Rt-1972-505
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1972-01-14 |
| Publisert: | Rt-1972-505 |
| Stikkord: | Utkastelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 4B/1972 |
| Parter: | Willy Myhre (høyesterettsadvokat Egil Aamodt) mot Tore Bakos (høyesterettsadvokat Arne Kobbe). |
| Forfatter: | Endresen, Stabel, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §39, Tvistemålsloven (1915) §404, §2, Husleiereguleringsloven (1967) |
Dommerne Endresen, Stabel og Schweigaard Selmer.
Willy Myhre begjærte Tore Bakos utkastet fra forretningslokale og leilighet i sin eiendom, fordi Bakos ikke innen påkravsfristen i husleielovens §39 hadde dekket krav om restleie med ialt kr. 750.-. Ved Ytre Follo namsretts kjennelse ble begjæringen tatt til følge.
Bakos påkjærte avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett, som ga ham medhold ved kjennelse av 25. november 1971.
Willy Myhre påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Loven måtte etter hans mening forstås slik at utkastelse etter tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd kunne fremmes hvis det var helt åpenbart at vilkårene etter husleielovens §39 første ledd var oppfylt. Det kunne ikke være adgang til å trekke inn andre forhold enn oversittelsen av betalingsfristen.
Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte:
«I kjæremålserklæringen anføres at loven, når påkrav er utferdiget i samsvar med husleielovens §39 første ledd, bare krever at det foreligger en klar misligholdelse, ikke noen kvalifisert misligholdelse. Dette er å stille for små krav ved anvendelsen av tvangslovens §234 tredje ledd; for at det skal kunne sies at hjemmelen for en leietager til fortsatt besittelse av husrom er
Side:506
åpenbart uholdbar på grunn av misligholdelse av leiekontrakt, kreves det at det klart fremgår at misligholdelsen er vesentlig, jfr. Kjæremålsutvalgets avgjørelse i Rt-1948-199.
I lagmannsrettens kjennelse anføres:
«Selv om Myhre hadde rett til å sende sitt påkrav og selv om Bakos har oversittet betalingsfristen etter påkravet så medfører ikke dette uten videre at utkastelse kan kreves etter tvangsl. §234 tredje ledd. Det må foretas en konkret vurdering av om Bakos påberoper seg en åpenbar uholdbar hjemmel, og ved denne vurdering må vel også andre forhold enn oversittelse av betalingsfristen kunne få betydning. Retten viser til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg - - -(i Rt-1971-1019).
I den foreliggende sak må det etter rettens oppfatning tillegges betydning at leieforholdet ble etablert i forbindelse med overdragelse av Oksval Landhandleri for kr. 19.750,-, hvori innbefattet kr. 10.000,- for goodwill, og at leieforholdet var en forutsetning for drift av landhandleriet. Under disse forhold er det grunn til å stille særlig strenge krav for at det skal kunne antas å foreligge en åpenbar uholdbar hjemmel. Det legges videre vekt på at det ble gitt adgang til et forholdsvis langvarig leieforhold. Videre legger retten noen vekt på at kontrakten ikke gir noe helt klart uttrykk for etter hvilke regler leien skal kunne forhøyes hvis husleiereguleringsloven kap. II ikke gjelder.
Etter en konkret samlet vurdering finner retten at Tore Bakos unnlatelse av å betale etter påkravet ikke er så graverende at det innebærer en misligholdelse som må medføre at hans hjemmel til fortsatt bruk av forretningslokalet og leiligheten må ansees åpenbar uholdbar.»
Kjæremålsutvalget kan ikke finne at det her foreligger noen uriktig tolking av tvangslovens §234 tredje ledd. Lagmannsrettens konkrete vurdering av om det i dette tilfelle foreligger en åpenbart uholdbar hjemmel for fortsatt besittelse av forretningslokalet og leiligheten, kan utvalget ikke prøve, jfr. tvistemålslovens §404 sammenholdt med tvangslovens §2.»