LG-1997-734
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-30 |
| Publisert: | LG-1997-00734 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 96-03126 - Gulating lagmannsrett LG-1997-00734 |
| Parter: | Kjærende part: Knut Aase (Prosessfullmektig: Advokat Vidar B Lund, Bergen) Motpart: Rolf K Hansen (Prosessfullmektig: Advokat Hans Flø, Bergen) |
| Forfatter: | Lagdommer Fjeld Lagdommer Grimstad Lagdommer Selvik |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Husleieloven (1939) §51, §187, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Husleieloven (1939) |
Saken gjelder kjæremål over kjennelse om avvisning.
I sak mellom Rolf K Hansen, som leietaker, og Knut Aase, som utleier, om leietakers krav om tilbakebetaling av depositum samt refusjon av oppussingsutgifter avsa Bergen forliksråd 8 oktober 1996 dom med slik domsslutning:
"Knut Aase dømmes til innen 2 -to- uker fra i dag å betale til Rolf K. Hansen kr 50000,- samt 12 % årlig rente fra 01.10.94 til betaling skjer og saksomkostninger med kr 495,-.
Dommen ble meddelt partene på stedet i overensstemmelse med domstolsloven §187.
Dommen kan angripes ved anke til byretten innen 2 -to- måneder fra dommens forkynnelse. Den som anker, må betale gebyr til det offentlige i saken."
Knut Aase har 3 desember 1996 anket dommen til Bergen byrett. I tilsvaret av 17 desember 1996 nedla Rolf K Hansen prinsipal påstand om at anken måtte avvises som for sent fremsatt. Det ble vist til husleieloven §51.
Bergen byrett avsa 26 februar 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Knut Aase dømmes til innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse å betale saksomkostninger til Rolf K. Hansen med kr 4000,- - kronerfiretusen-."
Byretten har for sin avgjørelse lagt til grunn at tvistemålet gjelder leieforhold etter husleieloven, og at ankefristen derfor er 14 dager etter husleieloven §51 første ledd. Byretten har heller ikke funnet grunnlag for å gi oppreisning for oversittelse av ankefristen, jf domstolsloven §153.
Om saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for byretten, vises til byrettens kjennelse.
Knut Aase har 14 mars 1997 påkjært kjennelse til Gulating lagmannsrett. Kjæremålstilsvar er inngitt 9 april 1997. Saken innkom lagmannsretten 17 april 1997. Kjærende part har i prosesskrift av 14 april 1997 kommet med utfyllende bemerkninger til kjæremålet.
Kjærende part, Knut Aase, har gjort gjeldende at han har vært av den oppfatning at kjæremotpartens krav om å få redusert utgiftene til oppussing er et selvstendig tvistemål som ikke er knyttet til husleieloven bestemmelser. Leieforholdet varte fra 29 august 1983 til 31 august 1994. To år etter leieforholdets opphør og fraflytting, tas det ut forliksklage. Leieavtalen hjemlet ingen adgang til å kreve slike omkostninger dekket av utleier.
I tillegg tilsier kravets karakter og det tidsrom som er gått siden leieforholdet opphørte, at dette ikke er et tvistemål om leieforholdet i relasjon til husleieloven §51.
Tvistemålet er ikke av en art som tilsier behov for rask avklaring. Det har også vært forliksrådets oppfatning i og med at det som en del av domsslutningen i klartekst står at dommen kan angripes ved anke til byretten innen to måneder fra dommen forkynnelse.
Subsidiært påkjæres byrettens kjennelse om ikke å gi oppreisning. Det kan ikke legges kjærende part til last at det for spørsmålet om anke er lagt samme rettsoppfatning til grunn som den som fremkommer i domsslutningen fra forliksrådet. Uansett vil en parts/ advokats aktsomhet påvirkes av en slik opplysning i selve domsslutningen. Forliksrådet har nå domskompetanse, og rettsapparatet må gi oppreisning i de tilfeller hvor det er rettsapparatet selv i domsslutning som oppgir villedende opplysninger. Det bør videre legges vekt på på at følgen av forsømmelse vil bli uforholdsmessig sammenlignet med den ulempe som voldes motparten ved oppreisning. Det er vist til rettspraksis som er hevdet å være relevant for nærværende tilfelle.
Det er videre anført at det foreligger særlige omstendigheter som taler for at oppreisning gis. Det er her gitt en nærmere redegjørelse av det forhold at forliksrådet i saken klart har gått utenfor sin kompetanse. Dersom klager ubegrunnet kan ta ut forliksklage i håp om å få pådømmelse i forliksrådet, kan det lett virke som en felle for innklagede, og spesielt i et tilfelle som dette når det kan reises tvil om dette er en husleiesak og når forliksrådet i sin dom stadfester en to måneders ankefrist uten at klager gjør innsigelser mot dette.
Kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Saken fremmes.
2. Rolf K. Hansen dømmes innen 2 uker fra kjennelsens forkynnelse å betale saksomkostninger til Knut Aase."
Kjæremotparten, Rolf K Hansen, har gjort gjeldende at ankefristen åpenbart er oversittet og at anken derfor er for sent fremsatt. Kravet i saken gjelder dels refusjon av depositum og dels refusjon for nedlagte kostnader i oppussing av utleiers utleieobjekt, og hører klart under husleieloven forhold.
Det er videre gjort gjeldende at kravet om dekning av kostnader til oppussing ble reist før utflyttingstidspunktet. Det ble imidlertid trenert av kjærende part under ulike bortforklaringer.
Det er heller ikke noen grunn til å innrømme oppreisning i dette tilfellet. Saken er ikke parallell til forholdet i saken som er omhandlet i Rt-1992-266 hvor det ble tillagt vekt at parten var selvprosederende. I nærværende sak var kjærende part representert med advokat som i kraft av sin bakgrunn har alle forutsetninger for selv å vurdere spørsmålet om anke. Det må således legges til grunn at han har den nødvendige kompetanse til også å vurdere ankesakens prosessuelle sider. Det synes også som kjærende part prosessfullmektig i denne sak har opptrådt som kjærende parts representant i dennes utenlandsfravær. Det må ha gitt prosessfullmektigen ytterligere grunn til å gå dypere inn i ivaretakelse av sitt prosessoppdrag for klienten.
Sammenholdt med Høyesteretts uttalelse i Rt-1993-1135, kan det ikke ses noe grunnlag for å innrømme oppreisning for oversittelse av fristen i denne saken. I motsatt fall vil de fastsatte fristreglene for rett til anke lett kunne la seg undergrave med unnskyldelige momenter som er umulig å kontrollere innholdet av. Det må altså også av hensyn til reglenes effektive kraft avvises å innrømme oppreisning i dette tilfellet.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Rolf Kyrre Hansen tilkjennes saksomkostninger vedrørende kjæremålet med kr 1600,-."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det fremgår av anken av 3 desember 1996 at tvistemålet mellom partene gjelder spørsmålet om Rolf K Hansens krav om refusjon av oppussingsutgifter i tilknytning til den leilighet som var omfattet av leiekontrakten. Dessuten gjelder det et krav om tilbakebetaling av depositum som Knut Aase har ment seg berettiget til å nekte å tilbakebetale.
Lagmannsretten er enig med byretten i at det er klart at tvistemålet mellom partene gjelder "tvistemål om leieforhold", jf husleieloven §51 første ledd, ved at de skriver seg fra husleieforholdet. Kravene er rettet mot Knut Aase i egenskap av utleier. For dette spørsmålet finnes etter omstendighetene tilstrekkelig å vise til Kobbe: Husleieloven med rettspraksis og kommentarer, 1986 237 og 238. Det følger av husleieloven §51 første ledd at ankefristen er 14 dager. Denne fristen gjelder også anke over forliksrådets dom, jf kjennelser i Rt-1995-1376 og Rt-1995-1822.
Videre er lagmannsretten enig med byretten i at forsømmelsen av å erklære anke i tide kan legges parten eller prosessfullmektigen til last.
Det vises i utgangspunktet til Rt-1993-1135, hvor det uttales, side 1137, at praksis i saker om oppreisning for oversittelse av den særskilte ankefristen i husleieloven har vært streng. I nærværende sak vektlegges at begge de krav som kjæremotparten har reist, ligger sentralt innenfor det området fristregelen omfatter. Dessuten er det av betydning at kjærende part lot seg representere av advokat i møtet i forliksrådet.
Kjærende part har anført at det uansett må anses å foreligge slike særlige omstendigheter som taler for oppreisning, jf domstolsloven §153 første ledd i f. Det er særlig vist til at saken fremstår som vanskelig og var lite opplyst for forliksrådet.
Lagmannsretten kan ikke se at det her foreligger slike særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Lagmannsretten skal bemerke at det i denne vurderingen vil være anledning å legge vekt på blant annet sakens bevismessige stilling, sammenholdt med kravets størrelse, jf Rt-1985-1019. Kjæremålssaken gir få opplysninger om tvistemålet mellom partene. Selv om det skulle være slik at sakens bevismessige stilling var tvilsom og/eller den var lite opplyst for forliksrådet, gjelder det her krav med en klar og direkte tilknytning til husleieforholdet, hvor det ikke skulle herske særlig tvil om at ankefristen er 14 dager. Dessuten vil det også i denne sammenheng være av betydning at kjærende part var representert ved advokat i forliksrådets møte. Av disse grunner kan det heller ikke være avgjørende betydning at forliksrådet i sin dom opplyste at ankefristen var to måneder. Lagmannsretten er her enig med byretten at tross forliksrådets feilinformasjon med hensyn til ankefristen, skulle dette likevel ikke forhindre advokaten i å angripe forliksrådets dom rettidig.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har vært forgjeves. Kjærende part bør erstatte kjæremotpartens saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ingen slike særlige omstendigheter som burde frita kjærende part fra erstatningsansvaret.
Kjæremotparten har krevet kr 1600,- i saksomkostninger for lagmannsretten. Kjærende part har ikke hatt innvendinger mot omkostningenes størrelse, og lagmannsretten har funnet disse nødvendige, jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Aase til Rolf K Hansen kr 1600,- kronerettusensekshundre 00/100- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.