av klokkeslett på ankomstmeldingene og fraktbrevet kan ikke anses som noe slikt varsel.

London kan etter dette ikke få medhold i at garantien ikke kan gjøres gjeldende overfor ham.

3. Hvilke krav dekker garantien? Fullbyrdelsesdom og fastsettelsesdom.

Når det gjelder punkt 1 i påstanden til ATS, er det enighet om beløpets størrelse. Lagmannsretten går derfor ikke inn på hvordan dette fremkommer. Kravet er forfalt og partene er enige om at renter skal regnes fra 5. juli 2000, selv om ATS ikke har utformet punkt 1 i sin påstand i samsvar med dette. Lagmannsretten legger dette til grunn.

Når det gjelder påstandens punkt 2, finner lagmannsretten at ATS har rettslig interesse i å få dom for at garantien fra Mack London også dekker tap ATS måtte bli påført som følge av eventuell pågang fra Kinway. At ATS i sin tid kom i ansvar overfor Kinway ved å utlevere varer til Filiokus uten å få forevist Bill of Lading, er på det rene. Det er ingen konkrete holdepunkter for at kravet er bortfalt eller ikke vil bli gjort gjeldende mot ATS. Beløpsmessig er det imidlertid nødvendig å avgrense ansvaret under garantien til det som gjenstår av garantibeløpet etter at postene under påstandens punkt 1 er dekket. Partene er enige om at dette utgjør 52.626 kroner, som altså er det maksimale ATS kan kreve dekket av Mack London i en eventuell regressomgang.

4. Saksomkostninger.

I herredsretten ble det avsagt fullbyrdelsesdom for hele garantibeløpet i henhold til påstanden. Siden Kinway ikke til nå har fremsatt noe krav mot ATS, og ATS heller ikke har betalt noe til Kinway, er imidlertid garantiansvaret knyttet til dette kravet ennå ikke forfalt, jf. Rt-1989-1040. ATS har på denne bakgrunn ikke opprettholdt kravet om at det skal avsies fullbyrdelsesdom på dette punkt for lagmannsretten, men i stedet endret påstanden til å gjelde et krav om fastsettelsesdom.

Anken har etter dette ikke vært forgjeves. Saksomkostningsspørsmålet skal da etter tvistemålsloven §180 annet ledd avgjøres etter samme lovs §174. Lagmannsretten finner at de vesentlige utgiftene ved saken kan tilskrives de tvistepunkter hvor London har tapt saken, jf. §174 annet ledd i.f., og at han derfor bør erstatte motpartens saksomkostninger delvis både for herredsretten og lagmannsretten. Advokat Brodwall krevde for herredsretten kr 24.150,-, hvorav kr 19.950,- i salær. For lagmannsretten har han krevd kr 25.000,- i salær. Lagmannsretten legger omkostningsoppgavene til grunn og fastsetter skjønnsmessig saksomkostningsansvaret til kr.30.000,- for begge retter.

Dommen er enstemmig. Den blir avsagt etter sirkulasjon, jf. tvistemålsloven §153 første ledd annet og tredje punktum. Retten beklager at domsavsigelsen er blitt forsinket.

Domsslutning:

1. Mack London betaler til Aktuell Transport Service AS 147.374 - etthundreogførtisjutusentrehundreogsyttifire - kroner, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, første punktum fra 5. juli 2000 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

2. Mack London er ansvarlig for tap begrenset oppad til 52.626 - femtitotusensekshundreogtjueseks kroner - som Aktuell Transport Service AS måtte lide ved at Kinway Garment Ltd retter krav mot Aktuell Transport Service AS vedrørende vareparti BL nr. A/07/111OSL/004.

3. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Mack London til Aktuell Transport Service AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom 30.000 - trettitusen - kroner.