LE-1989-126
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1989-05-26 |
| Publisert: | LE-1989-00126 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 26. mai 1989 i kjæremålssak nr. 126/89 hl.nr 418/89 |
| Parter: | Den kjærende part: Sverre Juell (Prosessfullmektig: Advokat Per A. Flod, Oslo). Kjæremotpart: 1. Claus Juell 2. Erik Juell (Prosessfullmektig: Advokat Ruth Anker Høyer, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer H. Byrkjeland, formann 2. Lagdommer Sverre Bjørnsen 3. Lagdommer Odd Emil Blomdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197 |
Det ble avsagt slik
Kjennelse:
I forbindelse med arveoppgjør reiste Sverre Juell ved stevning 27. februar 1989 til Asker og Bærum herredsrett søksmål mot sine brødre Claus Juell og Erik Juell med krav om at disse tilpliktes å betale ham kr. 154405,30 samt renter og saksomkostninger. Claus og Erik Juell har ved tilsvar 29. mars 1989 tatt til motmæle og påstått seg frifunnet og krevd saksomkostninger.
Ved tilsvaret ble to bilag til stevningen, bilag 8 og bilag 17, krevd tatt ut av saken etter tvistemålsloven §197, idet de ble hevdet å være utarbeidet i anledning av rettergangen. Begjæringen ble av herredsretten besluttet tatt til følge.
Sverre Juell har ved kjæremål av 13. april 1989 påkjært herredsrettens beslutning og ved sin prosessfullmektig anført:
"Med stevning datert 27. februar 1989 var vedlagt som bilag 8, kopi av et brev fra overlege Kjell Noreik datert 28. juli 1988, og som bilag 17 revisjonsrapport fra firma Ernst & Whinney statsautoriserte revisorer, datert 8. september 1988.
I tilsvar av 29. mars 1989 krevet motpartens prosessfullmektig dokumentene fjernet fra saken da de ble påstått å være stridende mot tvistemålsloven §197.
Ved uformell beslutning og uten at jeg var gitt anledning til å uttale meg i sakens anledning, fjernet dommeren dokumentene i saken og returnerte dem hit.
Denne beslutningen påkjæres da herredsretten har lagt en uriktig forståelse av tvistemålsloven §197 til grunn for sin beslutning.
Tvistemålsloven §197 gjelder utelukkende "utenrettslige forklaringer eller erklæringer" som er innhentet i anledning rettsaken. Høyesterett har i denne forbindelse lagt til grunn at med dette menes at erklæringene eller forklaringene må være innhentet etter at stevning er utarbeidet eller på et tidligere tidspunkt særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål. Jeg viser i denne forbindelse til kjennelser i Høyesterett Kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1971-767 og Rt-1972-831, samt utrykt kjennelse av Høyesteretts Kjæremålsutvalg av 3. februar 1989 (vedlagt).
Begge de nå uttatte dokumenter ble innhentet lenge før forliksklage ble tatt ut. Som tidligere nevnt har dokumentene datoer 28. juli 88 og 8. september 88. Forliksklage i saken ble tatt ut 24. november 1988 og stevning ble innsendt 27. februar 1989. Bare av denne grunn skulle det være klart at dokumentene kan fremlegges i saken.
Bilag 8 gjelder et brev fra en korrespondanse undertegnede har hatt med lege Kjell Noreik. Bakgrunnen for korrespondansen var at jeg ønsket å få et best mulig inntrykk av Sverre Juells situasjon for å vurdere saken og gi min klient best mulig råd i hvordan saken skulle håndteres videre.
Bilag 17 gjelder en revisoruttalelse på regnskapene i Ivar Juell A/S. Rapporten ble bestilt i begynnelsen av juli-måned 1988 også som et ledd i å få en best og bredest mulig oversikt over saken. Når man skal vurdere en sak som den foreliggende, mellom brødre, er det økonomiske aspekt av sentral betydning. Selv om de av motparten foretatt handlinger fremstår som klart urimelige, kvier man seg ufravikelig for å gå til søksmål dersom ikke det omstridte beløp er betydelig. Forut for revisjonsrapporten hadde jeg selv foretatt en vurdering av tvistegjenstandens verdi. Jeg fant det imidlertid tryggest å innhente en utenforstående revisors uttalelse for å kontrollere at mine vurderinger ikke var preget av et for sterkt engasjement for klienten. Dette var bakgrunnen for at jeg ba om en statsautorisert revisors vurdering. Således ga den grunnlag for det råd jeg ga videre til Sverre Juell.
Ingen av de omstridte dokumenter er derimot innhentet med sikte på å brukes i saken. Brevet fra overlege Kjell Nordeik er hverken noen forklaring eller erklæring i tvistemålsloven §197's forstand. Bilag 17's karakter illustreres kanskje godt av siste avsnitt i konklusjonen:
"Vi håper ovenstående nøkterne vurdering kan gi et grunnlag for en videre vurdering av de spørsmål som måtte være til vurdering for Sverre Juell."
Jeg kan ikke se annet enn at det må være åpenbart at begge de omtalte dokumenter faller utenfor Tvistemålsloven §197.
Jeg vil i kjæremålet nedlegge følgende påstand:
1. Asker og Bærum herredsretts beslutning av 4. april 1989 om å utta bilag 8 og bilag 17 til stevningen av dokumentene, oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet.
Nærværende kjæremål i 4 -fire- eksemplarer."
I kjæremålstilsvar av 26. april 1989 har Claus og Erik Juell tatt til motmæle og ved sin prosessfullmektig anført:
"De saksøkte nedlegger påstand om at herredsrettens beslutning om avvisning av bilag 8 og 17 til dok 1, opprettholdes.
Saken ble tatt opp av den kjærende part ved brev av 15. april 1988 til de saksøkte. Det ble holdt et møte mellom partene 26. mai 1988. På dette møte kom man ikke frem til noen form for enighet og det var forøvrig ingen kontakt partene imellom med sikte på eventuelle forliksdrøftelser før etter forliksklagen.
Det har vært helt åpenbart for den kjærende part at ytterligere tiltak i saken måtte skje i form av rettslige skritt. Etter de saksøktes oppfatning er det nettopp dette den kjærende part har forberedt seg på ved innhenting av de fremlagte erklæringer som begge stammer fra tiden etter sammenbruddet på forliksdrøftelsene 15. april 1988. Erklæringene er derfor innhentet i anledning rettergangen, jfr. Alten, kommentarer til Tvistemålsloven §197.
Ved vurderingen av om de aktuelle dokumenter bør tas ut av saken bør også tas særskilt hensyn til dokumentenes karakter. Begge er erklæringer fra personer som opptrer som en slags sakkyndige henholdsvis lege og revisor. Etter de saksøktes oppfatning bør man være spesielt tilbakeholdende med å fremlegge erklæringer av en slik karakter, idet sakkyndiges uttalelser tradisjonelt tillegges stor vekt for domstolene. Særlig betenkelig er det selvsagt når slike uttalelser fremlegges uten at det dokumenteres hvilke spørsmål som er stilt. I brevet fra Kjell Norvik er det referert til et spørsmål stilt av advokat Flod om at den kjærende part "nærmest kunne ha skrevet under hva som helst".
Når den fremlagte kjennelse fra Høyesteretts Kjæremålsutvalg (Lnr. 58 K/1989, j.nr. 307/1988) i premissene viser til at forliksklage var tatt ut, kan dette ikke fortolkes antitetisk. Det avgjørende er hva som må antas å ha vært formålet med innhentingen av erklæringene. Det er åpenbart at desto nærmere man kommer selve prosessen, desto større er sannsynligheten for at man har hatt rettssaken i tankene. At man rent faktisk fremlegger dokumentene er også i seg selv en indikasjon på spørsmålet.
Rt-1987-681 gjelder en erklæring som var avgitt minst 2 år før sak reises, hvorfor den er lite relevant i denne saken.
I Rt-1972-831 sa Høyesterett at tvistemålsloven §197 gjelder erklæringer og forklaringer som er avgitt i anledning rettssaken. Dette ble nærmere presisert følgende: "herunder også forklaringer m.v. som er innhentet på et tidligere tidspunkt særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål".
Det nedlegges slik påstand:
1. Asker og Bærum Herredsretts beslutning av 4. april 1989 om å ta ut bilag 8 og 17 til stevningen, opprettholdes.
2. Den kjærende part betaler omkostningene ved kjæremålet."
Sverre Juell har i prosesskrift av 10. mai 1989 ved sin prosessfullmektig ytterligere anført:
"Jeg viser til tilsvar i kjæremål av 26. april 1989. De faktiske opplysninger i tredje avsnitt i tilsvaret er positivt uriktige. Det ble holdt et møte mellom partene hos advokat Anker Høyer onsdag 15. juni 1988 kl. 14:00. Jeg husker det spesielt godt fordi jeg hadde fødselsdagsselskap for min datter samme dagen og måtte derfor avslutte møte noe før tiden. Det har aldri vært avholdt noe møte mellom partene 26. mai 1988.
Beslutningen om å ta ut forliksklage ble tatt først på høsten 1988. Etter møte 15. juni var jeg nok klar over at det var lite sannsynlig at man kunne få en løsning uten ved rettergang. Håpet var imidlertid fortsatt tilstede. Arbeidet de neste månedene tok sikte på å utrede om søksmål skulle settes i gang. Det er med dette for øye dokumentene er innhentet. De er således ikke innhentet med det for øye å bruke dem i rettsak.
Til motpartens anførsel øverst på side to skal jeg kort bemerke at de saksøkte selvsagt kan provosere fremlagt brevene som danner grunnlag for svarene. Jeg har ingen betenkeligheter med å legge frem disse brevene. Forøvrig viser jeg til det som tidligere er sagt. Påstanden opprettholdes."
Lagmannsretten bemerker:
Etter det opplyste er det uttatte bilag 8 en legeuttalelse av 28. juli 1988 fra overlege Kjell Noreik, og bilag 17 en uttalelse av 8. september 1988 fra revisor Thorbjørn Snevne. Begge erklæringer er avgitt etter anmodning fra saksøkerens prosessfullmektig. Hvorvidt bilagene kan kreves uttatt av saken etter tvistemålsloven §197 beror på om det er tale om dokumenter som er avgitt i anledning av saken.
Sakens parter er livsarvinger etter Ivar Juell som døde 5. juli 1986, og tvisten gjelder arveoppgjør under privat skifte. Det ble i februar 1987 sendt arvemelding til skattefogden, undertegnet av de to saksøkte. Saksøkeren underskrev 10. februar 1987 en erklæring om at han ga avkall på sin tredjedel av kontantbeløpet i boet, under forutsetning av at en kapitalforsikring som arvelater hadde tegnet alene skulle tilfalle ham. I tilslutning til arveavgpllet tilbakebetalte han mottatt 7rveforskudd på kr. 60000,-. 7 2 brev av 15. april 1988 gjorde saksøkeren ved sin advokat henvendelse til de saksøkte og gjorde gjeldende at saksøkeren, som er handicappet og 100 % ufør, ikke forsto rekkevidden av sin erklæring om avkall på arv. Dessuten var han i en pressituasjon. Videre var han ikke gjort kjent med at det var betydelige midler i boet - spesielt aksjer - utover det som fremgikk av arvemeldingen. Booppgjøret ble krevet gjenopptatt. Det heter til slutt i brevet:
"Sverre skulle da tilkomme tilsammen kr. 63000,- som med tillegg av øvrige bo-midler som for Sverres del utgjør ca kr. 60000,-, skulle gi Sverre et samlet bo-oppgjør på ca kr. 123000,-.
Jeg ber Dem vurdere forannevnte og gi beskjed om hvorvidt De vil kunne gå inn på en slik løsning.
Til slutt vil jeg også nevne at Ivar Juells pensjonsydelser fra Livsforsikringsselskapet Hygea ble utbetalt i 3 måneder etter Ivar Juells død. Disse ydelsene skal tilfalle Sverre, uten at han hittil har mottatt dette. Tilsammen utgjør beløpet kr. 13325,70, som med tillegg av renter utgjør i dag ca kr. 16500,-. Jeg ber om at dette beløpet oversendes Sverre med det første.
Forøvrig avventer jeg Deres reaksjon, idet jeg håper at det er mulig at man mellom brødre kan få et så riktig og balansert oppgjør som mulig.
Likelydende brev er sendt Erik Juell og Claus Juell."
Lagmannsretten må etter dette legge til grunn at saksøkeren søkte å oppnå endring av booppgjøret ved forhandlinger med de saksøkte. De to omhandlede erklæringer som ble innhentet synes i første rekke å ha hatt en mulig forhandlingsløsning for øye idet saksøkerens prosessfullmektig ikke oppfattet det slik at forhandlingene var endelig brutt. Erklæringene kan ikke anses innhentet særskilt med sikte på å brukes i en fremtidig sak. Forliksklage ble først uttatt 24. november 1988, d.v.s. flere måneder etter at erklæringene var avgitt. Det vises til Rt-1972-831. Erklæringene finnes etter dette ikke å være avgitt i anledning av saken, og må derfor tillates fremlagt.
Saksomkostningsspørsmålet finnes å burde utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Brev av 28. juli 1988 fra overlege Kjell Noreik og revisjonsrapport av 8. september 1988 fra firma Ernst & Whinney tillates fremlagt i saken.