Rt-1930-1430

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1930-12-16
Publisert:	Rt-1930-1430
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 166/2 s.a.
Parter:	Søndre Aurdals Sparebank (advokat Mauritz) mot 1. Høneoss og Oplands Privatbank, 2. Frk. Magna Dokken, 3. Nils Dokken, 4. Intervenienten Dalengbækkens Interessentskap (advokat Sverre rydz).
Forfatter:	Larssen, Paulsen, Rivertz, Alten, Aars, Bonnevie, Backer
Lovhenvisninger:	Kraftledningsregisterloven (1927) §3

Av namsretten i Valdres sorenskriveri blev den 16 desember 1928 avsagt følgende kjennelse: «Antagelsen av advokat Schrøders bud, stort kr. 220.000, for frk. Magna Dokken, avgitt paa 2nen gangs tvangsauksjon 6 oktober 1928 over eiendommen Dokken, gnr 71, bnr 1, av skyld mark 11,00 i Sør-Aurdal, stadfestes efter alternativ 1».

Denne kjennelse er av Søndre Aurdals Sparebank paaanket til Høiesterett med paastand om, at kjennelsen opheves og banken hos Hønefoss og Oplands Privatbank tilkjennes omkostninger for Høiesterett.

Hønefoss og Oplands Privatbank og Magna Dokken har nedlagt saadan paastand: «At den paaankede kjennelse stadfestes, subsidiært: at antagelsen av det ved auksjonen den 6 oktober 1928 for frk. Dokken avgitte bud, stort kr. 220.000 over eiendommen Dokken, gnr 71, bnr 1, i Sør-Aurdal, av skyld 11,00 mark, stadfestes efter alternativ 2 B. For begge tilfelle paastaaes derhos: at de saksøkte Hønefoss og Oplands Privatbank og frk. Magna Dokken tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett hos Sør-Aurdals Sparebank».

Dalengbækkens Interessentskap har paastaatt den paaankede kjennelse stadfestet og Sør-Aurdals Sparebank tilpliktet at betale saksomkostninger for Høiesterett.

Innstevnte nr. 3, Nils Dokken, som var saks økt under auksjonsforfølgningen, har ikke avgitt møte for Høiesterett.

Med hensyn til sakens sammenbeng henvises til fremstillingen i namsrettens kjennelse. For Høiesterett er fremlagt en del nye dokumenter, hvoriblandt nevnes et kart over Begnadalen, utvisende beliggenheten av de i saken paagjeldende gaarder med ledningsnettets traad, samt utskrift av bevisoptagelse ved Valdres herredsrett den 20 november 1929, hvorunder avhørtes parthaverne i elektrisitetsverket m.fl.

Den ankende part angriper kjennelsen, fordi namsretten har antatt, at Nils Dokkens anpart i Dalengbakkens Interessentskap er at betrakte som fast tilbehør til gaarden Dokken og derfor medinnbefattet ved pantsettelse av denne gaard uten spesielt at være nevnt ved pantsettelsen. Subsidiært hevdes, at auksjonssalget skal fremmes efter alternativ 2 B, idet Hønefoss og Oplands

Side:1431

Privatbank ved salget er forpliktet til at respektere Dalengbækkens Interessentskaps rettigheter over Dokken gaard. Hønefoss Privatbanks subsidiære standpunkt, at den i tilfelle ikke plikter at respektere interessentskapets rettigheter over den pantsatte eiendom er ikke avgjort av namsretten og paastaaes derfor ikke at kunne avgjøres under nærværende ankesak.

Høiesterett kommer til samme resultat som namsretten og kan i det vesentlige tiltre den i namsretens kjennelse gitte begrunnelse. Saavel Øivannet som vannfallet og den til anlegget fornødne grunn tilligger efter de foreliggende oplysninger for den helt overveiende del de eiendommer, for hvilke kraftanlegget utbyggedes (den største del av Øivannet og halvparten av vannfallet tilligger Dokken gaard). Samtlige de til utbygningen utførte anlegg er varig knyttet til grunnen og maa derfor regnes som fast eiendom. Verkets grunn og rettigheter er ikke i pantebøkerne utskilt som særskilt eiendom, - der er overhodet intet tinglyst vedkommende anleggets rettigheter, - likesom man maa gaa ut fra, at verket ikke er begjært registrert i henhold til lov om registrering av elektriske kraftledninger av 1 juli 1927 §3.

Selv om der i stiftelsesoverenskomsten av 26 juni 1912 tales om et interessentskap, synes det utvilsomt at der av stifterne var tilsiktet dannet et direkte sameieforhold med hensyn til verkets eiendommer og rettigheter. Det fremgaar derhos av de prov som blev avgitt under tingsvidnet den 20 november 1929, at det var partenes mening, at nyttiggjørelsen av anlegget var knyttet til driften av de deltagende eiendommer og til disses behov, mens der ikke var adgang for hver enkelt deltager til at selge kraft til andre. I overenskomsten av 1912 sees denne tilsiktede sammenheng mellem anlegget og eiendommenes drift at ha faatt uttrykk derved, at «all fremtidig bruksrett» til vannfallet er overdradd til «et interessentskap, som bestaar av eierne til følgende 5 eiendommer . . . .», mens de daværende eieres navn ikke blev nevnt. For Dokkens vedkommende sees det da ogsaa at være betraktet som det naturlige, at ved salg av eiendommen fra Marit Dokken til sønnen Nils Dokken medfulgte den til gaarden knyttede anpart i verket, uten at nogen særskilt avtale derom kan sees at være truffet. Det maa under disse omstendigheter ansees som naturlig, at denne anpart ogsaa regnes medinnbefattet ved pantsettelsen av eiendommen.

Det er oplyst at parthaverne i fellesskap efter en foretatt utvidelse av verket har bortleiet til andre og brukt til drift av en mølle, tilhørende verket, den kraft, som ikke tiltrengtes til eiendommens bruk. Efter de foreliggende oplysninger herom synes imidlertid driften fremdeles vesentlig at være knyttet til det oprinnelige formaal med verket.

Den omstendighet at Dokkens anpartsrett i verket ikke er tinglyst som heftelse paa de andre eiendommer skjønnes ikke at ha betydning i forholdet mellem de flere panterettigheter i denne eiendom.

Efter resultatet er det unødvendig at drøfte de subsidiære spørsmaal som er reist i anken.

Side:1432

Den ankende part finnes at maatte betale sakens om kostninger for Høiesterett.

Dommer Bonnevie kommer til et annet resultat og skal bemerke: Hvad der i denne sak spørres om er ikke i første rekke, hvad pantobligasjonens debitor og kreditor har ment at innbefatte under pantsettelsen. Her gjelder det hvorvidt der ved pantobligasjonens tinglysning er erhvervet en overfor en godtroende tredjemann fullt rettsbeskyttet panterett, saaledes at denne tredjemanns behørig tinglyste eksekusjon i den omtvistede andelsrett maa respektere pantobligasjonshaverens rett som bedre prioritert.

Svaret maa formentlig helt og holdent avhenge av, hvorvidt den omhandlede andelsrett kan betraktes som en tinglig rett utgjørende en integrerende del av den pantsatte eiendom. At dette siste spørsmaal maa besvares benektende finnes ikke at kunne ansees synderlig tvilsomt. Det maa gjelde hvad enten man betrakter de enkelte interesserte gaardes eiere som direkte sameiere i elektrisitetsverket, eller man betrakter «interessentskapet» som eier av verket og de enkelte gaardeiere som innehavere av intessentrettigheter.

I det foreliggende tilfelle turde den sist nevnte konstruksjon være den riktige. Men det er ikke paakrevet at ta standpunkt i saa henseende, all den stund det ikke vil kunne redde stillingen for pantobligasjonshaveren om man betrakter gaardene eller deres eiere som direkte sameiere i elektrisitetsverket og hvad dertil hører.

Om eierne av to eller flere gaarder enes om i fellesskap at kjøpe for eksempel et særskilt matrikulert fiskevann og avtaler uten at tinglyse noget om det, at sameieretten til enhver tid skal tilligge gaardene og være uadskillelig fra disse, kan dette ikke være tilstrekkelig til i forhold til godtroende tredjemann at gjøre sameieretten til en integrerende del av vedkommende gaard. For at opnaa dette maatte man gjennem skylddeling faa de enkelte sameiedeler særskilt matrikulert og derefter sammenføiet med vedkommende gaarder. Først naar dette var skjedd vilde senere tinglyste pantobligasjoner i gaardene faa panterett - beskyttet mot godtroende tredjemann - ogsaa for sameierettens vedkommende.

Det samme maa gjelde om sameiegjenstanden ikke er en særskilt matrikulert fast eiendom, men for eksempel en tømmerrenne. En slik innretning kan formentlig regnes som fast eiendom eller rettere tilbehør til fast eiendom, og den kan derfor pantsettes efter de for fast eiendom gjeldende regler. Men den maa da betraktes som en del av den faste eiendom som den befinner sig paa. Strekker den sig over en rekke forskjellige faste eiendommer, da maa hver enkelt del av tømmerrennen regnes som en del av den eiendom, som den er bygget paa. Dette fonhindrer visstnok ikke, at det kan foreligge avtaler som medfører, at det er andre gaarder som er de virkelige eiere. Det er jo heller ikke noget i veien for, at en gaard kan eie et hus, som ligger paa naboeiendommens grunn. Men den som vil erhverve rettsbeskyttet pant i en tømmerrenne eller i et hus paa annen eiendoms grunn, han maa da sørge

Side:1433

for at pantobligasjonen tinglyses paa den eiendoms folium, hvor rennen eller huset er, og med underskrift fra den som i pantebøkerne har hjemmel til denne eiendom.

Ut fra disse synspunkter maa det antas, at den i saken om handlede pantobligasjon ikke kan gi rettsbeskyttet pant i elektrisitetsverkets eiendeler eller i andelen i interessentskapet i videre utstrekning enn forsaavidt angaar de deler av elektrisitetsverket som direkte ligger paa den pantsatte eiendoms grunn.

Da det er paa det rene at den i auksjonstilslaget omhandlede andelsrett omfatter andel i alle elektrisitetsverkets eiendeler, altsaa ogsaa de som ligger paa grunn der ikke er pantsatt ved obligasjonen, vil auksjonssalget forsaavidt ikke kunne stadfestes mot protest fra eksekusjonshaveren. Den paaankede kjennelse antas derfor at maatte opheves. Den ankende part finnes at burde tilkjennes saksomkostninger hos motparten for Høiesterett. Herved er intet avgjort om innholdet av den rett som Sør-Aurdals Sparebank iøvrig har opnaadd ved eksekusjonen og spesielt er det et aapent spørsmaal, hvorvidt eksekusjonshaveren til sin fyllestgjørelse kan selge andelsretten med den virkning, at kjøperen kan overføre retten til en gaard, som ikke tidligere har vært med i interessentskapet.

Domsslutning:

Den paaankede kjennelse stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Søndre Aurdals Sparebank innen 2 uker efter dommens forkynnelse til Hønefoss og Optands Privatbank og Magna Dokken kr. 600, samt til Dalengbækkens Interessentskap kr. 300.

Av namsrettens kjennelse:

I henhold til begjæring fra advokat Schrøder paa vegne av Hønefoss og Oplands Privatbank, datert 31 juli 1928. blev der den 6 oktober s.a. avholdt 2nen gangs tvangsauksjon over Nils Olsen Dokkens eiendom Dokken, gnr 71, bnr 1, i Sør-Aurdal; auksjonsgrunnlaget, 6 pantobligasjoner for tilsammen kr. 205.000, omfatter en skyld av mark 11,00. Efter saksøkerens opfatning har han for sine obligasjoner i eiendommen panterett ogsaa i saksøktes 2/11 parter i Dalengbækkens Interessentskap, som paastaas at tilligge eiendommen som saadan og ikke at tilhøre Nils O. Dokken personlig. Eiendommen blev derefter opropt tilsalgs prinsipalt under forutsetning av at nevnte 2/11 parter omfattes av de ved saksøkerens 6 obligasjoner skjedde pantsettelser. Da der har raadet meningsforskjell herom, blev eiendommen ogsaa opropt subsidiært under den forutsetning at andelene i Dalengbækkens Interessentskap ikke kunde betraktes som pantsatt til saksøkeren, og efter to nærmere angitte alternativer, 2 A og B. Efter at de møtende interesserte hadde faatt uttale sig og auksjonsvilkaarene var fastsatt, blev der avgitt følgende bud: Efter alternativ 1 Ole Alfstad jr. kr. 220.500, advokat Schrøder for saksøkeren kr. 220 000; efter alternativ 2 A Ole Alfstad jr. kr. 142.000 og M. E. Stensrud kr. 140.000 og efter alternativ 2 B Ole Alfstad jr. 220.500 og advokat Schrøder for saksøkeren kr. 220.000. - - -

Side:1434

I skrivelse av 15 november d.a. har - - - advokat Schrøder meddelt namnsretten, at frk. Magna Dokken inntrer i det av ham gitte bud, og at sal: søkeren gaar med paa, at dette ansees avgitt paa vegne av frk. Magna Dokken, hvilket er bekreftet i bankens skrivelse av 16 november d.a. Under disse omstendigheter har saksøkeren godtatt advokat Schrøders bud kr. 220.000 som fremkommet for frk. Magna Dokken, og har bedt antagelsen stadfestet av namnsretten, prinsipalt efter alternativ 1 (salg med andelene i Dalengbækkens Interessentskap som tilliggende eiendommen), subsidiært efter alternativ 2 B (salg uten andene, men til gjengjeld ogsaa uten paahefte paa eiendommen av rettigheter for interessentskapet).

De ved auksjonen møtende og de øvrige interesserte blev av namsretten gitt adgang til at uttale sig, underhaanden eller i rettsmøte den 28 november d.a., førenn spørsmaalet om stadfestelse skulde gis efter det ene eller annet alternativ blev avgjort. Mot salg efter alternativ 1 er der fremsatt protest av Søndre Aurdal Sparebank, der har tatt særskilt utlegg i de omstridte 2/11 parter i interessentskapet ved utleggsforretning avholdt 26 mars, tinglyst 14 april 1928 for beregningssum kr. 10.283, av advokat Gude Due paa vegne av en mindre utleggshaver i andelene, samt av Anton Dokken, der er medlem av interessentskapet. - - -

Ved kontrakt av 26 juni 1912 overdrog eieren av Dokken, gnr 71, bnr 1, i Sør-Aurdal, Ole N. Dokken, og eierne av Vestre Piltingsrud skog, gnr 71, bnr 2, i Sør-Aurdal, Harald Hougsrud, Pedor Piltingsrud og Anton N. Dokken, sine fremtidige bruksrettigheter i Dalengbækken i Sør-Aurdal til «et interessentskap, hvis formaal er anlegg av elektrisitetsverk og som bestaar av eierne til følgende 5 eiendommer i Søndre Aurdal herred: 1) Piltingsrud Østre, gnr 70, bnr 1, 2) Heia, gnr 71, bnr 8, 3) Dokken, gnr 71, bnr 1, 4) Tollefsrud Nedre, gnr 72, bnr 3, og 5) Aslaksrud (forhenværende plass under Øvre Tollefsrud, ennu ikke særskilt skyldsatt)». Eiendommen Aslaksrud har senere faatt navnet Veigaard og har gnr 72, bnr 17 og 18.

Paa grunnlag av denne overdragelse blev der saa anlagt et elektrisitetsverk, der kom i drift i 1913. Senere har interessentskapet bygget en mølle paa Øvre Tollefsrud, gnr 72, bnr 1, i Sør-Aurdal, og det bestaar nu foruten av dennes eier, Nils Sætrang - der har 1/11 part i interessentskapet - av eierne av de 5 førnevnte eiendommer, henholdsvis Pedor Piltingsrud, Anton Dokken, Nils 0 Dokken, Erik Holte og Rasmus Piltingsrud, der hver er interessert for 2/11 parter. Interessentskapets kraftstasjon er beliggende i Vestre Piltingsrud skog. Fra kraftstasjonen gaar en fellesledning til et forgreningspunkt, hvorfra ledningen spredes til de forskjellige interessenters eiendommer, der samtlige har sin transformator, hvorfra kraften føres videre til vedkommende interessents eiendom. Den fornødne vannkraft tilveiebringes ved de i kontrakten av 1912 overdratte vannfall i Dalengbækken og ved tilførsel til denne fra Øivannet gjennem en kanal, anlagt i henhold til tillatelse ved erklæring av desember 1914 fra en rekke eiendomsbesittere. Efter hvad der er oplyst ligger heller ikke de utnyttede vannfall paa eiendommen Dokkens grunn. Den ved anlegget utvunne elektriske energi har vært benyttet til at skaffe interessenternes eiendommer lys og kraft til dekning av disses eget behov. Den enkelte interessent har ikke leiet ut til andre hvad han kan ha hatt tilovers av kraft. Interessentskapet har derimot efter særskilt beslutning for felles regning leiet ut foreliggende kraftoverskudd. Likeledes har man efter derom fattet bestemmelse

Side:1435

anlagt den nevnte mølle paa Øvre Tollefsrud og drevet endel formaling der for utenforstaaende for interessentskapets regning. De herved vunne inntekter er anvendt til verkets drift, og interessentene har paa denne maate kunnet faa lys og kraft uten at betale nogen leie herfor. - - -

Nogen skriftlig vedtatt interessentskapskontrakt eksisterer ikke. Interessentskapets medlem ingeniør Erik Holte blev overdratt ledelsen av verket helt fra først av og har senere fungert som interessentskapets formann den hele tid. Noget styre er ikke blitt konstituert, og der har ikke vært avholdt noget valg. Naar saker av særlig betydning har foreligget til behandling, er medlemmene blitt sammenkalt til møter, saaledes f.eks. ved bestemmelse av bortleie av overflødig kraft, da møllen paa Øvre Tollefsrud blev besluttet bygget m.v. - - -

Mellem interessentene selv raader der i hvert fall ikke nu enighet. Interessenten Anton Dokken gjorde paa auksjonen den 6 oktober d.a. gjeldende, at andelene i Dalengbækkens Interessentskap ikke var uløselige knyttet til de enkelte interessenters respektive eiendommer, men kunde utnyttes økonomisk og rettslig til størst mulig fordel for interessenten personlig, saaledes ved bortleie av kraft og ved pantsettelse for sig, en opfatning Anton Dokken uttalte, Interessentskapets medlemmer Pedor Piltingsrud, Rasmus Piltingsrud og Erik Holte har erklært sig uenige med Anton Dokken. - - -

De kreditorer, der har tatt utlegg i Nils Dokkens «2/11 parter i Dalengbækkens elektrisitetsverk og mølle med ledningsnett m.v.», har sluttet sig til Anton Dokkens uttatelelser. - - -

Av de uttrykk, som overdragelseskontrakten av 25 juni 1912 anvender, maa man efter rettens opfatning ha lov til at slutte, at det er for de nevnte faste eiendommer at de omhandlede rettigheter er erhvervet, jfr. dens ord «som bestaar av eierne til følgende 5 eiendommer». Disse ord kan ikke antas at være tilfellig valgt. Og de maa saavidt forstaas tolkes son inneholdende ikke bare interessentenes mening om interessentskapets karakter, men som deres uttrykk for en foreliggende interessentskapsavtale. Det synes ikke at være tvilsomt, at interessentskapets ordning maa være avtalt for de viktigste punkters vedkommende, naar dessuten ytterligere henvises til, at verket har vært drevet i en aarrekke, uten at nogen skriftlig kontrakt har vist sig nødvendig. Et av de viktigste spørsmaal for interessentene maa ha vært, om verket skulde være til forsyning av kraft bare for interessentenes eiendommer, og om andelene i verket skulde kunne disponeres av den enkelte interessent uavhengig av den faste eiendom. Som anført maa formaalet med anlegget ha vært at skaffe de 5 omhandlede eiendommer fornøden elektrisk energi. Nogen nevneverdig utleie til utenforstaaende har saavidt skjønnes ikke kunnet finne sted, og de enkelte interessenter har kun disponert sin kraft paa sin egen eiendom. Saavel interessentenes tanke som de foreliggende faktiske forhold og den stedfunne praksis taler saaledes til fordel for den opfatning, saksøkeren gjør gjeldende, hvorefter andelene i Dalengbækkens Interessentskap baade faktisk og kontraktsmessig maa ansees at være en herlighet til interessentenes faste eiendommer. - - - Retten tilføier ytterligere, at den ikke finner at burde legge nogen avgjørende vekt paa, hvad interessenten Anton Dokken nu har gjort gjeldende om sin avvikende oplatning av saken, idet denne ikke vites fremholdt før nærværende tvist opstod, og Anton Dokken som utleggshaver i en annen interessents andeler i interessentskapet er saavidt direkte

Side:1436

interessert i spørsmaalet, at hans uttalelse ikke kan tas saa meget hensyn til som de i annen retning gaaende uttalelser fra 4 øvrige interessenter.

- - - Retten kan ikke anta, at tinglysning skulde være paakrevet for at interessentskapsandelenes samhørighet med de faste eiendommer skal være sikret i enhver henseende. Er det først saa, at andelene er en herlighet til vedkommende eiendom, hvis behov de har til opgave at tilgodese, og ikke er et løsøreaktivum for interessenten personlig, maa dette forhold respekteres av tredjemann, selv om der ikke er tinglyst noget om det. Retten kan ikke dele den opfatning, at det skulde ansees nødvendig at tinglyse en fast eiendoms rettigheter og herligheter paa dens folium for at avholde eierens personlige kreditorer fra at løsrive dem fra eiendommen.

Det vil efter dette heller ikke kunne tillegges betydning, at saksøkerens obligasjoner ikke uttrykkelig nevner andelene i Dalengbækkens Interessentskap som medinnbefattet i pantsettelsen. En eiendoms herligheter antas, naar intet foreligger i motsatt retning, at medfølge ved pantsettelsen av eiendommen, og dette maa saaledes ansees skjedd i nærværende tilfelle. Den foretatte tinglysning av obligasjonene er derfor gjeldende ogsaa forsaavidt de omfatter andelene, og saksøkerens panterett i disse maa da være fullt rettsbeskyttet. - - -