LG-2000-160
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-10 |
| Publisert: | LG-2000-00160 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett nr 99-01261 - Gulating lagmannsrett LG-2000-00160. |
| Parter: | A (Forsvarer: H.r.advokat Tore Helliesen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Advokat Thorstein Furustøl). |
| Forfatter: | Lagdommer Martin Tenold. Kst.lagdommer Terje Einarsen. Kst. herredsrettsdommer Bjørn Askim |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35, §43, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §34, Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder anke over straffutmålingen og motanke over lovanvendelsen.
Stavanger byrett avsa 23.11. 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*..1972, dømmes for en overtredelse av militær straffelov §35 første ledd jf. §34, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. I medhold av straffeloven §52, §53 og §54 gjøres straffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A betaler sakens omkostninger til Staten med kr 2.000,- - kronertotusen -.»
Dommen ble påanket av påtalemyndigheten. Anken gjelder straffutmålingen. Lagmannsretten har ved beslutning av 6.1.2000 fremmet anken til ankebehandling. Ved skriv av 6.1.2000 har domfelte motanket. Motanken gjelder lovanvendelsen. Ved lagmannsrettens beslutning av 19.1.2000 ble motanken fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 10. april 2000. Tiltalte ga forklaring og det ble ellers foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.
Tiltalte A er født *.*..72. Bopel - - -gt. 44 i Stavanger.
Han er drosjesjåfør med inntekt kr 168.000 pr. år. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Når det gjelder tiltaltes personlige forhold og saksforholdet vises det til byrettens dom.
Angående lovanvendelsesanken skal lagmannsretten bemerke:
Stavanger byrett fant ved dom av 13.06.97 at vilkårene for fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner ikke forelå for A. Dommen er rettskraftig.
Utgangspunktet i den militære straffeloven er at den sivile sak må begjæres gjenopptatt eller at den vernepliktige sender ny søknad dersom han mener at han senere har utviklet en slik overbevisning at han likevel kan kreve seg fritatt for militærtjeneste. Lovens system er beskrevet slik i Rt-1987-214, hvor det bl.a heter:
«I proposisjonen side 16 spalte 2 og side 17 spalte 1 uttales det at når den vernepliktige kommer under forfølgning for å ha unnlatt å møte til tjeneste, og påtalemyndigheten eller eventuelt retten skjønner at dette skyldes en personlig innstilling som ville ha betinget fritaking etter bestemmelsen i §1, bør den henstille til den vernepliktige å søke slik fritaking. Hvis departementet fritar den vernepliktige fra militærtjeneste, eller det ved sivil dom blir fastslått at vilkårene for fritaking er til stede, forutsettes straffesaken henlagt, iallfall så langt gjelder uteblivelsen som sådan.»
Samme sted er videre uttalt:
«Jeg kan imidlertid ikke se at straffedomstolen etter den nåværende lovs system har adgang til å frifinne for tiltale etter den militære straffelovs §35 på grunnlag av en prøvelse som den selv foretar av spørsmålet om vilkårene er til stede for å frita vedkommende for militærtjeneste etter §1 i loven av 1965, jf. proposisjonen side 16 spalte 2. Anken over lovanvendelsen kan derfor ikke føre frem.»
Avgjørelsen i Rt-1970-1375, som tiltalte har påberopt seg, gjelder forholdet mellom sivil dom og forvaltningsmyndighet, og er derfor ikke avgjørende for den foreliggende sak.
Lagmannsretten er ellers enig i det byretten uttaler om disse spørsmål, og finner det tilstrekkelig å vise til dette.
Under henvisning til avgjørelsen i Rt-1987-214, er lagmannsretten kommet til at tiltaltes anke over lovanvendelsen ikke kan føre frem.
Når det gjelder straffutmålingsanken skal bemerkes:
I forhold til avgjørelsen i Rt-1977-1296 hvor det på s. 1297 fremheves at domfelte ikke hadde gjort gjeldende at hans standpunkt i dag skulle vært et annet og mer absolutt enn da den sivile sak ble pådømt, vil lagmannsretten bemerke at det i vår sak har vært en utvikling i retning av en grunnleggende pasifistisk holdning. Tiltalte ble da også ved Vernepliktsverkets vedtak av 25.02.2000 fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Foranlediget av aktors anførsel om at vedtaket er materielt feil, vil lagmannsretten uttale at den legger til grunn at vilkårene for fritak er oppfylt, idet det ikke er framkommet opplysninger som tilsier en annen vurdering av dette.
Det forhold at tiltalte nå er fritatt for militærtjeneste, adskiller også vår sak fra den rettspraksis hvor det er idømt ubetinget fengselsstraff. De almennpreventive hensyn som normalt taler for en ubetinget reaksjon ved overtredelse av den aktuelle straffebestemmelse, gjør seg derfor ikke like sterkt gjeldende i denne sak.
Lagmannsretten mener at straffutmålingsnivået i denne type saker - hvor tiltalte i ettertid er fritatt for militærtjeneste - i noen grad vil måtte påvirkes av den regelendring som trådte i kraft født xx.xx.2000. En viss nyansering av straffereaksjonen i denne kategorien saker synes fullt ut forsvarlig.
Særlig hensett til det forhold at tiltalte nå faktisk er fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, finner lagmannsretten det riktig å utmåle en betinget reaksjon. Den straff byretten har utmålt finnes passende.
Lagmannsretten viser ellers til byrettens straffutmålingspremisser som i hovedsak tiltres.
Etter dette blir anken og motanken å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken og motanken forkastes.