Rt-1917-848
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1917-05-30 |
| Publisert: | Rt-1917-848 |
| Stikkord: | Hævd |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 104/1 s.a. |
| Parter: | Lunner almenningsstyre (advokat Rubach) mot Carl Sørensen (advokat Storm beskikket). |
| Forfatter: | Backer, Christiansen, Scheel, Prydz, Hambro, Heggen, Reimers 12 2 |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687) 3- |
Ved dom avsagt 5 mars 1914 av sorenskriveren i Hadeland og Land blev i nærværende sak saaledes kjendt for ret: «Indstevnte, Carl Sørensen, bør for citantskapet, Lunner almenningsstyres tiltale i denne sak fri at være. Processens omkostninger ophæves.»
Dommen blev stadfæstet ved Kristiania overrets dom av 30 november 1914 under ophævelse av processens omkostninger ogsaa for overretten.
Ved stevning av 6 januar 1915 har Lunner almenningsstyre paaanket overrettens dom til Høiesteret og har nedlagt saadan paastand: 1. At gnr 165, bnr 2 av skyld 5 øre kjendes at være almenningssæter. 2. At skylddelingsforretning, tinglyst 16 november 1901, og auktionsskjøte, tinglyst 13 juni 1907, hvorved sæteren utskilles som selvstændig bruk og overdrages Carl Sørensen, annulleres. 3. At indstevnte under daglig løpende mulkt tilpligtes at fravike og ryddiggjøre eiendommen. 4. At han tilpligtes at betale appellantskapet sakens omkostninger for alle retter.
Indstevnte, Carl Sørensen, som har erholdt bevilling av fri sakførsel med fritagelse for retsgebyrer, har ved den for ham beskikkede sakfører paastaat overrettens dom stadfæstet og appellanten tilpligtet at erstatte det offentlige processens omkostninger for Høiesteret.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til de avsagte dommes præmisser. For Høiesteret er endvidere fremlagt endel nye dokumenter, hvorav nævnes et av appellanten den 19 juni 1916 optat tingsvidne inden Hadeland og Lands sorenskriveri. Under dette har det under saken tidligere avhørte vidne Karoline Paulsen (en datter av Paul Eriksen Morstadsæter) forklart, at der hverken i hendes eller hendes fars tid har staat huse inde paa selve Haslerud sætervold. Denne har hele tiden kun været brukt til havning. Den ligger umiddelbart ind til Skotterudvolden, paa hvilken de huse staar, som vidnet og hendes far har bebodd. Haslerudvolden har været drevet sammen med Skotterudvolden, siden vidnets far blev eier av Haslerudvolden. Vidnet kjøpte - som tidligere forklart - Skotterudvolden. «Vidnet og hendes far betragtet sig som eiere av saavel Haslerud som Skotterudvolden og eiendomsretten har aldrig været bestridt»
De opnævnte skjønsmænd uttalte paa forespørsel, at en bebyggelse av Haslerudvolden i overensstemmelse med indstevnte, Carl Sørensens plan i følge en tidligere under saken fremlagt skrivelse av 30 juli 1912 ikke var uforenelig med det i kjøpekontrakten av 4 april 1874 indtagne forbehold om sæterret til havnegang for eieren av Haslerud paa Haslerudvolden.
Side:849
Forutsætningen for denne uttalelse var, at eieren av Haslerud i tilfælde opførte sine huse paa samme sted, hvor de tidligere huse paa Haslerudvangen stod.
Høiesteret kommer til samme resultat som de underordnede retter og tiltræder i det væsentlige disses domsbegrundelse. De ved tingsvidnet den 19 juni 1916 fremskaffede nye oplysninger findes ikke at stille saken i noget andet lys, idet det for hævdsspørsmaalet ikke kan være av væsentlig betydning, om Paul Eriksen har opført sine huse paa Haslerudvolden eller paa den tilstøtende og i umiddelbar forbindelse med denne staaende Skotterudvold.
Overrettens dom vil derfor bli at stadfæste. Processens omkostninger for Høiesteret maa appellanten tilsvare.
Med hensyn til ansættelsen av omkostningsansvaret for Høiesteret bemerkes, at den for indstevnte beskikkede sakfører har undlatt overensstemmende med Justisdepartementets cirkulære av 30 december 1897 at levere oplysning om det offentliges utgifter ved tingsvidnet, ved hvilket indstevnte likeledes var tilstaat fri sakførsel. Det ved tingsvidnet tilkjendte salær, saaledes som det efter stedfunden revision er endelig bestemt, og skyss- og kostgodtgjørelse til den beskikkede sakfører vil derfor i dommen ikke kunne angives med noget bestemt beløp, men maa bli at erlægge efter særskilt opgave, jfr. Rt-1915-66 og Rt-1915-991.
Bortset herfra har den beskikkede sakfører ved Høiesteret utført sit hverv forsvarlig.
Dom:
Overrettens dom bør ved magt at stande. I saksomkostninger for Høiesteret betaler Lunner almenningstyre til det offentlige kr. 300 samt det beløp som det offentlige maatte ha utlagt i salær og skyss- og kostgodtgjørelse ved tingsvidnet den 19 juni 1916. Salæret til den beskikkede sakfører, høiesteretsadvokat Aage Storm, ansættes til kr. 300.
Av underrettens dom hitsættes:
- - - Almenningen gjør gjældende, at den eiendom, hvorom saken dreier sig, er en almenningssæter liggende indenfor Lunner almennings eiendomsgrund og derved dens eiendomsraadighet underkastet. Det salg som har fundet sted paastaaes ugyldig og videre fremholdes; at den bruk som tilkommer de berettigede over sætervolden kun er en bruksret i havningsøiemed. Det benegtes fra citantskapets side, at indstevnte eller hans formænd paa eiendommen har hævdet nogen eiendomsret til denne.
Indstevnte bestrider, at eiendommen er almenningssæter, underkastet de for en saadan gjældende retsregel. Det gjøres gjældende, at eiendommen har hørt under gaarden Haslerud i Gran, hvorav den utgjorde en parcel eller plads og at den har været behandlet og brukt som saadan i lange tider. Under enhver omstændighet paastaaes eiendommen at være frihævdet fra at være almenningasæter og at dens eiere har hævdet fuld eiendomsret til den - - - Ved de under saken foreliggende oplysninger maa det ansees bragt paa det rene, at en mand ved Paul Eriksen i omtrent 1868 slog sig ned paa en sæetervold tilliggende gaarden Haslerud i Gran og at han den 4 april 1874 av den daværende eier av Haslerud fik
Side:850
overdraget denne sætervold. I den under nævnte dato utfærdigede kjøpekontrakt forbinder Torsten Pedersen Haslerud sig til at tilkjende Paul Eriksen Morstadsæteren sætervolden for en kjøpesum av 16 speciedaler, idet sælgeren forbeholder sig sin sæterret til havnegang paa sæteren, naar han finder for godt. Derefter heter det i kontrakten, at denne træder i kraft fra 14 april 1874, «hvorfor jeg, Paul Eriksen, tilegner mig det ovennævnte jordstykke som min retmæssige eiendom». Kontrakten er underskrevet saavel av kjøper som sælger og denne er tinglyst den 5 mai 1876. Den 14 oktober 1891 holdtes tvangsauktion over den saaledes solgte sætervold, og derhos en sæter under Skotterud i Gran i henhold til en eksekution som sakfører Støp hadde holdt hos Paul Eriksen og hvorved han var git utlæg i nævnte eiendomme. Ved auktionen fik sakfører Støp tilslaget for kr. 150. I henhold til denne tvangsauktion lot sakfører Støp under 22 september 1894 Paul Eriksen Morstadsæteren utkaste av de nævnte eiendomme, av hvilke han senere solgte Haslerudvolden til doktor Helliesen. Haslerudvolden blev ved skylddelingsforretning datert og tinglyst 16 november 1901 fraskilt gaarden Haslerud og git betegnelsen gnr 165, bnr 2 Morstadsæteren og en skyld av 5 øre. Under 27 mai 1907 utfærdigedes auktionsskøte paa Morstadsæteren i henhold til den ovenfor nævnte tvangsauktion av 14 oktober 1891. Skjøtet utstedtes til indstevnte, som hadde kjøpt Morstadsæteren av doktor Helliesen for en kjøpesum av 400 kroner.
Retten skal bemerke, at den antar at Morstadsæteren fra først av været at betragte som en sætervold liggende inden Lunner almenning og tilhørende gaarden Haslerud i Gran, under hvis matrikulskyld den henhørte. Forsaavidt antages de om almenningssætre gjældende retsregler at maatte ha været anvendelige paa Morstadsæteren. Men det skjønnes ikke rettere, end at eiendommen er hævdet til eiendom av Paul Eriksen og de som efter ham har besiddet den. I saa henseende henvises til, at Paul Eriksen, som allerede dengang i flere aar hadde bodd paa Morstadsæteren, hvor han hadde bygget baade fjøs og et litet vaaningshus og hvor han med sin familie bodde aaret rundt, i 1874 fik kjøpt eiendommen av den daværende eier av gaarden Haslerud. I den herom oprettede kjøpekontrakt, der som nævnt er undertegnet baade av kjøper og sælger, heter det uttrykkelig, at Paul Eriksen tilegner sig jordstykket som sin retmæssige eiendom. At det da har været saavel kjøpers som sælgers mening, at den overdragelse, som fandt sted av jordstykket, var til fuld eiendom, synes litet tvilsomt. At sælgeren i kontrakten forbeholdt sig, som det heter, sæterret til havnegang, findes paa ingen maate at kunne utelukke sætervoldens overdragelse til Paul Eriksen til eiendom. Det er ikke uforenlig med begrepet eiendomsret til sætervolden, at den, som har solgt den, betinger sig adgang til at havne paa den. Og den bruk, som Paul Eriksen gjorde sig av eiendommen, viser ogsaa efter rettens mening, at han ikke sat paa den alene som paa en sæter og drev den som saadan, men at han besat og brukte den med fuld eiendomsret. Det fremgaar av de ved tingsvidnet den 15 mai 1911 avhørte vidners prov, jfr. ogsaa oplysningerne under skjønssaken 4 juli 1913, at Paul Eriksen, der som nævnt hadde bebygget pladsen med uthus og vaaningshus, bodde der hele aaret med sin familie, at han dyrket baade korn og poteter paa pladsen, paa hvilken han holdt 2 à 3 kjør og undertiden ogsaa hest. 1ste vidne under tingsvidnet den 15 mai 1911 har uttrykkelig forklart, at de fremmede kreaturer, som Paul Eriksen hadde paa havn om sommeren, ikke kom ind paa
Side:851
sætervolden, som var omgjærdet av en skigard opsat av Paul Eriksen. Under skjønssaken 4 juli 1913 er ogsaa av skjønsmændene uttrykkelig uttalt, at den søndre og østre del av Morstadsæteren var oparbeidet og for en tid siden benyttet som akerland. Paul Eriksen sat paa Morstadsæteren indtil han som ovenfor anført blev utkastet ved fogedforretning den 22 september 1894. Senere har Morstadsæteren ikke været bebodd til stadighet, men de efterfølgende eiere, dr. Helliesen og indstevnte, har av og til opholdt sig der om sommeren. Naar citantskapet gjør gjældende, at sætervolden indtil den i 1901 blev særskilt skyldsat kun har eksistert som et sæterbruk under gaarden Haslerud, saa motsiges dette av de ovenfor refererte oplysninger om den bruk og benyttelse, som har været gjort av eiendommen siden Paul Eriksen nedsatte sig paa den og fik den overdraget til sig. Med hensyn til spørsmaalet om hvorvidt Morstadsæteren er hævdet til eiendom, er den i 1901 foretagne skylddelingsforretning uten betydning. Og naar Paul Eriksen og hans eftermand har sittet paa eiendommen paa den maate som ovenfor er gjengit fra 1874 eller endog flere aar før den tid og indtil citantskapet optraadte med sin forliksklage, forkyndt den 16 december 1912, sees det ikke andet end at de betingelser, som loven opstiller for at hævde eiendom i almenning, er opfyldt. Det er utvilsomt, at de 30 aar, som N.L. 3-12-2 opstiller for hævd i almenning, ikke behøver at regnes enten fra nogen skylddelingsforretning eller noget adkomstdokument. Det er den blotte besiddelse det her kommer an paa. Og at erhververen i nærværende tilfælde har været i god tro, viser efter rettens mening noksom den mellem ham og sælgeren oprettede kjøpekontrakt av 4 april 1874, som heller ingen tvil efterlater om, hvad meningen med overdragelsen har været. - - -