Rt-1987-1412
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-11-05 |
| Publisert: | Rt-1987-1412 (385-87) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 445 K/1987, jnr 233/1987 |
| Parter: | Conoco Norway Inc (advokat Åsmund Simonsen) mot Benjamin Bowlin (advokat Bent Endresen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, §404, Arbeidsmiljøloven (1977) §58, §60, §61, §66, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Ved stevning av 18. februar 1987 anla amerikansk statsborger Benjamin Bowlin sak ved Stavanger byrett som lokal arbeidsrett mot Conoco Norway Inc., Stavanger, med krav om erstatning for tap i fremtidig erverv med inntil kr. 5.000.000,og med krav om oppreisning med inntil kr. 500.000,- fastsatt etter rettens skjønn. I senere prosesskrift ble påstanden utvidet til krav om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig.
Stavanger byrett avsa uten muntlige forhandlinger den 6. april 1987 kjennelse med slik slutning:
"Sak 68/1987 A IV avvises."
Benjamin Bowlin påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 25. august 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"Påstanden om avvisning av saken ved Stavanger byrett som lokal arbeidsrett tas ikke til følge."
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
Conoco Norway Inc. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling. Det gjøres gjeldende at det foreligger ufullstendige kjennelsesgrunner idet lagmannsretten utelukkende har tatt stilling til spørsmålet om hvem som er å anse som arbeidsgiver. Conoco Norway Inc. er ikke enig i lagmannsrettens begrunnelse på det punkt at Benjamin Bowlin er å anse som ansatt i Conoco Norway Inc. Selskapet antar at dette er et forhold kjæremålsutvalget ikke kan prøve og påkjærer derfor ikke lagmannsrettens avgjørelse på dette grunnlag.
Den kjærende part hevder at det er en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på lagmannsrettens avgjørelse når retten ikke har drøftet hvilken effekt ansettelsesforholdet med Conoco Inc. (U.S.A.) må få. Lagmannsretten har helt unnlatt å ta stilling til det forhold at Benjamin Bowlin kun ble beordret overført fra Norge til Houston, U.S.A. Det vises i den forbindelse til byrettens premisser. Lagmannsretten synes utelukkende å ha vurdert byrettens avsluttende bemerkninger om hvem som måtte anses som Bowlins arbeidsgiver. Dette var imidlertid ikke avgjørende for byrettens kjennelse.
Conoco Norway Inc. presiserer videre at dens prinsipale begrunnelse for avvisning er at det bare er oppsigelses- og avskjedssaker som kan behandles ved den lokale arbeidsrett, og at kjæremotparten på det tidspunkt saken ble reist hverken var oppsagt eller avskjediget men fremdeles sto i sin stilling. Benjamin Bowlin var ansatt i det amerikanske oljeselskapet Conoco Inc. med status som beordringspliktig til forskjellige land, hvilket betyr at han var på oppdrag i utlandet med rett for arbeidsgiver til å beordre overføring dit det måtte være behov for ham. Det fremholdes at kjæremotparten hadde kunnskap om og samtykket selv i en slik beordringsrett og -plikt. Lagmannsretten gir uttrykk for at det er på det rene og ubestridt at Bowlin var ansatt i Conoco Inc. U.S.A. ved standard ansettelsesbrev. Lagmannsretten synes imidlertid ikke å ha vurdert Bowlins ansettelsesforhold til Conocokonsernet i sin helhet, hvilket må være avgjørende for spørsmålet om hvorvidt det foreligger noen oppsigelse eller kun en overflytting. Den kjærende part viser til at konserntilknytningen også ellers tillegges vekt i arbeidsforhold, jf arbeidsmiljøloven §58, nr. 5, annet ledd.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:.
"A. Prinsipalt:
Saken avvises.
B. Subsidiært:
Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves og henvises til ny behandling.
C. I begge tilfeller:
Conoco Norway Inc. tilkjennes sakens omkostninger".
Benjamin Bowlin har i tilsvar henholdt seg til lagmannsrettens kjennelse og tiltrådt dens begrunnelse og resultat. Det gjøres videre gjeldende at det ikke kan være noe reelt grunnlag for et videre kjæremål når den kjærende part etter lagmannsrettens kjennelse har akseptert at det eksisterer et ansettelsesforhold mellom Conoco Norway Inc. og Bowlin. Dermed skulle Conoco Norway Inc.s begrunnelse for avvisning bortfalle. Kjæremotparten anfører at Gulating lagmannsrett i sin kjennelse har tatt stilling til hver enkelt av de tre avvisningsgrunnene som Conoco Norway Inc. fremla i sitt tilsvar til Stavanger byrett. Når det gjelder anførselen om feil saksøkt har lagmannsretten funnet at det foreligger et ansettelsesforhold mellom Bowlin og Conoco Norway Inc. Når lagmannsrettens kjennelse ikke er påkjært på dette punkt, er den forsåvidt rettskraftig.
Hva angår anførselen om at det ikke forelå oppsigelse men kun overflytting fremholdes det at lagmannsretten ikke fant forholdet mellom Benjamin Bowlin og Conoco Inc. (U.S.A.) relevant for den foreliggende tvist mellom Bowlin og Conoco Norway Inc. Det ble fastslått at Bowlin hadde krav på en oppsigelse og også krav på å få prøvet saken ved Stavanger byrett som lokal arbeidsrett.
Kjæremålsmotparten fremhever at det kun er unntakene fra arbeidsmiljøloven og ikke anvendelsen av arbeidsmiljøloven på et arbeidsforhold som faller inn under loven kap 1 som krever nærmere begrunnelse. Det vises til Rt-1985-1319.
Kjæremålsmotparten kan heller ikke se at det er hjemmel for å fravike loven preseptoriske regler om stillingsvern under henvisning til et "ansettelsesforhold til Conoco konsernet i sin helhet". Det pekes på at de to selskapene, Conoco Norway Inc og Conoco Inc (USA) er underlagt forskjellig jurisdisjon. Arbeidstaker ansatt i Norge må kunne forholde seg til den norske filial som er hans arbeidsgiver og som er underlagt arbeidsmiljøloven regler.
Lagmannsretten har også behandlet spørsmålet om jurisdiksjon/ verneting for saken i Norge. Det vises bl a til lagmannsrettens uttalelse om at "Arbeidsmiljøloven - derunder oppsigelsesvernet - er preseptorisk. Det følger av dette at aml. §60 - §61a og §66 om oppsigelsesvern må få anvendelse i denne sak og derav må igjen følge at Stavanger byrett som lokal arbeidsrett er rett domstol til å behandle tvisten Conoco Norway Inc. - Benjamin Bowlin".
Kjæremålsmotparten gjør også gjeldende at den påståtte saksbehandlingsfeil ikke kan ha virket avgjørende på sakens utfall i lagmannsretten.
Lagmannsretten har lagt til grunn at Bowlin var ansatt hos Conoco Norway Inc, at dette arbeidsforhold falt inn under arbeidsmiljøloven virkeområde, og at Bowlin har rett til å få sin oppsigelse prøvet ved Stavanger byrett. Dette er et resultat av lagmannsrettens lovtolking, som ikke er påkjært.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Påstand om avvisning av saken ved Stavanger byrett tas ikke til følge.
2. Benjamin Bowlin tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsbehandling ved lagmannsrett og ved Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Partene har utdypet sine anførsler i senere prosesskrift av h.h.v. 29. september, 30. september og 6. oktober 1987.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet er i dette tilfelle rettet mot lagmannsrettens saksbehandling, idet det hevdes at det er mangler ved lagmannsrettens begrunnelse.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det norske datterselskap av Conoco Inc. U.S.A, Conoco Norway Inc., var Ben Bowlins arbeidsgiver under hans arbeid i Norge. Under henvisning til at kjæremålsutvalget etter §404 er avskåret fra å overprøve spørsmålet, er dette punkt i lagmannsrettens kjennelse ikke omfattet av kjæremålet.
Lagmannsretten gir videre uttrykk for at den omstendighet at Ben Bowlin samtidig var ansatt som "expatriate" i Conoco Inc., U.S.A., ikke er til hinder for at han må betraktes som arbeidstaker i Conoco Norway Inc., at det her ikke dreier seg om et kortvarig arbeidsforhold, og at arbeidsmiljøloven preseptoriske bestemmelser, herunder §60 - §61A og §66, må få anvendelse.
Etter utvalgets mening er det en mangel ved lagmannsrettens begrunnelse at den ikke inneholder noen vurdering av hvilken betydning Bowlins arbeidsforhold til selskapet i U.S.A. har for hans arbeidsforhold til det norske selskap. Det er ikke bestridt at Bowlin etter sin arbeidskontrakt med selskapet i U.S.A. måtte akseptere overføring til arbeid i annet land for dette selskap eller et datterselskap. Dersom det ikke er inngått noen særskilt arbeidskontrakt med det norske datterselskap, synes gode grunner å tale for at Bowlin fortsatt var undergitt de vilkår som følger av hans arbeidskontrakt med selskapet i U.S.A., eventuelt med de modifikasjoner som var avtalt i forbindelse med at han ble overført til tjeneste i Norge. Legges dette til grunn, vil Bowlin også i sitt arbeidsforhold til det norske selskap være kontraktsrettslig forpliktet til å akseptere overføring til arbeid i et annet land selv om overføringen innebærer at arbeidsforholdet til det norske selskap opphører.
Etter utvalgets mening er det en mangel ved lagmannsrettens begrunnelse at det ikke er tatt standpunkt til om beslutningen om overføring, og det norske selskaps effektuering av denne beslutning kan anses som oppsigelse eller avskjed i forhold til arbeidsmiljøloven.
Utvalget finner at den mangel som etter dette hefter ved lagmannsrettens begrunnelse, må føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves og at saken hjemvises til ny vurdering ved lagmannsretten, jf tvistemålsloven §384 første ledd.
Kjæremålet har ført frem. Spørsmålet om saksomkostninger i kjæremålssaken bør utsettes til vurdering i forbindelse med den videre behandling av saken.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Riktig utskrift: