LG-1994-796
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-24 |
| Publisert: | LG-1994-00796 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnhordland herredsrett Nr. 94-00120 C - Gulating lagmannsrett LG-1994-00796 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Erik O. Melkeraaen (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Skeie, Norheimsund). Kjæremotpart: 1. Torolf Hasselquist 2. Erling Bendiksen (Prosessfullmektig: Advokat Lodve Kvamme, Haugesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Lunde, Lagdommer Selvik, Lagdommer Eftestøl |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §20, Dekningsloven (1984) §2-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-13, Tvistemålsloven (1915) §172, §399, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §65, §14, §47, §7-12 |
År 1994 den 24. august ble av Gulating lagmannsrett i Kjæremålsak nr. 94-00796 avsagt slik Kjennelse :
Saken gjelder eventuell avvisning av begjæring om tvangsalg i det det hevdes at vilkårene etter tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 første ledd ikke er tilstede for den utleggsforretning som ligger til grunn som tvangsgrunnlag for begjæringen. Begjæringen gjelder eiendommene gnr. 69 bnr. 37 og gnr. 69 bnr. 68. Det er tvist vedrørende gnr. 69 bnr. 68 i det det hevdes at rette eier er Erling Bendiksen, og at utlegg ikke skulle vært tatt i denne eiendom selv om grunnboken utpekte Torolf Hasselquist som eier.
Sunnhordland namsrett avsa 15. april kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen avvises så langt angår gnr. 69, bnr. 68."
Erik O. Melkeraaen har erklært kjæremål mot namsrettens kjennelse i det det hevdes at kjennelsen bygger på uriktig rettsanvendelse. Torolf Hasselquist har tatt til motmæle. Etter at kjæremålssakens dokumenter innkom lagmannsretten, har en funnet det riktig å forkynne kjæremålet også for Erling Bendiksen som påstått eier av den faste eiendom, jfr tvistemålsloven §399 annet ledd. Bendiksen, som ikke var inndradd som part for namsrettens behandling, har inngitt tilsvar til kjæremålet for lagmannsretten.
Om saksforholdet og partenes anførsler for Sunnhordland namsrett vises til namsrettens rettsbok.
Kjærende part, Erik O. Melkeraaen, ved advokat Gunnar Skeie, har i hovedtrekk anført at namsretten har anvendt tvangsloven §7-13 uriktig i det det nettopp fremgår av denne regel at utlegg skal tas i realregistrerte aktiva hvor saksøkte er registrerte eier. §7-13 første ledd kan vanskelig fortolkes slik at regelen gjør unntak for de alminnelige rettsvernsregler i tinglysingsloven §20. Tvangsloven suppleres av de alminnelige rettsvernsregler, jfr kommentarutgaven fra 1992 304. Erling Bendiksen har ikke skaffet seg rettsvern for sin påståtte eiendomsrett, og hans rett må da stå tilbake for konkurrerende erverv.
Det nedlegges slik påstand:
"Begjæringen om tvangsdekning av gnr. 69 bnr. 68 i Sveio fremmes.
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr 3000,-."
Kjæremotpartene, Torolf Hasselquist og Erling Bendiksen, ved advokat Lodve Kvamme, har i hovedtrekk anført: Det følger av tvangsloven §7-13 at utlegg kan tas i realregistrert formuesgode med mindre det sannsynliggjøres at en annen enn den realregisteret utpeker som hjemmelsinnhaver er eier av formuesgodet/eiendommen. Utlegg ble tatt uten at saksøkte var tilstede og uten at han ble forespurt om eierforholdene til gnr. 69 bnr. 68. Nausteiendommen ble de facto overført Erling Bendiksen i 1988. Selve utskillingen skjedde høsten 1987 hvor 3 nausttomter ble utskilt og de fikk bnr. 68, 69 og 70. Erling Bendiksen kjøpte bnr. 68 for kr 15000,- (han er svoger til Torolf Hasselquist), mens de to øvrige naustetomter ble solgt for kr 50000,- hver. Erling Bendiksen søkte Sveio Bygningsråd om tillatelse til å oppføre naust på vegne av seg selv og de to øvrige eiere. Erling Bendiksen er snekker av yrke. Bnr. 69 og bnr. 70 ble overskjøtet på vanlig måte, i det disse salg var til utenforstående tredjemenn. Erling Bendiksen skulle selv ordne med tinglysing av skjøte, men utsatte dette. Han var ukjent med utleggesforretningen og behandlingen i namsrett og lagmannsrett inntil kjæremålet ble forkynt fra lagmannsretten 27. juli 1994. Byggesakspapirene og fremlagt kvittering viser at han har kjøpt og bebygget bnr. 68, og at han følgelig også eier tomten, selv om den formelle overskjøting ikke har funnet sted.
Det nedlegges slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Erik O. Melkeråen til Torolf Hasselquist kr 2500,- kronertotusenfemhundre - med en oppfyllelsesfrist på 14 - fjorten - dager."
Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn namsretten i det begjæring om tvangsdekning tillates fremmet. Et grunnvilkår for kreditorbeslag er at formuesgodet tilhører debitor, jfr dekningsloven §2-2. Kreditor kan ikke søke dekning for debitors gjeld i formuesgoder som tilhører andre. For at utlegg skal kunne tas må bl.a. vilkårene i tvangsloven §7-13 oppfylles. Tvangsloven §7-13 første ledd stiller som vilkår for utlegg at det ikke sannsynliggjøres at annen enn den det søkes utlegg hos er eier, dette gjelder og ved realregistrert formuesgode. Det fremheves i forarbeidene til loven at dette er en presumsjonsregel, hvor namsmannen må legge til grunn eiendomsforholdet slik det fremtrer om ikke annet kan sannsynliggjøres. Regelen er dog neppe ment å skulle endre de alminnelige rettsvernsregler som bl.a. følger av tinglysingsloven §20. I utkast til Odelstingsproposisjon som Ot.prp.nr.65 (1990-91) bygger på, og hvor tvangsloven §7-12 første ledd tilsvarer tvangsloven §7-13 første ledd, er dette nærmere utdypet. På side 148/149 i utkastet gis et eksempel i forbindelse med løsøre som viser at en ikke ved den nye tvangslov har ment å endre på de vanlige rettsvernsregler: "Ettersom en overdragelse av slike formuesgoder ikke har rettsvern overfor overdragerens kreditorer uten at gjenstanden er overlevert, kan formuesgodet ikke ved bevisreglene i §7-12 unndras kreditorenes beslag." Det fremheves videre at etter bestemmelsens annet punktum skal gjelde tilsvarende presumsjon ved tvil om eiendomsretten til bl.a. fast eiendom, atkomstdokumenter o.l., og: "Denne bestemmelsen, som er uten parallell i tvangsfullbyrdelsesloven §65 eller andre paragrafer i loven, lar altså det som er registrert eller meldt om eierforholdet, være avgjørende." For å oppnå rettsvern for erverv av fast eiendom er tinglysing nødvendig, jfr tinglysingsloven §20. Erling Bendiksen har ikke søkt å tinglyse sitt erverv, det til tross for at det var klart forutsatt, slik det er opplyst, at han skulle sørge for det selv.
Tvangsloven §7-13 første ledd bygger på den tidligere tvangsfullbyrdelsesloven §65, men nå med den presisering at regelen og gjelder bl.a. for realregistrert formuesgode. For §65 fant en det unødvendig å ta med henvisning til fast eiendom i det en antok at tinglysingsreglene ville gi tilstrekkelig veiledning. Om §65 kan vises til Alten, Tvangsloven med kommentar tredje utgave hvor det vedrørende fast eiendom uttales: "Har saksøkte grunnbokshjemmel som eier (tinglysingsloven §14), kan hans kreditor i regelen kreve å få utlegg i eiendommen, liksom den også kan inndras i hans konkursbo. Dette er så vel i teori som i praksis antatt å gjelde også når eiendommen besittes av en tredjemann, og selv om det er helt på det rene og saksøkeren bekjent at saksøkte lovlig har overdratt eiendomsretten til besitteren."
Om selve det faktiske forhold i saken legger lagmannsretten til grunn at Erling Bendiksen har oppført det på tomten stående naust, og at han er eier av dette. Vedrørende naustetomten, legger lagmannsretten til grunn at denne ble solgt til Bendiksen på samme tid som de to øvrige naustetomtene ble utskilt og solgt. Riktignok har ikke Bendiksen fremlagt hverken kjøpekontrakt eller skjøte, kun en kvittering som viser at noe av kjøpesummen er betalt. Men dette sammen med den dokumentasjon, særlig den approberte byggetegning hvor Bendiksens navn figurerer på samme måte som de øvrige eierne, viser nok at Bendiksen har ervervet naustetomten etter avtale. Riktignok fremstår omstendighetene og vederlaget som at det her er gjort et gavesalg, men det endrer ikke på vurderingen i så måte.
Som nevnt har imidlertid ikke Bendiksen skaffet seg rettsvern for sitt erverv og kunne da ikke motsette seg at det tas utlegg i naustetomten med den konsekvens at begjæring om tvangssalg senere fremmes. I denne forbindelse vises til Rt-1988-1327 på 1331 hvor Høyesterett bemerker vedrørende konsekvensene av at sikringsakt ikke er gjennomført, uttalelsene gjelder gavedisposisjon og forhold til omstøtelsesregler, men må antas å ha generell betydning for konsekvensene ved manglende rettsvern: "Ved overføring av fast eiendom kreves tinglysing, jfr. nevnte tinglysingslov §47 og ved løsøre kreves etter sikker rettsoppfatning at gjenstanden bringes ut av avhenderens - debitors - besittelse. Disse vilkår skal sikre notoriteten og er oppstilt for å ramme illojale eller tvilsomme disposisjoner fra debitors side overfor kreditorene når hans økonomi svikter. Men vilkårene gjelder generelt, også for uklanderlige disposisjoner. Derved unngås tvil og prosedyre om hvilke disposisjoner som er reelle og lojale og hvilke som er tvilsomme. Det kan virke hardt, men er blitt ansett nødvendig."
Begjæring om tvangsdekning blir etter dette å fremme. Lagmannsretten har med dette ikke tatt stilling til hva utlegget omfatter. Likevel synes det klart for lagmannsretten at naustet er oppført og eiet av Bendiksen og at utlegg ikke uten videre omfatter dette, en bygning Hasselquist aldri har eiet.
Det presiseres forøvrig at lagmannsretten, når den nå tillater begjæringen fremmet, har ikke hatt foranledning til å vurdere om de øvrige vilkår for fremme av begjæring om tvangsdekning er tilstede.
Kjæremålet har ført frem og det er krevd saksomkostninger. Etter tvistemålsloven §172 tilpliktes kjæremotpartene å erstatte kjærende part dens omkostninger. Etter omstendighetene bør begge kjæremotpartene være solidarisk ansvarlig for kjærende parts omkostningskrav. Det er krevd omkostninger med kr 3000,- og lagmannsretten legger dette til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Sunnhordland namsretts kjennelse av 15. april 1994 i sak 9400120 C oppheves, og begjæring om tvangsdekning av 24. februar 1994 blir å fremme.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Torolf Hasselquist og Erling Bendiksen in solidum til Erik O. Melkeraaen kr 3000,- kronertretusen 00/100 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.