Rt-1988-476
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-21 |
| Publisert: | Rt-1988-476 (147-88) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 159 K/1988. |
| Parter: | Benjamin Bowlin (advokat Bent Endresen) mot Conoco Norway Inc. (advokat Knut Boye). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §58, Tvistemålsloven (1915) §404, §61, EMK (1999), EMK (1999) |
Ved stevning av 18. februar 1987 anla amerikansk statsborger Benjamin Bowlin sak ved Stavanger byrett som lokal arbeidsrett mot Conoco Norway Inc., Stavanger med krav om erstatning for tap i fremtidig erverv med inntil kr. 5.000.000, og med krav om oppreisning med inntil kr. 500.000,- fastsatt etter rettens skjønn. Påstanden ble senere utvidet til krav om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig.
Stavanger byrett avsa den 6. april 1987 kjennelse med slik slutning:
«Sak 68/1987 A IV avvises.»
Benjamin Bowlin påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 25. august 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
«Påstanden om avvisning av saken ved Stavanger byrett som lokal arbeidsrett tas ikke til følge.»
Conoco Norway Inc. påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget avsa 5. november 1987 kjennelse med slik slutning:
«Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.»
Gulating lagmannsrett avsa 9. februar 1988 kjennelse med slik slutning:
«Stavanger byretts kjennelse av 16. april 1987 stadfestes».
- - -
Benjamin Bowlin har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens lovtolking. Det hevdes at lagmannsrettens forståelse av oppsigelsesbestemmelsene i arbeidsmiljøloven i dette tilfelle må være feil. Det påpekes, som også lagmannsretten har lagt til grunn at det foreligger en arbeidsavtale mellom Bowlin og Conoco Norway Inc. Det er i den forbindelse irrelevant omm man kaller en tidligere inngått arbeidsavtale mellom Bowlin og moderselskapet Conoco Inc. USA, for primærkontrakt og avtalen mellom Bowlin og Conoco Norway Inc. som «avledet» fra denne. Poenget er at det eksisterer en arbeidsrettslig bindende avtale mellom Bowlin og Conoco Norway Inc. Den kjærende part anfører at dersom innholdet i avtalen strider mot preseptoriske regler i arbeidsmiljøloven, må avtalen vike på disse punkter for lovens tvingende bestemmelser.
Det vises til at norsk arbeidsrett forutsetter at arbeidsavtale inngås på ubestemt tid og kun kan bringes til opphør ved oppsigelse. Det eneste unntak fra denne hovedregel fremgår av arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. Den kjærende part fremholder at det aldri fra motpartens side har vært hevdet at Bowlins arbeisavtale med Conoco Norway Inc. var av en slik art at den falt inn under §58 nr. 7 og at arbeidsforholdet derfor bortfalt uten oppsigelse. Bowlin har selv aldri hevdet dette synspunkt. Heller ikke Gulating lagmannsrett har anført at arbeidsforholdet mellom Bowlin og Conoco Norway Inc. er opphørt etter arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. Dersom arbeidsforholdet mellom Conoco Norway Inc. og Bowlin er opphørt, måtte dette skje ved en oppsigelse. Det antas å være i strid med preseptoriske regler i arbeidsmiljølovens kap. XII når lagmannsretten legger til grunn at en beordring fra Conoco Inc. USA gjør at arbeidsforholdet mellom Bowlin og CNI opphører uten oppsigelse fra noen av partene. Den kjærende part viser til Fanebust: «Oppsigelse i arbeidsforhold» side 16 og Evju «Arbeidsrettslige emner» side 226-229 og side 243 flg.
Den kjærende part hevder også at det er villedende når lagmannsretten uttaler: «Bowlin ble nødt til å inngå et nytt kontraktsforhold med Conoco Norway Inc. på grunn av norsk fremmedlovgivning.» Det er de arbeidsrettslige regler som regulerer arbeidsforholdet, ikke fremmedlovgivningen. Problemstillingen i saken ville for øvrig vært den samme om Bowlin hadde vært norsk statsborger.
Den kjærende part kan heller ikke se av arbeidsmiljølovens forarbeider at det har vært lovgivers mening at denne gruppe arbeidstakere («expatriate») skal være unntatt fra stillingsvernet ved opphør av arbeidskontrakten. Han har heller ikke funnet holdepunkter for en slik lovforståelse i rettspraksis. Etter den kjærende parts skjønn trekker Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt-1985-1319 i retning av at utenlandske statsborgere ansatt i et norsk selskap, eller i et internasjonalt selskaps norske avdeling, ikke er ekskludert fra stillingsvernreglene i arbeidsmiljøloven ved kontraktsopphør.
Den kjærende part gjør også gjeldende at lagmannsrettens lovfortolkning vil innebære at alle som er ansatt på såkalte «expatriate»-vilkår i praksis vil miste oppsigelsesvern i Norge. Uansett grunnlag vil en slik arbeidstaker bli forhindret i å bringe en oppsigelse eller avskjedssak inn for retten etter arbeidsmiljøloven kap. XII fordi arbeidsgiver vil kunne skjule oppsigelsen/avskjeden ved en beordring. Det hevdes at en slik lovforståelse vil medføre at det vil være mer attraktivt for arbeidsgiver å ansette arbeidstakere på «expatriate»-vilkår - noe som forsinker den fornorskningsprosess i oljeindustrien som myndighetene ønsker. I prosesskriv av 30. mars 1988 har den kjærende part gjort gjeldende at utenlandske arbeidstakere ikke skal ha dårligere rettsvern enn norske arbeidstakere og at dette fremgår av den Europeiske Sosialpakt artikkel 19, ILO konvensjon nr. 143 (særlig artikkel 12 (g) og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (artikkel 13).- - -
Conoco Norway Inc. har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har lagt feil lovfortolkning til grunn for sin avgjørelse, og har sagt seg i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse. Kjæremålsmotparten peker særskilt på at det sentrale poeng i lagmannsrettens kjennelse var at selv om det forelå et arbeidsforhold mellom Bowlin og Conoco Norway Inc., var hans innrømmede ansettelsesforhold ved Conoco Inc. (USA) det primære, og når han ble beordret fra Norge til ny tjenestegjøring i annet land, innebar ikke det i seg selv en oppsigelse som kan prøves etter oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven. Det vises til Høyesteretts kjæremålsutvalgs tidligere kjennelse i saken av 5. november 1987.
Til den kjærende parts anførsler om at kontraktsvilkår må vike for arbeidsmiljølovens preseptoriske bestemmelser om stillingsvern, bemerkes at et arbeidsforhold med det norske selskap som opphører i forbindelse med overføring fra det norske selskap til et annet, mens hovedtilknytningen til det amerikanske selskap består uendret, ikke nødvendigvis utgjør en oppsigelse, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs tidligere kjennelse. For øvrig bestrides at arbeidsavtale «kontraktsmessig kun kan bringes til opphør ved oppsigelse». Det vises til at forfremmelser m.v. etter omstendighetene kan anses å være erstatning av et arbeidsforhold med et annet og vil kunne utgjøre tiltak som arbeidstaker ikke behøver å akseptere under visse omstendigheter. Først etter en eventuell nektelse og eventuelt derpå følgende oppsigelse kan søksmål bli aktuelt.
Vedrørende den kjærende parts bemerkninger til forholdet til arbeismiljøloven §58 nr. 7 pekes på at det fremgår klart av Conocos anførsler gjennom hele prosessen at man har ansett Bowlin plassert midlertidig hos seg i Norge som «expatriate», og at det i dette ligger at slike stillinger er midlertidige i Norge (men faste i den ansattes hjemland, i dette tilfelle Conoco Inc). Det vises til Evju, Jakhelln m.fl.: «Arbeidsrettslige emner», side 305. Kjæremålsmotparten mener ut fra denne betraktning at lagmannsretten kan anses å ha lagt til grunn at arbeidsforholdet mellom Conoco Norway Inc. og Bowlin var midlertidig i og med at den forutsetter at Conoco Inc. hadde rett til når som helst å omdirigere Bowlin som expatriate til et annet land enn Norge.
Kjæremålsmotparten anfører videre at norsk fremmedlovgivning anses for å være saken uvedkommende. Når det gjelder saken i Rt-1985-1319, pekes det på at saken angikk et tilfelle der arbeidsgiver hevdet at de ansatte hadde sagt opp selv, og hvor tilbud om ny stilling ikke ble gjort på noen organisert måte, men fremtrådte som tilfeldig.
Kjæremålsmotparten har endelig fremholdt at lagmannsrettens avgjørelse ikke innebærer generelt at en gruppe flyttbare arbeidstakere («expatriates») er unntatt fra stillingsvernet ved oppsigelser eller avskjed. Det kan ikke sees at lagmannsrettens kjennelse fratar en expatriate som blir oppsagt/avskjediget i Norge retten til å prøve oppsigelsessaken mot sin arbeidsgiver. Domstolene vil heller ikke være avskåret fra å skjære igjennom dersom en oppsigelse/avskjed maskeres som en overflytting. Det tilføyes at arbeidsgiver i foreliggende sak ikke hadde til hensikt å overflytte Bowlin for å si ham opp. Vedrørende fornorskningsprosessen i oljeindustrien bemerker kjæremålsmotparten at det antas å være i samsvar med myndighetenes ønsker at utenlandsk arbeidskraft trekkes inn for å kunne avgi sin kompetanse til oljemiljøet i Norge. Det vises til St. meld. nr. 40 (1982-83) «om perspektivene ved petroleumsvirksomheten de nærmeste årene», side 35. Tilførselen av ekspertise ved mobil arbeidsstab må imidlertid kunne skje på en roterende basis.- - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og at utvalget derfor har begrenset kompetanse, jf. tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolkning, nærmere bestemt rettens forståelse av arbeidsmiljøloven.
Utvalget nevner at den kjærende part i sitt prosesskrift av 30. mars 1988 har henvist til en annen kjæremålssak som står for Høyesteretts kjæremålsutvalg, Ancock - Esso Norge A/S, og som til dels reiser parallelle spørsmål. Utvalget har gjennomgått den annen sak, men har ikke funnet tilstrekkelig grunn til å avgjøre kjæremålet under ett.
Lagmannsretten har, i tilslutning til byretten, funnet at det søksmål Bowlin har reist, ikke kan prøves etter de regler som gjelder for tvister om usaklig oppsigelse i arbeidsmiljøloven §61 flg. Begrunnelsen er, i et nøtteskall, at Bowlin ikke ble utsatt for en oppsigelse, men ble beordret til forflytning overensstemmende med den flytteplikt som gjaldt for hans stilling. Bowlins hovedinnvending mot denne begrunnelse, slik utvalget oppfatter ham, er at han er ansatt hos Conoco Norway Inc., at en forflytning til USA vil innebære opphør av arbeidsforholdet i det norske selskap og at beordringen derfor i realiteten innebærer en oppsigelse.
Denne problemstilling var også fremme da Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens første avgjørelse i saken ved kjennelse av 5. november 1987, se Rt-1987-1412. Det heter i denne kjennelsen:
«Etter utvalgets mening er det en mangel ved lagmannsrettens begrunnelse at den ikke inneholder noen vurdering av hvilken betydning Bowlins arbeidsforhold til selskapet i U.S.A. har for hans arbeidsforhold til det norske selskap. Det er ikke bestridt at Bowlin etter sin arbeidskontrakt med selskapet i U.S.A. måtte akseptere overføring til arbeid i annet land for dette selskap eller et datterselskap. Dersom det ikke er inngått noen særskilt arbeidskontrakt med det norske datterselskap, synes gode grunner å tale for at Bowlin fortsatt var undergitt de vilkår som følger av hans arbeidskontrakt med selskapet i U.S.A., eventuelt med de modifikasjoner som var avtalt i forbindelse med at han ble overført til tjeneste i Norge. Legges dette til grunn, vil Bowlin også i sitt arbeidsforhold til det norske selskap være kontraktsrettslig forpliktet til å akseptere overføring til arbeid i et annet land selv om overføringen innebærer at arbeidsforholdet til det norske selskap opphører.
Etter utvalgets mening er det en mangel ved lagmannsrettens begrunnelse at det ikke er tatt standpunkt til om beslutningen om overføring, og det norske selskaps effektuering av denne beslutning kan anses som oppsigelse eller avskjed i forhold til arbeidsmiljøloven.»
Utvalget viser til det som her er sagt, og skal tilføye:
Lagmannsretten har lagt til grunn at Bowlin i henhold til sitt arbeidsforhold med Conoco Inc. (USA) hadde en utstrakt internasjonal flytteplikt. Som følge av beordring til Norge knyttet han også et arbeidsforhold til Conoco Norway Inc., men den flytteplikt som var pålagt ham i henhold til arbeidsforholdet med Conoco Inc. (USA) besto fortsatt. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har bygd på uriktig lovtolkning når den har funnet av et pålegg om gjennomføring av flytteplikten i et slikt internasjonalt preget arbeidsforhold ikke kan anses som en oppsigelse i arbeidsmiljølovens forstand selv om den innebærer at tilknytningen til Conoco Norway Inc. opphører. En slik lovforståelse kan ikke ses å innebære noen diskriminering av utenlandske arbeidstakere. Det er arbeidsforholdets art, ikke arbeidstakerens nasjonalitet det legges vekt på.
Kjæremålet må således forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 3.500 kroner. Utvalget finner at påstanden må tas til følge. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse bør bli stående.
Kjennelsen er enstemmig.- - -