Rt-1985-1019
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-09-05 |
| Publisert: | Rt-1985-1019 (355-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 5. september 1985 i l.nr. 299 K/1985 |
| Parter: | Oddleif Johansen (advokat Carl Hermansen) mot A/L Brattbakken borettslag (advokat Olav Bryge). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Husleieloven (1939) §51, Borettslagsloven (1960), Borettslagsloven (1960) §34, Husleieloven (1939) |
A/L Brattbakken borettslag uttok den 23. november 1984 stevning til Kristiansand byrett mot Oddleif Johansen med krav om erstatning for tap som følge av vannskader påført borettslaget ved saksøktes uaktsomhet.
Kristiansand byrett avsa 11. mars 1985 dom med slik slutning:
«1. Oddleif Johansen frifinnes.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler A/L Brattbakken Borettslag saksomkostninger til Oddleif Johansen med kr. 8000,-.»
Dommen ble forkynt for saksøkeren den 20. mars 1985.
Den 15. mai 1985 anket borettslaget byrettens dom til Agder lagmannsrett. Etter at motparten hadde avgitt tilsvar og saken var oversendt lagmannsretten, tok Agder lagmannsrett opp spørsmålet om anken var fremsatt for sent, idet den tvist saken gjelder, i henhold til lov om borettslag §34 omfattes av husleieloven, som i §51 oppstiller en ankefrist på 14 dager.
For det tilfelle at lagmannsretten skulle bli stående ved at husleieloven prosessuelle regler gjelder i den aktuelle tvist, fremsatte den ankende part den 18. juni 1985 begjæring om oppreisning mot oversittelse av ankefristen under henvisning til domstolsloven §153 ff.
Agder lagmannsrett avsa den 30. juli 1985 kjennelse med slik slutning:
«A/L Brattbakken borettslag gis oppreisning for oversittelse av fristen for anke over Kristiansand byretts dom av 11. mars 1985 i sak mot Oddleif Johansen.»
Oddleif Johansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at «særlige omstendigheter» som kreves for oppreisning etter domstolsloven §153 må referere seg til grunnen til at ankefristen ble oversittet. Når lagmannsretten har gitt oppreisning på grunnlag av sakens bevismessige stilling, kravets størrelse samt at tvistens tilknytning til husleieloven var nokså indirekte, har retten bygget sin avgjørelse på omstendigheter som er irrelevante etter domstolsloven §153. - - -
Kjæremålsmotparten har tatt til gjenmæle og vist til domstolsloven §156 annet ledd, hvoretter en avgjørelse om at oppreisning gis, bare kan påkjæres på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning. Han gjør dessuten gjeldende at de momenter som lagmannsretten har tillagt vekt ved sin avgjørelse, er slike «særlige omstendigheter» som domstolsloven §153 tar sikte på. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har gitt oppreisning for oversittelse av ankefristen. Utvalget har da bare den kompetanse som går frem av domstolsloven §156 annet ledd. Det kan bare prøve om det her etter loven er adgang til å gi oppreisning.
Etter å ha fastslått at fristoversittelsen i dette tilfelle ikke er forsettlig, men at den må legges den ankende part eller hans prosessfullmektig til last, drøfter lagmannsretten om «særlige omstendigheter» her likevel taler for oppreisning, jfr. domstolsloven §153 første ledd. Retten refererer hva tvisten gjelder, at byretten fant saksforholdet mangelfullt klarlagt og at det i ankeerklæringen er oppgitt nye vitner til nærmere belysning av saksforholdet. Deretter uttaler lagmannsretten:
«Lagmannsretten er kommet til at oppreisning bør gis, idet sakens bevismessige stilling sammenholdt med kravets størrelse og den omstendighet at tvistens tilknytning til husleieloven var nokså indirekte anses tilstrekkelig i forhold til vilkåret om «særlige omstendigheter» i domstolsloven §153. De nevnte forhold tilsier etter lagmannsrettens mening at borettslaget bør få prøvd sitt krav i ankesak for lagmannsretten.»
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har trukket inn momenter ved skjønnet som loven ikke gir adgang til. Lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger for utvalget, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd. Disse settes til 600 kroner.
Kjennelsen er enstemmig. - - -