RG-1985-96
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1984-06-12 |
| Publisert: | RG-1985-96 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 12. juni 1984 i sak nr. 16/83 |
| Parter: | I. Staten v/Samferdselsdepartementet (høyesterettsadvokat Johs. Thallaug) mot Einar Prestkvern m.fl. (17 parter) (advokatene Arne Staksrud og Ingebjørg Roll-Matthiesen). II. Staten v/Samferdselsdepartementet (høyesterettsadvokat Johs. Thallaug) mot Marit Støkke (advokat Ingebjørg Roll-Matthiesen) III. Staten v/Samferdselsdepartementet (høyesterettsadvokat Johs. Thallaug) mot Finn Revhaug m.fl. (3 parter) (advokat Arne Staksrud) |
| Forfatter: | lagdommerne Jørgen Wilberg, Trygve Lange-Nielsen, Knut Bøhn med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §105, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Ekspropriasjonserstatningsloven (1973) §4, Fylkeskommuneloven (1961)5, §5 |
Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Oppland begjærte den 17. februar 1981 skjønn til fastsettelse av erstatning for eiendomsinngrep i anledning anlegg, utbedring og vedlikehold av riksveg 4/35 på parsell Prestkværn-Brandbu-Røykenvik i Gran kommune. Hadeland og Land herredsrett avhjemlet ekspropriasjonsskjønnet den 11. oktober 1982. Etter begjæring ble det foretatt flere rettelser av skjønnet. Underskjønnet gjaldt 63 takstnumre.
Side:97
Staten har begjært overskjønn vedrørende 17 grunneiere, 4 grunneiere har begjært overskjønn og staten har begjært aksessorisk overskjønn vedrørende disse. Overskjønnet er for de enkelte takstnumre begrenset i omfang i forhold til underskjønnet slik det nærmere er redegjort for ved behandlingen av de enkelte takstnumre. Ved overskjønnet er beholdt de samme takstnumre som ved underskjønnet. En av ekspropriatene - Brandbu Tomteselskap A/S - hadde for underskjønnet to takstnumre. Dette er opprettholdt for overskjønnet.
Det er ikke reist noen innsigelser mot fremme av skjønnet i den utstrekning det er begjært overskjønn. Retten kan ikke se at det foreligger hindringer mot fremme av skjønnet som retten ex officio skal ta i betraktning. - - -
Ved overskjønnet foreligger tre generelle problemer, nemlig prinsippene for fastleggelse av erstatning:
1. For ulemper ved adkomstreguleringer eller -omlegginger.
2. For nærføringsulemper.
3. For råtomter eller mer eller mindre byggeklare tomter.
Staten har vedrørende disse spørsmål særlig fremholdt: - - -
Ekspropriatene, som har vært representert av advokatene Ingebjørg Roll-Matthiesen og Arne Staksrud, har ikke hatt vesentlig å innvende mot de generelle betraktninger av rettslig karakter som staten har gjort gjeldende. Det er imidlertid fremholdt: - - -
Lagmannsretten skal for så vidt de tre generelle spørsmål angår bemerke:
Veglovens §41 sees ikke å gi noen hjemmel for erstatning for ulemper ved forlenget eller vanskeliggjort adkomst, og retten er enig med partene i at man her ikke står overfor et ekspropriasjonsinngrep og at grunneiernes erstatningskrav avhenger av en analogisk anvendelse av grunnlovens §105. Forarbeidene til endringene av 1981 i veglovens §41 sees ikke å ha vesentlig betydning for erstatningsspørsmålet.
Som partene er enige om, er nærføringsulempene etter sin art alminnelige. Hvorvidt nabolovens tålegrense er overskredet, vil i det vesentlige måtte avgjøres konkret for den enkelte grunneier. Retten finner at det generelt for området var påregnelig at den eksisterende riksveg ble omlagt. Dens standard og trasé tilfredsstillet ikke lenger tidens krav. Retten finner ikke at noen eiendom utpekte seg spesielt som utsatt for nærføring av vegen. Vegen er lagt i en gammel jernbanetrasé. Opplysningene om når planene om veg i jernbanetraséen manifesterte seg, er så vidt uklare at retten med unntak for takst nr. 39 ikke finner at nærheten av jernbanetraséen utpekte noen eiendom som særlig utsatt hensett til de tidspunkt da de respektive eiendommer ble bebygget.
Staten har akseptert at de arealer som eksproprieres etter sin bruk skal vurderes som tomter. Det er sterkt fremholdt at det er tale om råtomter. Retten er enig i at den grunn det her er tale om allerede i 1981 - som er det relevante tidspunkt - hadde opphørt å ha annen anvendelsesmulighet enn som basis for bygg i videste forstand. Arealene skal da vurderes som tomter, selv om de rent faktisk lå brakk eller noen arealer i en viss utstrekning ble utnyttet til jordbruksformål, jfr.
Side:98
eksempelvis Rt-1975-419.
Etter ekspropriasjonserstatningslovens §4 nr. 3 skal det da sees bort fra verdiendringer som skyldes ekspropriasjonsinngrepet. Det skal også sees bort fra investeringer m.v. som har sammenheng med inngrepet. All den stund arealene skal vurderes etter lovens §4 som tomter, sees §5 ikke å komme til anvendelse. Det medfører imidlertid ikke at de arealkjøp staten har påberopt ikke har betydning i saken. Av det vann- og kloakkmaterialet som staten har fremlagt og påberopt, fremgår at vann og kloakk gikk i eller tett ved disse arealer på overdragelsestidspunktet, for så vidt sammenlignbart med de arealer som nå eksproprieres. Prisen på sammenligningsarealene må antas påvirket av de vann- og kloakkledninger som dels allerede var nedlagt ved overdragelsen, dels planlagt på dette tidspunkt.
De opplysninger man har om priser i området, differerer imidlertid sterkt. Dels har man de eksempler staten påberoper hvor prisene har vært 12-13 kr. pr. m2, og dels har man eksempler på betydelig høyere pris. De eksempler som er trukket frem, gjelder riktignok dels ikke rene tomtesalg og dels svært spesielle overdragelser. Eksemplene viser imidlertid at man ikke kan operere med noen bestemt pris i området. Nærhet av veg, vann og kloakk synes ikke å ha vært svært utslagsgivende. Hvis en liebhaber har ønsket en spesiell tomt, synes prisen å ha spilt mindre rolle.
Retten kommer for øvrig tilbake til den konkrete anvendelse av rettsreglene ved behandlingen av de enkelte takstnumre. - - -